Vi er ikke beredt – Norge uten matsikkerhet for krisesituasjon

Vi har vært uten beredskapslager for korn siden 2003. Vi må forberede oss på å klare oss i ett år, uten tilførsler av noe slag fra utlandet.

Thina Johanne Nordfjellmark
Om Thina Johanne Nordfjellmark (2 artikler)
Thina Johanne Nordfjellmark er nestleder Rødt Nordland og agronom.

Teksten er skrevet sammen med Per-Anton Nesjan, leder i Rødt Vega; Hanne Bjerkvik, leder Rødt Narvik; Elisabeth Anethe Olsen, Rødt Narvik; og René Cortis, Rødt Hadsel.

Beredskap betyr i utgangspunktet “å være beredt”, altså å være forberedt på en situasjon.

Vår landbruks- og matminister vil ikke at folket skal bli skremt, og at folket derfor ikke skal få vite at vi ikke har beredskap, at vi ikke er forberedt på en krisesituasjon, som vi ikke kjenner rekkevidden av, eller varigheten av.

Bollestad mener vi har nok mat og at vi er sjølforsynt av kjøtt, egg, melk og fisk, men innrømmer at vi bare er 60 % sjølforsynt med hvete. Hun mener det er transporten som er det mulige problemet, men at det under korona-krisen ikke har vært problem med å skaffe nok mat.

LES OGSÅ: Vi må øke selvforsyningsgraden i jordbruket

Hva er så situasjonen? Jo, vi har gjort oss avhengige av utlandet. Vi importerer halvparten av maten, vi importerer 40 – 45 % av kraftforråvarene til dyra, jordbruket benytter mellom 30 og 40 000 utenlandske arbeidere, delelagrene til maskinene befinner seg i stor grad i utlandet, høner kjøper vi verpeklare fra utlandet, vi importerte 61 % av matkornet i fjor og vi mangler beredskapslager for korn. Vi er sårbare, og det at vår landbruksminister nedtoner sannheten og alvorligheten rundt dette forverrer situasjonen. 

Korona-krisen er ei helsekrise. Grensene lukkes for å hindre eller å begrense smitte av viruset. Dette er ikke den siste krisa vi kommer til å oppleve. Det er heller ikke den verste. Vi må bygge beredskap mot ei krise som betyr full avsperring fra omverden over lang tid. Vi kan ikke kalle det beredskap at vi kan skaffe mat, medisiner og andre nødvendigheter i 72 timer eller 3 måneder. Vi må forberede oss på å klare oss i ett år, uten tilførsler av noe slag fra utlandet.

Vi må bygge jordbruket for ei størst mulig sjølforsyning. Alle matvarer som vi kan produsere i Norge må vi produsere i Norge. Og mest mulig for til husdyrene skal vi produsere i Norge. Vi må dyrke korn og grønnsaker på den jorda som egner seg til det, og gras på resten. På det meste var kornarealet i Norge på 3,6 millioner dekar, nå er det på 2,8 mill. dekar. Skal vi oppnå økt sjølforsyning må inntektsnivået i jordbruket heves, og arbeidskrafta som leies inn må ha norske betingelser. Vi må bygge beredskapslager for korn, både matkorn og såkorn. Lageret må sjølsagt rulleres.

Sjølforsyning innebærer også å ha større kontroll på såfrø og såkorn. Etter sammenslåinger de siste årene kontrolleres frøbransjen av noen få multinasjonale konserner. Bare DuPont-Dow, Chem-China-Syngenta og Bayer (Monsanto) kontrollerer 60% av frøbransjen. Frøbransjens svar på Silicon Valley er Seed Valley, nær byen Enkhuizen i Nederland. I 2018 ble det produsert frø for 1,3 milliarder euro. 14 % av grønnsaksfrøene som produseres i Seed Valley brukes i Nederland, mens det eksporteres 36 % til Europa og 50 % til resten av verden. Denne konsentrasjonen av frøproduksjon er, sett i et kriseperspektiv, en trussel for verdens matproduksjon. Her er det stort behov for strukturendring som betyr at produksjonen spres på flere, mindre bedrifter, verden rundt.

Fra 1928 til 1995 var det krav om å ha ett års beredskapslager av matkorn og mel. Fra 1995 ble kravet endret til 6 måneders beredskapslager, og en stor del av kornet solgt. I 2003 vedtok stortinget å endelig avvikle beredskapsordningen. Fem kornlagre i Sør- og Nord-Norge med til sammen 21.500 tonn mathvete, og 13 mellomlagre i Nord-Norge med til sammen 7.500 tonn matmel ble nedlagt.

Den norske beredskapen er i dag basert på forutsetningen om at handelen med mat fungerer. I statsbudsjettet for 2019 står det: «en fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk.»

Å komme gjennom koronakrisa handler om helse og økonomi. Å bygge beredskap handler om overlevelsesmulighetene. Dette er ikke skremsler, det er å forberede seg på en krise som vi helst vil unngå, men som kan komme. Det er utilgivelig å ikke være forberedt på ei krise med full avsperring fra omverden.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned