Bærekraftige velferdstjenester – for mennesker, ikke markedet

Helsepersonell som snakker med pasient. Illustrasjonsfoto: U.S. Embassy Panama under lisens (CC BY-ND 2.0)

Er det bærekraftig å la hjelpetrengende gamle neddopes og ligge timevis i våte bleier? Er det bærekraftig å la være å ansette fagfolk fordi det skal spares penger?

Anne Merete Hage
About Anne Merete Hage (3 Articles)
Anne Merete Hage er sykepleier, hovedfag i helsevitenskap og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen.

Norske velferdstjenester er goder for den norske befolkning. Når vi har meninger og bekymringer vedrørende disse tjenestene er det naturlig, og berettiget. For det er våre goder, som statsborgere og skattebetalere, i Norge. 

Ofte oppleves det nå som hensiktsløst å si ifra. På små arenaer, som arbeidsplassen, eller i større sammenhenger, som opp mot politikere og byråkrati på nasjonalt nivå.

Motstand, kritikk og alternative løsninger blir tiet i hjel. Eventuelt så blir individer som fremmer kritiske røster, utsatt for hets som kan ødelegge den lille kvinne eller mann. 

LES OGSÅ av Anne Merete Hage: Norsk helsevesen er preget av mistillit og umyndiggjøring

Som medlemmer i organisasjoner som kjemper for forbedringer og endringer på ulike felt i velferdsstaten Norge, har vi engasjement. Vi skriver kronikker og bidrar med tid og krefter, for å foreslå bedre forvaltning av fellesskapets ressurser. Men min påstand er at det i liten grad gir resultater. 

Det er bare unntaksvis at en direktør – som Hege Gjessing i sykehuset Østfold – sier at her ble det gjort feil, vi skulle hørt på de ansatte.

Med den nyliberalistiske ideologien som i dag er gjennomgående i norsk forvaltning, er verken kritiske eller andre røster enn maktens interessante. Med nyliberalisme mener jeg her definisjonen fra Store Norske Leksikon: Markedsøkonomiske prinsipper er de eneste samfunnet skal styres etter.

Linn Stalsberg sier i Morgenbladet, den 28.august i år, at nyliberalismen sin seier er at den har etablert seg som sunn fornuft. Jeg er enig med henne, og mener at dette er det skumleste med nyliberalismen. Det er derfor essensielt å rette fokus og kritiske spørsmål mot denne siden av nyliberalistisk forståelse og tenkning. Er markedet alltid det beste til å ordne opp, uten at vi tar styringsgrep? Slik vi ser det i konklusjonen fra granskingsutvalget for NAV-skandalen?

Systemet har sviktet og det i så mange ledd at det ikke er mulig å plassere ansvar. 

Når man utnevnes til statsråd, eller blir ansatt som direktør for et offentlig tjenesteområde, får man ikke da også ansvar for at tjenesten følger vedtatte lover og regler?

LES OGSÅ: Fra effektivisering til elendighet — når helsevesenet går på sparebluss

Siden Brundtlandkommisjonen i 1987 la fram sin rapport om miljø og utvikling, har begrepet bærekraftig utvikling både blitt mye brukt, og misbrukt. Begrepet har fortsatt en kjent klang, men nå benyttes det ofte for å begrunne at økonomi må styre tankegangen vår. I Norge har vi, som et eksempel, fått Helseforetakene, som først og fremst skal sørge for god økonomi i helseregionene. 

Men hva er bærekraftig utvikling?

Et utsagn jeg tror de fleste har hørt, er at den økende andel eldre i befolkningen vil ta knekken på norsk økonomi. Vi må forberede oss på denne utfordringen. Den eldre befolkning må ikke ødelegge for våre barn og barnebarn sine muligheter til å leve med de samme velferdsgodene som i dag?

Men er det bærekraftig utvikling for Norge som samfunn, å la hjelpetrengende gamle neddopes, og ligge alene, timevis i våte bleier, fordi det skal spares penger? 

Er det bærekraftig å la være å ansette fagfolk som kan vurdere og iverksette gode tiltak til hvert enkelt sykt menneske, uavhengig av alder? 

Er det bærekraftig utvikling å fortsette å jobbe for et nytt sykehus på Gaustad, når fagfolk på Ullevål, og andre sykehus i Norge, mener at dette er faglig uforsvarlig? Dette er et særlig relevant spørsmål med tanke på direktør Gjessings uttalelse.

Gir det bærekraftig utvikling å bruke penger på kjøp av private konsulenttjenester for å skape pakkeforløp med generalisert pleie og medisinsk behandling? 

Er det bærekraftig utvikling å betale høye lønninger og etterlønn til direktører som hevdes å være dyktigere enn andre, slik Anne Kari Lande Hasle hevdet i TV-programmet «Sånn er Norge» forleden? 

Er det bærekraftig utvikling for Norge når syke mennesker blir stadig sykere i påvente av behandling under datasystemet til NAV?

Listen kan gjøres mye lengre.

Fordi fagfolk kan sitt fag, og utfører sitt fag der mennesker med behov for faglig kompetanse finnes, har de kunnskap om hva som trengs. Fagfolk har kunnskap om syke, og om svake menneskers behov. Fagfolk har kompetanse til å finne gode tiltak, basert på individuelle kartlegginger. For mennesker er mennesker, men også individer, og ikke biler. Private konsulenttjenesters generelle tiltak, for å effektivisere, tar ikke høyde for individualiseringen i menneskene.

Jeg kjenner helsetjenesten best. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke ser de samme tendenser i mange sektorer i dagens norske samfunn. Jeg kan nevne NAV, politi, post, skole, jernbane, kraftproduksjon og vindmøller osv. Våre velferdstjenester raseres.

Geir Åsen, historiker i moderne politisk historie og ideologi, skrev i Dagbladet i desember 2019, at mangt tyder på at vi i dag har et oligarki, altså et fåmannsvelde, mer enn et demokrati. Ser vi her på de mange saker med nybygg av sykehus, som til eksempel flytting av Oslo-sykehusene til Gaustad, så får Åsen sitt innlegg relevans.

Det er grunn til å stille spørsmål om hvor vårt demokrati i dag befinner seg?

Jeg håper stortingsvalgkampen i 2021 vil stille politikerne spørsmål om hva de ulike partier mener er bærekraftig utvikling? Vi må selvsagt forholde oss til økonomisk forsvarlige rammer, men er det økonomi, eller er det mennesker, som primært skaper bærekraftig utvikling?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned