I et hvitmalt klasserom har noen limt bokstaver av papir ved siden av døren. «Russland – mitt hjemland» står det skrevet. Under disse bokstavene henger et bilde av en tynnhåret liten mann som stirrer faderlig ut på de små. Putin ser deg, og han passer på. Det er viktig, spesielt i disse tider, med spenning og krig… eller, egentlig har man vel ikke lov til å bruke det ordet lenger. Det heter ikke «krig», det heter «fredsbevarende spesialoperasjon». Men akkurat det skal gå greit, for den oppvoksende generasjon har blitt tildelt et spesielt program som skal forklare dem hva slags situasjon de befinner seg i, og hva slags farer som venter dem. Spesielt farlig er et land som heter Ukraina, hvor det foregår et folkemord på et område som egentlig tilhører Russland og hvor man holder på med å utvikle atomvåpen. Dette er del av den nye læreplanen for de minste barna. I tilknytning til opplæringen følger også en advarsel om å unngå visse mennesker. Disse kjennes igjen ved hjelp av plakater der det står: «Nei til krig!» Og dette er åpenbart farlige mennesker. Siden «spesialoperasjonen» begynte har over 6000 slike mennesker blitt tatt hånd om av politiet, ifølge OVD-info.
LES OGSÅ av Torbjørn Monsen: Krigen mot Ukraina — hva har skjedd og hva må gjøres
De litt eldre barna får lære at regimet som har tatt makten i Ukraina hater russere. Grunnen til at de hater russere er at de er fascister. Ikke alle ukrainerne er fascister, men de som styrer landet er det. De har dessuten brukt syv år på å myrde innbyggere i Donetsk og Lugansk bare fordi de snakker russisk. Derfor er det viktig å slå til nå, slik at man kan unngå en veldig stor krig senere. Det jobbes selvfølgelig med saken også utenfor skolen. Forsvarsminister Sergej Sjoigu arbeider for tiden med en internasjonal antifascistisk kongress innenfor rammene til det militær-tekniske forumet «Hær 2022», hvor målet er å kjempe mot den nazistiske ideologien. Her fortelles det at Russland holder på med en spesialoperasjon med dette formålet. Akkurat hvordan klasevåpen i boligområder kan brukes til å forebygge nazisme er uklart, men Bellingcat mener nå at det er dette som skjer, og støtter synspunktet med bildebevis. Man får anta at disse er konstruert i løgnens imperium.
Dette imperiet har mange agenter for tiden. Da det ble klart at lederskapet i Russlands kommunistiske parti støtter president Putins spesialoperasjon var det flere medlemmer som leverte tilbake medlemskortet sitt. Imperialistiske angrepskriger viste seg å være uforenlig med den marxist-leninistiske ideologien som gjorde at de meldte seg inn i utgangspunktet. Noen må ha glemt å forklare dem at det her er snakk om en fredsbevarende spesialoperasjon mot fascister som er ute etter å drepe alle som snakker russisk, og dessuten bor i et land som egentlig ikke eksisterer. Tilsvarende gjelder et økende antall forfattere, idrettsfolk, journalister og til og med forskere. Da er det godt at læreplanen er justert i henhold til verdens nye realiteter, slik at man ikke lenger trenger å gjøre slike feil.
Ideologiske angrep fra løgnens imperium er strengt tatt heller ikke noe helt nytt. Tidligere var det de tradisjonelle familieverdiene man ville bryte ned ved hjelp av outrerte kjønnsrollemønstre. Det var nødvendig med tiltak og året før kuppet på Maidan-plassen ble det iverksatt mottiltak i form av en lov for å skjerme mindreårige (de små må vernes fra ukrainere, krigsmotstandere, homofile og sikkert flere andre grupper). Nå var det riktignok enkelte ildsjeler som tok problemet litt for alvorlig og organiserte lynsjinger og slikt ved hjelp av internett, men det viktigste er å beskytte barna og fjerning av nettsider for dekadent propaganda ble prioritert. LHBT-nettverket fortsetter like fullt sitt arbeid.
Så lenge maktbasen i Kreml er godt beskyttet er det disse mer folkelige bevegelsene som utgjør basen for politisk motstand. Homobevegelsen, miljøbevegelsen, anarkister, den antifascistiske bevegelsen (fiender så lenge de ikke kontrolleres av staten) og diverse ad hoc-grupper (eller terrorister, om du vil) utgjør det progressive Russland, og de finnes der ute. Det relativt store antallet folk som går ut i gatene for å protestere mot den folkerettsstridige angrepskrigen vitner om det. Det hevdes at de utgjør et mindretall, men et mindretall som risikerer å bli avskjediget, pryles av OMON-soldater og sitte lengre tid i russiske fengsler må trolig anses som representanter for en større tendens. Sosiologen Grigorij Judin mener definitivt det. Demonstrantene er ikke redde for sanksjoner. Trolig er det akkurat det de vil ha, som et slags startskudd for endring.
Hannah Arendt mente at det er dette som skiller makt fra vold: Volden virker undertrykkende og isolerende, makten er en manifestasjon av det man kan få til sammen. Putin oppnådde en form for karismatisk makt gjennom Tsjetsjenia-krigene som han senere har bygget videre på, og han har trolig håpet å oppnå noe tilsvarende med denne nye «spesialoperasjonen». I stedet er det det motsatte som skjer. Vennskap og blodsbånd er sterke mellom russere og ukrainere, og hvis noen prøver å tvinge deg til å drepe kameratene dine, da blir du sint. Det kommer også protester mot krigen fra den ortodokse kirken. Et stort antall prester og kirkefedre fra kirken har skrevet et åpent brev der det blant annet står at ingen jordisk makt kan virke som forsikring mot den grusomme dom. I et tradisjonelt religiøst samfunn som det russiske er dette viktig.
Russland er større enn Kreml, og progressiv endring må komme fra folkedypet. Hvis det kan komme en eneste positiv ting ut av det marerittet Putin har stelt i stand i Ukraina, er det en sterkere og mer sammensveiset opposisjon. Dette er ikke verdt ett eneste ukrainsk liv, men jeg mener det er dette vi må satse på. Fra Norges side mener jeg det er en feilslått strategi å sende våpen. Vi burde heller bruke vårt tradisjonelt gode naboskap til å minne russerne om at det finnes en verden utenfor Putins Russland som ikke ønsker å drepe dem. Slik kunne vi også virke som en relativt nøytral arena for samtaler mellom russere og ukrainere og bidra med å hjelpe frem et liv etter krigen.
Hva angår president Putin, burde han ha pensjonert seg lenge før han mistet grepet om virkeligheten. Kanskje sannheten kan sette ham fri?
