En anarkists argument for å bruke stemmeretten

Å stemme eller ikke å stemme. Illustrasjonsfoto av en norsk stemmeurne: Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet under lisens (BY-ND 2.0)

Stem. Vær så snill. Jeg vil heller ha et politisk system som i det minste prøver å skape solidaritet og bærekraft, enn et som med sine feil i tillegg undertrykker frihetens stemmer.

Torvald Sudmann Therkildsen
Om Torvald Sudmann Therkildsen (9 artikler)
Torvald Sudmann Therkildsen er politisk filosof med utdanning i europeisk styring fra Masaryk og Utrecht.

Mange anarkister og radikale på venstresiden er prinsipielt imot å stemme. De anser det som å yte makt over andre. Men det er bare tilfelle noe ganger. Og andre ganger er det den groveste feilen de kunne ha gjort.

Valget nærmer seg med stormskritt, og mange ser fram til et regjeringsskifte og en rødgrønn allianse som setter klima og sosiale ulikheter øverst på agendaen. Men, til tross for dette prospektet, er det mange som jeg kjenner, meg selv inkludert, som hvert valgår er nødt til å gå noen runder med seg selv om ikke hvem de skal stemme på, men om en skal stemme i det hele tatt.

Det er ingen hemmelighet at klodens nåværende regime er korrupt, urettferdig, og designet for å tjene etablerte ideer mer enn faktiske nødvendige politiske endringer og omfordeling av ressurser på en rettferdig og bærekraftig måte. Og dessverre har det seg slik at representative politiske systemer, til tross for å være langt bedre enn de fleste andre alternativer, ikke er demokratiske nok.

Anarkisme for meg er den reneste formen for demokrati. Så demokratiske verdier støtter jeg. Det er en fantastisk styreform. Men noen ganger er noe som kalles demokratisk svært langt vekke fra dette idealet. Demokrati, som alle former for regjering, er makt. Det innebærer at det er en legitim evne til å tvinge andre til å handle, rett og slett fordi flertallet er enig. For eksempel, hvis flertallet stemmer for slaveri, gjør det slaveri legitimt? Nei. Hvis Kina kaller seg for en Demokratisk Folkerepublikk, gjør det dem mer demokratiske enn Taiwan? Nei. 

Det ovennevnte stemmesynet er hvorfor mange anarkister ikke stemmer, og når det gjelder å stemme for regjeringens aksjon, er jeg enig. Å stemme for at regjeringen skal handle, å stemme for at regjeringen skal begrense vår frihet, er å støtte slaveri. Men mange anarkister vil hevde at avstemning legitimerer systemet. Til en viss grad kan denne ideen holde.

Det er sant at det ikke nødvendigvis kommer til å fungere å bekjempe systemet fra innsiden. Det er en av grunnene til at jeg, så lenge jeg har mine nåværende synspunkter på regjeringen, aldri ville stille til offentlige verv. Til og med noe så tilsynelatende dagligdags som å bli med i et offentlig planleggingsstyre, for å fremme ideene mine om hvordan byen min bør vokse og forandre seg, virker som å støtte systemet og prøve å bruke systemet til å tvinge andre. Og det er derfor jeg alltid, personlig, vil fremme endring av dagens system i hverdagslige handlinger.

Siden avstemning forekommer, med eller uten vårt samtykke, og makt brukes mot oss, er det imidlertid svært fornuftig å stemme. 

Radikale aktivister, enten de er kommunister, sosialister, populister eller anarkister, har ingen interesse av å jobbe innenfor et system som er fascistisk, høyreekstremt eller totalitært. Den feilen burde vi alle ha lært av Kronstadt og den spanske revolusjonen. Det er enklere for oss som identifiserer som libertarianere å samarbeide med et liberalt representativt demokrati enn et system som aktivt er ute etter å voldelig undertrykke dissidenter. 

Og særlig en ting er av interesse av oss som er opptatt av frigjorte markeder, lokalt selvstyre og kritikk av nasjonalstatlige systemer: klimakrisen.

Vi kan ikke late som om det er likegyldig om en regjering lytter til vitenskapen. Vi kan ikke påstå at det er like ille med et høyreekstremt og klimafornektende statsapparat som en rødgrønn regjering med tillit til klimaeksperter. Det er en forskjell. 

Av denne grunn kan det være akseptabelt å stemme. Så lenge du stemmer mot ondskap og urimelige inngrep, og ikke for det, er det ingen grunn til ikke å stemme. Det er ikke en initiering av makt. Det er selvforsvar, akkurat som å slå tilbake mot en angriper ville være selvforsvar, og dermed legitimt. Men det er noen få regler som må følges for at denne ideen skal holde. For den ene kan en person ikke stemme på det minste av to onder. Vi må stemme på en god person eller et parti vi liker, ikke en person som sannsynligvis vil vinne. Og selv om de vinner, må vi fortsette å bekjempe problemene med dagens system hver dag, hver gang de prøver å fremme statlig hierarkier og kontrollmakten til uetiske institusjoner.

Så stem. Vær så snill. Jeg vil heller ha et politisk system som i det minste prøver å skape solidaritet og bærekraft, enn et som med sine feil i tillegg undertrykker frihetens stemmer.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned