John Færseth, du må undersøke! En gjennomgang av Borotba

Foto: Mostafa Abdel Samie

Hva slags organisasjon er Borotba, og hvilken rolle har partiet spilt i Ukraina det siste året.

Aslak Storaker
About Aslak Storaker (18 Articles)
Aslak Storaker er bibliotekar, medlem av Rødts internasjonale utvalg og studieansvarlig for Rødt i Agder.

John Færseth har i en artikkel på Minerva kritisert Radikal Portal for å “gjøre seg til talsmann for den nye og skremmende alliansen som er i ferd med å oppstå blant dem som anser Putin som frelseren fra det amerikanske hegemoniet.” Grunnlaget for kritikken er ikke at Radikal Portal har gitt uttrykk for slike synspunkter (Radikal Portal har tvert imot fordømt russisk innblanding i Ukraina på det sterkeste), men at Radikal Portal i et par artikler har brukt den ukrainske marxistgruppa Borotba som kilde for opplysninger. Den samme kritikken har tidligere blitt presentert på Minerva av Øyvind Strømmen.

Kritikken av artikkelen om Odessa

Færseth har delvis rett i at jeg i en artikkel om mordbrannen i Odessa 9. mai brukte en artikkel fra Borotba som hovedkilde. Dette fordi den var skrevet av et øyenvitne og at Borotba hadde falne ved brannen i fagforeningens hus. Men alle kontroversielle påstander kan dokumenteres eller sannsynliggjøres av andre kilder.

I artikkelen min gjengir jeg øyenvitner fra Borotba som sannhetsvitne på følgende punkter:

1. At pro-regjeringsmarsjen som kom i kamp med anti-maidanfolk i forkant av mordbrannen ikke bare var fredelige demonstranter, men også besto av tilreisende væpna høyreekstremister. I artikkelen bekreftes dette av kilder fra BBC og Kiyv Post.

2. At det var rundt 200 til stedei leiren utenfor fagforeningsbygget og at halvparten av dem var kvinner og eldre. Dette bruker jeg som bevis for at de som blei drept i mordbrannen IKKE (bare) var de samme menneskene som tok initativ til konfrontasjonen med pro-regjeringsmarsjen. Dette sannsynliggjøres i artikkelen av en lenke til ITAR-TASS som hevder at de drepte var mellom 18 og 62 år gamle og av begge kjønn.

Det kan også støttes opp av en artikkel i Kyiv Post gjennom et intervju med den 57 år gamle kvinna Tetiana, som kunne fortelle at det hadde gått rykter om at leiren utenfor fagforeningshuset ville bli angrepet 2. mai, og at mange derfor hadde dratt dit den dagen for å fungere som menneskelige skjold. Det er fullstendig usannsynlig at disse godt voksne kvinnene hadde deltatt i den voldelige konfrontasjonen mellom regjeringsvennlige og -fiendtlige krefter som hadde foregått på en annen kant av byen og for lengst var over da nasjonalistene angrep leiren utenfor Fagforeningens hus. Derfor konkluderer artikkelen med at “Fascistene kan altså ikke påberope seg sjølforsvar. De angrep en fredelig leir.”

3. At de overlevende blei utsatt for vold når de kom ut av bygget, og at et medlem av Borotba blei drept av høyreekstremister som slo og sparka han i hjel på bakken utenfor huset. At vold blei brukt mot overlevende bekreftes i samme artikkel i Kyiv Post, der Tetiana forteller at ho så “folk i m engden som slo og sparka demonstranter som hadde klart å rømme fra bygninga.” At det blei brukt vold mot overlevende bekreftes også av et angivelig øyenvitne og av en en videomontasjefra Russia Today. Det eneste som er kontroversielt her er spørsmålet om noen faktisk blei mishandla til døde, men her skriver faktisk John Færseth sjøl på Minerva at “Et medlem av den prorussiske marxistiske organisasjonen «Borotba» ser også ut til å ha blitt drept av proukrainske demonstranter etter å ha hoppet ut”.

 

Framstiller Radikal Portal voldsmenn som fredelige aktivister?

Når Færseth i kommentarfeltet på Minerva utfordres til å komme med en konkret kritikk av Radikal Portals framstilling av hendelsene i Odessa henviser han til sammenstøtene som skjedde mellom nasjonalister og antimaidan i forkant av massakren: “jeg var rundt i byen like før, så mye av gatekampene og kan si såpass som at det langt fra var fredelige “aktivister” som angrep fotballfansen.” Det blei da heller ikke hevda i artikkelen. Mens de fleste vestlige medier (se f.eks her og her) skreiv at volden oppsto fordi voldelige “pro-russere” angrep en fredelig demonstrasjon, siterte jeg Borotba på at det var regjeringstilhengerne som utløste volden. Men siden dette ikke kunne bekreftes av andre kilder, gikk jeg ikke uten videre god for denne framstillinga, men skriver:

“Det synes klart at det tidligere på dagen oppsto en voldelig konfrontasjon mellom ukrainske nasjonalister og antimaidan-aktivister der det blei løsna skudd fra begge sider… det stemmer at regimemotstandere tok initiativ til en konfrontasjon, men det er ingenting som tyder på at det dreide seg om angrep på en fredelig mønstring og heller ikke sikkert at det var regimemotstanderne som utløste volden… Regimemotstanderne konfronterte sannsynligvis nasjonalistmarsjen fordi de visste at de hadde til hensikt å spre vold og terror.”

Wikipedia henviser til en grundig gjennomgang fra en uavhengig, lokal undersøkelseskomisjon lagt fram 11. juni som langt på vei bekrefter dette. Alexander Tkachev skriver om kampene som foregikk før angepet på teltleiren:

“Kan man si at det som skjedde andre mai var at agressive separatister angrep fredelige fotballsupportere? Nei. Begge sider var forberedt på sammenstøt. Man kan ikke si at den ene sida angrep og den andre forsvarte seg, rollene endra seg i løpet av kampene… Antimaidan kan anklages for å provosere fram en slåsskamp. Men vi må også erkjenne at nasjonalistene med iver og glød kasta seg over denne provokasjonen… Det er et faktum at det første dødsofferet kom fra Euromaidan, og at han antagelig døde atter å ha blitt skutt av noen fra Antimaidan. Men det er også et faktum at Maidantilhengerne fulgte opp med massiv bruk av skytevåpen, og at Antimaidantilhengerne led større tap. Minst tre fra Antimaidan blei drept og mange skada.”

Tkachev legger til at det fortsatt er et ubesvart spørsmål om nasjonalistene hadde planlagt å angripe teltleiren utenfor fagforeningenes hus på forhånd, eller om massakren skjedde som en spontan reaksjon på de voldelige sammenstøtene.

Kritikken av uttalelsen fra Borotba

Den andre artikkelen Færseth kritiserer er en oversettelse av en uttalelse, der Borotba oppfordrer alle sine medlemmer til å gå under jorda, publisert 13. mai. I uttalelsen heter det:

“I Kiev foregikk en ransaking av leiligheten til Borotba-aktivisten Andrew Manchuk. I Kharkov ble Borotbas kontorer okkupert. I Odessa har den lokale Borotbalederen og ordførerkandidaten Alexey Albu, en av de overlevende fra massakren 2. mai, blitt trua med arrestasjon. Ingen av kameratene våre kan føle seg trygge. Mange har forlatt hjembyene sine og gått under jorda.”

Den eneste grunnen jeg kan se til å kritisere dette er om Færseth kan dokumentere at opplysningene om at medlemmer av Borotba blei trakassert er feilaktige. Uttalelsen inneholder ingen oppfordringer til væpna kamp eller noe lignende, avsluttes bare med at regimet, som de omtaler som “Kiev-juntaen”, ikke kommer til å seire til slutt.

Strømmens kritikk går på at Radikal Portal i en artikkel om den nynazistiske Azovbataljonen – som var på to avsnitt og basert på 11 ulike kilder – bruker en artikkel fra Borotba som bevis for at Azovbataljonen bruker Wolfsangelsymbolet til SS-divisjonen “Das Reich” som flagg. At Azov bruker Wolfsangelen som symbol er imidlertid ikke mer kontroversielt enn at den konservative avisa the Telegraph skriver det samme.

Til syvende og sist kommer hverken Færseth eller Strømmen egentlig med noen kritikk av at noe av det Radikal Portal har sitert Borotba på er feilaktig. Kritikken går heller ikke på at Radikal Portal har uttrykt støtte til Borotbas politikk, for det har ingen av skribentene på Radikal Portal gjort på noe tidspunkt. Kritikken går utelukkende på at Borotba har blitt sitert. Da får vi gå videre til å se litt nøyere på Borotba – er de virkelig så avskylige at det er forkastelig å sitere dem?

Er Borotba ei antisemittisk utgruppe?

Færseth skriver at Borotba befinner seg “et sted i det forvirrende feltet der utgrupper fra høyre og venstre for tiden ser ut til å finne hverandre i et felles hat mot USA og Vesten, et ønske om en «multipolar» verden med Russland som den andre polen og – ofte – sterkt antisemittiske konspirasjonsteorier.” Dette framstår som sludder. Det finnes rett og slett ingen holdepunkter for å hevde dette – ihvertfall har ikke Færseth lagt fram noen.

Det er godt mulig dette kan hevdes om det “Progressive Sosialistpartiet i Ukraina” (PSPU), som er ei tvilsom gruppering som støtta både Putin og Janukovitsj. Færseths bevis på at deres “skyld” kan smitte over på Borotba er at Borotba deltok sammen med PSPU og et par andre grupperinger i å markere Oktoberrevolusjonens årsdag i november 2013. Voice of Russia oppgir at de har deltatt i en annen demonstrasjon med dem og en rekke andre partier mot presidentvalget og til støtte for føderalisering i mai i år. Det er altså ikke snakk om at de har deltatt på noen antisemittiske arrangementer eller samarbeid der Borotba slutta seg til deres tvilsomme tankegods. Færseth støtter opp om poenget sitt ved å framheve at representanter fra Borotba har deltatt på møter sammen med Israel Shamir.

Sergej Kirchuk fra Borotba sier om dette i et intervju: “Vi har ingen forbindelser med PSPU… Aktivister fra PSPU kommer noen ganger på møtene våre for å dele matriale, men vi samarbeider ikke med dem på offisiell basis… Jeg har ingen kontakt med Israel Shamir… Hvis noen virkelig er interessert i hva jeg står for politisk kan de spørre meg, så skal jeg svare åpenhjertig.” Ja, kanskje Færseth heller burde gjøre det enn å stemple gruppa med Guilt by association. Hele spikersuppa til Færseth koker ned til at representanter for Borotba har deltatt på noen få møter der det også har deltatt grupperinger med tvilsomme synspunkter. Færseth forsøker ikke engang å påvise at Borotba sjøl har fremma slike synspunkter. Det er det nok gode grunner til.

Borotba har nemlig vært aktive i kampen mot antisemittisme i Ukraina. I desember 2012 var Borotba arrangør av en demonstrasjon mot antisemittisme utenfor det ukrainske justisdepartementet under banneret “Vi er alle jøder”! Et bilde fra demonstrasjonen viser en taler med Borotbaskjerf og jødisk kippa. I en offentlig erklæring fra begynnelsen av juli understreker de at “medlemmer av alle etniske grupper – ukrainere, russere, grekere, armenere, jøder, ungarere, rumenere – tar del i opprøret.” I det nevnte intervjuet sier Kirchuk at “Alle former for antisemittisme, rasisme og sexisme er fullstendig uakseptabelt for oss.”

Til og med anarkistene, som prøver å stemple Borotba som antisemitter på bakgrunn av noen anekdotiske bevis om et enkeltmedlem, som ikke engang er medlem lenger, må motvillig innrømme at “Sant nok, Borotba har aldri framført noen antisemittiske appeller, og har til og med arrangert noen populistiske ‘anti-antisemittiske’ kampanjer”. Og videre: “Det har vært noen antisemittiske bilder på Borotbas offisielle nettside og sosiale nettverkssider. De slettes som regel etter noen hissige kommentarer, men trenden er soleklar.” (min uth.)

Feiden med anarkistene

Når det gjelder den gjensidige fordømmelsen mellom Borotba og noen like små anarkistiske og sosialistiske organisasjoner, anser jeg det først og fremst som sekterisk kjekling som har bakgrunn i at Borotba var motstandere av Maidan, mens de andre støtta Maidan mer eller mindre kritisk. Anklagene fra anarkistene kan leses her og her, mens Borotbas like sekteriske motangrep kan leses her og her. Borotba er i sitt motsvar krystallklare i sin motstand mot Janukovitsj, russisk nasjonalisme og russisk innblanding i konflikten i Ukraina. Borotba har gjentatte ganger sterkt kritisert det ukrainske kommunistpartiet fordi de fungerte som parlamentarisk støtteparti for Janukovitsj. Kritikken til engelske Searchlight ser ut til å bygge på den anarkistiske kritikken, og er blitt svart på av Solidarity with the antifascist resistance in Ukraine her. Når Borotba sjøl eksplisitt fordømmer både Janukovitsj, russisk nasjonalisme og Russlands innblanding i Ukraina, skal man da gå ut ifra at det motsatte er riktig bare fordi deres politiske motstandere påstår det? Radikal Portal har forøvrig aldri tatt stilling i denne konflikten, men har tvert imot også publisert en artikkel av en av venstregruppene som støtta Maidan.

Alle som har vært involvert i sekteriske splittelser mellom små venstregrupper på ideologisk grunnlag, veit at dette ofte tar en hatefull form der personlige og politiske motsetninger blandes sammen. I Ukraina forsterkes dette mange ganger fordi splittelsen i ytterste fall handler om liv og død. En av de ledende anarkistakivistene har f.eks blitt sitert på at “Når vi ser på Odessa i etterkant av anti-terroroperasjonen (regimets navn på krigen mot opprørerne i Donbass, min mrk.) vil vi innse at om en slik liten brann hadde blitt organisert i administrasjonsbygninga i Donetsk i tide, ville det ikke ha blitt betrakta som noe stort tap.” Borotba hadde som nevnt medlemmer som blei brent og/eller slått ihjel under brannen i Odessa.

Kritikken av Borotba i Tyskland

Færseth trekker fram at Borotbamedlemmet Sergej Kirchuk, som bor i eksil i Tyskland, i slutten av juni skulle være med å lansere ei bok som skulle avdekke naziforbindelsene til det nye regimet i Ukraina. Kort tid før boklanseringa blei det imidlertid avslørt at forfatterne av boka hadde tilknytning til russiske høyreekstemister, noe som førte til at lanseringa blei avlyst og at arrangørene tok sterk avstand fra de to forfatterne. Men arrangørene skriver samme sted at

“Sergej fra Borotba har møtt forfatterne personlig, og holdt dem for velinformerte borgere som hadde skrevet en spennende bok. Han fikk ikke inntrykk av at de var hverken nasjonalistiske eller rasistiske… Jeg har lest halve boka og kan bare si at den samsvarer med det jeg har lest andre steder, og at boka ikke ser ut til å innta nasjonalistiske posisjoner og tolkninger.”

Kirchuk sjøl sier i et intervju om saken at “Når jeg mottok brevet med beskyldningene om at de hadde ei nazistisk fortid, avlyste jeg bokpresentasjonen… Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke undersøkte fortida til forfatterne. Det var min feil, men jeg forventa ikke noe sånt. Jeg har ikke lenger noe å gjøre med bokpresentasjonen.”

Noen tyske venstreorienterte mente det ikke var troverdig at Kirchuk ikke skulle kjenne til bakgrunnen til forfatterne, og trakk samtidig fram kritikken fra de ukrainske anarkistene om at Borotba skulle være “sexistiske, homofobe og antisemittiske”. Kritikken førte til at Die Linkeavlyste to arrangementer der Kirchuk skulle innlede i Hamburg og Kiel i begynnelsen av juli.

Die Linke, som vi må gå ut fra har tatt dette på største alvor, ser likevel ut til å ha landa på at beskyldningene mot Borotba var uriktige. Ihvertfall holdt selvsamme Kirchuk ei lengre innledning om situasjonen i Ukraina for det Europeiske Venstrepartiet i Berlin i slutten av juli og leda et annet møte om Ukraina for Die Linke i Bremen i slutten av oktober. Die Linke i Bremen kommenterte i den forbindelse anklagene mot Borotba slik:

“I forkant av dette arrangementet har det vært betydelige diskusjoner om Sergej Kirchuk og hans organisasjon Borotba… Det er tydelig at anklagene både i Ukraina og i Tyskland blir framlagt på grunnlag av en sammenkobling av gamle antikommunistiske synspunkter og medias russofobi… Vi anser denne “kritikken” for å være fullstendig ubegrunna og tolker den som en rein polemikk fra bestemte interessegrupper som Die Linke ikke må la seg lure av. Særlig fordi kamerat Kirchuk på troverdig vis har benekta og tilbakevist disse påstandene.”

Færseth skriver på Minerva om boka som utløste kritikken, at den “beskylder Svoboda for å være finansiert av jødisk kapital, og mener Hitler var det samme.” Det er sikkert riktig, spørsmålet er da om Kirchuk hadde lest boka uten å legge merke til de antisemittiske tendensene, eller om han hadde forstått dem og ga dem tommelen opp. Det siste virker tvilsomt med tanke på at han umiddelbart trakk seg fra alt som hadde med boka å gjøre etter det blei klart at forfatterne var høyreeksteme. Om Kirchuk i virkeligheten er en “reaksjonær som har ikledd seg Marx sin frakk”, så hadde jo dette blitt avslørt før eller seinere uansett, så snart boka blei lest av andre venstreorienterte.

Er Borotba tilhengere av Putins Russland?

Borotba har aldri gitt uttrykk for støtte til Putin. I den grad Borotba har uttalt seg om russisk politikk er det ved at de har støtta sitt russiske søsterparti Venstrefronten mot forfølgelse fra russiske myndigheter. Borotbas Sergej Shapinov sier at han flytta fra Russland til Ukraina i 2005 for å komme vekk fra undertrykkinga av russiske venstrebevegelser. I et nylig intervju sier Shapinov at “Russland er ikke et sosialistisk land, det er ikke en gang et demokratisk land. Russland prøver å bruke [opprørsbevegelsen i Donetsk og Lugansk] til sine egne formål. Russland forsøker også å pådytte bevegelsen ideologiske synspunkter som er ufarlige for kapitalismen, for eksempel ortodoks religion og russisk nasjonalisme.” Beviset Færseth legger fram for at Borotba er Putintilhengere er reint anekdotisk – ett bilde av én person med ett flagg.

Når det gjelder påstandene om at den lokale borotbalederen Aleksej Albu skal ha uttrykt ønske om at russiske soldater skulle innta Odessa, ser dette ut til å stamme fra denne lekka personlige eposten, som åpenbart er lagt ut på nettet for å sverte Borotba, og konteksten setninga befant seg i er fjerna. Færseth trekker den løsrevne uttalelsen enda lenger enn det er grunnlag for. Albu skriver: “Hvis russiske tropper skulle gå inn i Odessaregionen kunne vi puste roligere.” (Kanskje ikke en helt urimelig påstand med tanke på det som skjedde i Odessa 2. mai?) Albu fortsetter: “Selvfølgelig – kapitalisme er dårlig og russisk kapitalisme er ikke noe unntak. Jeg driver ikke støttekampanje for Russland, men jeg anser ikke russiske soldater som fiender. Men banderaene (de ukrainske nasjonalistene) – de anser jeg virkelig som fiender!” (min uth.)

 

Storminga av administrasjonsbygg i Kharkov

 

Påstanden om at Borotba skal ha forsøkt å opprette en separatistrepublikk ved å storme et administrasjonsbygg i Kharkov har så vidt jeg kan skjønne Færseth henta fra de ukrainske anarkistene her. (Han kildebelegger ikke påstanden sjøl, heller ikke når han blir spurt etter kilde i kommentarfeltet på Minerva.) Wikipedias oppslag om Borotba bruker mye plass på aktiviteten deres i Kharkov uten å nevne det. Det virker som Færseth har misforstått situasjonen, det som i realiteten ser ut til å ha skjedd er at Borotba sammen med bl.a. russiske nasjonalister jagde ut Maidanaktivister, deriblant både anarkister og Høyre sektor-folk, fra administrasjonsbygget i Kharkov 1. mars. Det var altså forsvar av administrasjonsbygget mot å bli okkupert, ikke omvendt. Et tysk øyenvitne forteller at folk som demonstrerte mot den nye regjeringa i ukene etter blei angrepet av utenbys fascistiske bøller fra Høyre sektor to ganger, som resulterte i at tre av demonstrantene blei drept. Han kan også fortelle at kravene i Kharkov gikk på folkeavstemninger om større autonomi, og at Borotba aldri deltok når resten av demonstrantene ropte “Russland, Russland”.

 

Det stemmer at det blei gjort forsøk på å storme administrasjonsbygget 7. april, men jeg har ikke sett noen beviser for at Borotba skal ha deltatt. At administrasjonsbygg blei okkupert over store deler av Sørøst-Ukraina etter Maidan er ellers ikke så merkelig, det var nøyaktig det samme som tidligere hadde blitt gjort av tilhengerne av Maidan i Kiev og store deler av Vest-Ukraina. På dette tidspunktet var det også uklart hva opprettelsen av disse “folkerepublikkene” egentlig var ment å innebære. I en artikkel som beskriver kampene om administrasjonsbygget i Kharkov 1. mars støtter Bortoba opprettelsen av en slik republikk i Odessa – men da som en autonom republikk innenfor Ukraina. Dette gjentas i en annen artikkel fra samme periode der kravet er folkeavstemninger om føderalisering og regional autonomi for regionene i Sørøst-Ukraina – separatisme avvises eksplisitt. Så seint som ved folkeavstemningene om “folkerepublikkene” Donetsk og Lugansk 11. mai, var det usikkert også for tilhengerne av bevegelsen om målet var autonomi, uavhengighet eller å bli en del av den russiske føderasjonen.

Berettiga kritikk av Borotba

Det er imidlertid en del ting Færseth nevner som det er god grunn til å ta avstand fra Borotba for, samarbeidskomiteen for å “frigjøre Odessa” der det deltar høyreekstremister og det stadig mer militariserte forsvaret for “Folkerepublikkene” Donetsk og Lugansk, som hos Borotba har gått fra en idé om at dette er sosiale bevegelser for større sjølstyre og sosial rettferdighet, til å faktiskstøtte opp om det som en uavhengighetskrig, og i sin drøyeste form har gitt seg utslag i ei oppfordring til å danne “bygeriljaceller” i Lviv og Kiev. I en kommentar fra 19. juni til Minskdeklarasjonen for fred, skriver Borotba til og med at “det russiske regimet burde ikke bli kritisert for intervensjon, men for non-intervensjon, på grensa til forræderi”.

Men jeg har fulgt Borotbas engelskspråklige nettside siden februar, og alt dette er ting som har skjedd etter at artiklene Færseth kritiserer blei publisert, særlig som en reaksjon på sjokket over massedrapene i Odessa 2. mai. Derfor blir kritikken til Færseth helt urimelig, nærmest uanstendig og absurd. Radikal Portal kritiseres for å ha sitert Borotba fordi Borotba gikk inn i noen skitne politiske allianser etter at artiklene blei skrevet. Faktisk er det et halvt år siden nevnte artikler blei publisert. Når Radikal Portal ikke har brukt Borotba som kilde etter dette har det nok i stor grad sammenheng med denne negative utviklinga.

Tvilsomme taktiske allianser

Det må likevel klargjøres at denne alliansebygginga ikke gir noen grunn til å mistro Borotba for ikke å være ekte venstreorienterte. Bevegelsen har gjentatte ganger understreka at denne alliansen er taktisk. I den lekka eposten fra Aleksej Albu som blei referert til tidligere, heter det for eksempel:

“Ikke alle som protesterer er russiske nasjonalister. Og de russiske nasjonalistene har ikke fullstendig innflytelse over massene. Vi må slåss for massene, sjøl om vi må delta sammen med [de russiske nasjonalistene] på et møte.”

Om alliansen de inngikk med bl.a. en representant for nazistiske “Slavisk union” for å “frigjøre Odessa” heter det at:

“Organiseringen vår inkluderer mennesker med ulike politiske synspunkter… Så lenge vi ikke har oppnådd selvbestemmelse og etablering av folkemakt i Odessa-regionen, legger vi til side alle politiske forskjeller og gjensidig kritikk som kan hindre oss i å jobbe sammen mot et felles mål.”

Når det gjelder støtten til “Folkerepublikkene” Donetsk og Lugansk har Borotba tolka dette som et hovedsaklig sosialøkonomisk opprør, og de har konsekvent tatt avstand fra rasisme og nasjonalisme i Donetsk og Lugansk, og advart mot at russisk sjåvinisme skal erstatte ukrainsk sjåvinisme. For eksempel har Borotba tatt avstand fra at den russiskortodokse kirka skal få status som statskirke i Donetsk, funnet det viktig å understreke at homofili ikke skal forbys i Lugansk, og kritisert det nylige valget i Donetsk og Lugansk for å “avsløre at den opprinnelige demokratiske, antioligarkiske og antifascistiske karakteren til opprøret i Donbass er trua.”

I et uvanlig åpenhjertig innlegg publisert rundt månedsskiftet juli/august skriver Viktor Shapinov om denne alliansen:

“Vi blir ofte spurt: Borotba, hvorfor støtter dere anti-Maidanbevegelsen der det deltar ortodokse og russiske nasjonalister, etc. For å besvare dette spørsmålet er det mulig å gjøre en klasseanalyse av Maidan og Anti-Maidan, for å se hvilken side oligarkene og imperialistene støtter opp om. Men det finnes et enklere og mer banalt svar: Maidanfolkene vil drepe meg og mine kamerater. Anti-maidanfolkene ønsker ikke å drepe oss. Og til anarkistene i Kiev, hvis jeg var dere ville jeg satt meg ned og tenke hardt over hvorfor nazister som oppfordrer til massaskre på venstreorienterte, mener dere er den eneste venstregrupperinga som støtter Ukraina.”

Shapinov konkretiserer påstandenen ved å vise til drapene på kommunistene Sergej Dolgov og Vyacheslav Kovshun, kidnappinga av kommunisten Sergej Filindash og ei oppfordring fra en kommandant i den nazistiske Azovbataljonen (som er en del av den ukrainske nasjonalgarden) om å “feie vekk” kommunister og venstreorienterte som han omtaler som “degenererte utskudd”.

 

Et annet sted skriver Aleksej Albu noe tilsvarende:

“Mange venstreorienterte kritiserer de unge folkerepublikkene fordi de ikke stemmer overens med standpunktene til Marx og andre venstreklassikere. Ja, det stemmer… [Men] de unge republikkene kan ikke bli overlatt til seg sjøl uten venstreorienterte ledere som klart og tydelig kan forklare dem at ideene om internasjonalisme er bedre enn nasjonalisme, at sekulære ideer er bedre enn klerikale, at kollektivt eierskap er bedre enn privat eiendom og frie markeder… Det gamle Ukraina blei brent ned i Fagforeningenenes hus i Odessa, bomba i stykker i Slavjansk og voldtatt av nynazister på Maidan.

Både russisk og ukrainsk nasjonalisme må bekjempes

Jeg mener fortsatt at det ikke trenger å være noe problem å bruke Borotba som kilde om situasjoner der de har førstehåndskunnskap. Men det er åpenbart at bevegelsen med sitt taktiske samarbeid med prorussiske nasjonalister og (kritiske, men konsekvente) forsvar for utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk har bevega seg i en veldig negativ retning. En løsning av problemene i Ukraina betinger at splittelsen mellom øst og vest overvinnes. Ved å inngå i en taktisk allianse med brune krefter i de østlige delene av Ukraina har Borotba i det siste gjort seg til en del av problemet heller enn en del av løsninga. Ingen av skribentene på Radikal Portal har da heller noen gang vært i nærheten av å uttrykke støtte til Borotba i så henseende, eller på noe tidspunkt gått god for Borotbas generelle politiske linje.

Det må likevel understrekes at Bortobas utvikling ikke har foregått i et vakum, men i en situasjon der militante høyreekstremister har gjennomført utstrakte voldelige angrep mot venstreorienterte regjeringsmotstandere i Ukraina. Startskuddet gikk da UKPs hovedkontorer i Kiev umiddelbart etter Maidan-kuppet blei okkupert og seinere påtent av den fascistiske militsen C14, som er knytta til regjeringspartiet Svoboda. Det har kulminert med at Kommunistpartiets folkevalgte gruppe i parlamentet blei tvangsoppløst og partiet forsøkt forbudt. Det er påfallende at Minerva helt har unnlatt å kritisere dette, og ikke engang nevner det som kontekst for den negative utviklinga av politikken til Borotba.

Som vist i en Jevnt løp mellom ‘Krigspartiet’ og ‘Fredspartiet’ i Ukraina på Radikal Portal foregår det et svært nært samarbeid mellom ukrainske høyreekstremister og Ukrainas statsminister Jatsenjuks parti Folkefronten. Denne alliansen har både gitt seg utslag i at de har regjert sammen med fascister fra det høyreekstreme partiet Svoboda, som den jødiske verdenskongressen har fordømt for å være nynazistisk og som Europaparlamentet i 2012 oppfordra alle demokratiske krefter til å avstå fra å samarbeide med, og i at nazister fra Azovbataljonen sitter i partiets militære råd og er blitt utnevnt til øverstkommanderende for politistyrkene i Kiev. Om Færseth virkelig mener at det er kritikkverdig å sitere personer og bevegelser som samarbeider med høyreekstreme nasjonalister, skulle en tro han ville ha kommet med krass kritikk av alle norske medier som ukritisk har sitert statsminister Jatsenjuk for å forklare utviklinga i Ukraina. Alikevel prioriterer han å kritisere Radikal Portal for å ha sitert den lille sosialistgruppa Borotba for et halvt år siden. Mon tro hvorfor?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 Comments on John Færseth, du må undersøke! En gjennomgang av Borotba

  1. 1pling // at //

    Veldig konkret og bra tilsvar.
    Det er helt legitimt å bruke Borotba som en av sine kilder samtidig som en selvsagt må passe seg å omfavne politikken til en slik organisasjon som sikkert både har gjort feil og kommer til å gjøre feil – uten at jeg har så mye kunnskap omkring dette.

    Jeg stoler på Aslak Storakers vurderinger og kritikken han også fremmer og kan ikke ut i fra mitt kjennskap til situasjonen annet enn å ta klar avstand fra John Færseths brunskvetting, som i tillegg manglet dokumentasjon.

    Men er det noen som tror at John Færseth kommer til å gi et ordentlig tilsvar til kritikken han har mottatt? Dessverre har jeg ingen tro på det, har begynt å kjenne lusa på gangen.

  2. Radikalisator // at //

    John Færseth tar aldri feil. Og han er svigermors drøm og Norges mest politisk korrekte person. Og medlem i det okkulte selskapet Ordo Templi Orientis – og mottok en ærespris fra den jødiske frimurerorganisasjonen B’nai B’rith for sitt gode arbeide.

Comments are closed.