Jeg ønsker debatt, opprør og endring i sykehuspolitikken. Jeg vil at Jens Stoltenberg skal tvinges til å snu i sykehusreformen sin.
Feil medisin – Historien om Norges største sykehusskandale, Are Saastad, Kagge Forlag, 2013
I boka Feil medisin – Historien om Norges største sykehusskandale skriver Are Saastad, tidligere leder av Gaustadklubben og Fagforbundet Aker universitetssykehus, om hvordan både helseforetakmodellen og omorganiseringa av sykehusene i Oslo har vært til skade for pasientene. Saastad beskriver en utvikling hvor bunnlinjetenkinga og økonomifokuset i sykehusene har ført til disiplinering av mange tillitsvalgte og overkjøring av fagfolk.
Hva handler boka om?
Om noe av det viktigste som skjer for tida: Hvordan velferdsstaten er i ferd med å ødelegges fra innsiden. Jeg avslører hvordan velferdsstatens kronjuvel, et av verdens beste sykehusvesen, dag for dag blir gjort til et eksperiment for en markedsbasert styringsform. Aller verst er det nok på sykehusene i Oslo-området, som jeg forteller fra, i form av den skandaløse sammenslåingen av Aker, Ullevål og Rikshospitalet, overføringen av 160 000 mennesker til Ahus og nedlegginga av Aker sykehus. Men vi ser samme utvikling over hele landet. Bokas historier fra de lukkede rommene i helseforetakene, vil nok overraske og skremme mange. Resultatene er ødeleggende og vil kunne ramme alle og enhver den dagen du blir pasient.
Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
At det ikke er for seint å snu denne utviklinga. Men da må det reageres raskt. Bemerkelsesverdig nok er det ikke først og fremst den erklærte høyresida som er faren, det er sosialdemokratiets ledelse som har innført en styring de ikke er villig til å endre på. Sammen med medløpere i SV, Sp og ikke minst i LO forhindrer denne lille makteliten debatt, og derved også mulighet for endring. Jeg tror dette gjennomskues av vanlige folk. Ikke minst gjennomskuer så å si alle de ansatte og svært mange av pasientene på sykehusene det. Hvorfor skal de stemme på regjeringspartier som ødelegger helsevesenet? Slik legger den såkalte venstresida landet åpent for et Høyre/Frp-styre etter årets Stortingsvalg.
Hvordan forteller du det?
Jeg avslører hva som har foregått innad i sykehusene de siste 11 årene, etter at Stoltenbergs første regjering tvang gjennom foretaksorganiseringa av sykehusene, den såkalte sykehusreformen. Denne var en ren avskrift av Tony Blairs mislykkede og markedsbaserte sykehuspolitikk i Storbritannia, organisert etter prinsippene i New Public Management. Modellen var allerede på dette tidspunktet avslørt i flere land. Jeg forteller fra styrerommene, fra prosjektgruppene, fra ansettelsesintervjuene til lederstillingene, fra møter med sentrale politikere og fra stadige kamper mot et forstokket pampevelde i mitt eget forbund, Fagforbundet. Jeg viser hvordan Jan Davidsen mest av alt har vært opptatt av å hindre lokalt engasjement. I dag er Davidsen blitt en ren garantist for Stoltenbergs høyreorienterte sykehuspolitikk.
Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
Fordi jeg følte det som min fordømte plikt å fortelle det jeg visste. Jeg ville skrive en uskrevet, svært lite kjent og illeluktende historie, så å si. Jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv om jeg ikke sa fra om alt det skammelige jeg har opplevd.
Hva har du selv lært underveis?
Jeg har mistet svært mange illusjoner, ikke minst til den såkalte venstresida. For meg betyr velferdsstaten det avgjørende skillet mellom et levelig samfunn og barbariet. Store deler av venstresida heier i praksis i dag på krefter som fremmer barbari. Dette inkluderer store deler av fagbevegelsen, og det er skremmende med denne historien. Fagbevegelsen har en ufattelig viktig rolle i samfunnet. I dag sviktes denne rollen, særlig av LO.
Hvilke temaer utelot du?
Jeg har latt være å karakterisere folk. I stedet har jeg simpelthen fortalt hva de har gjort. Jeg tror for øvrig det er langt mer effektivt. Jeg har heller ikke fortalt svært mye fra min egen og min fagforenings relativt traumatiske opplevelser. Ikke nødvendigvis fordi det ikke ville være interessant, men fordi det rett og slett er så ille at mange ville trodd jeg bare diktet det opp. Jeg vil jo bli lest.
Er det noen andre som har greie på bokas tematikk?
Svært mange har delvis eller ganske god innsikt i disse temaene. Problemet er at mange av dem selv enten sitter fast i systemet eller kanskje selv nå nyter godt av det. Derfor tør de ikke eller ønsker de ikke lenger å opponere. Andre er så skada av å ha sagt fra, at de ikke lenger har ork. Jeg tror jeg likevel vil hevde at få har så omfattende og sammenhengende innsikt som jeg. Jeg har jobba på sykehus i 35 år, og vært tillitsvalgt på sykehusnivå i 30 av dem. Jeg er stolt av å ha klart å fullføre, og tro meg – det har ikke vært smertefritt. Jeg mener jeg også har klart å dokumentere påstandene mine. Boka har et omfattende noteapparat.
Nevn en annen faglitterær bok/debattbok som du vil framheve.
Da vil jeg gjerne nevne boka Helse i hver dråpe av idéhistorikeren Trond Berg Eriksen. Den er riktignok ikke er særlig ny, men Berg Eriksen viser på en fin måte hvor viktig det helhetlige menneskesynet er i helsetjenesten, og viser til legekunstens far, grekeren Hippokrates. Fordi jeg kommer fra psykiatrien, mener jeg Trond Berg Eriksen har rett når han sier at psykiatrien – trass sine mangler – i størst grad har potensial til å forene sinn og kropp, psyke og soma, i sin tenkning. Jeg er redd det aller meste nå dreier seg om penger, effektivitet og lønnsomhet – også i psykiatrien. Vi er i ferd med å miste oss selv.
Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Hippokrates.
Hvilke endringer i samfunnet håper du at boka kan bidra til?
Jeg er helt klar på dette: Jeg ønsker debatt, opprør og endring i sykehuspolitikken. Jeg vil at Jens Stoltenberg tvinges til å snu sykehusreformen sin. Jeg vet at grunnlaget for et slikt opprør er der. Ferske undersøkelser viser at blant de sentrale fagfolkene i Oslo universitetssykehus, er det langt under 10 prosent som mener utviklinga har gått i riktig retning etter storfusjonen. I Stoltenbergs eget parti, er frustrasjonen på grunnplanet over partiledelsens høyredreining til å ta og føle på. Reiulf Steen, som også er en sentral aktør i min bok, snakker dette opprørets språk når han påpeker at Stoltenberg har tatt på seg Thatchers klær. Jeg har tro på at vi kan vinne. Makta vil vi skal gi opp, derfor hører jeg ikke på den.