Den siste uka har den tyske delstaten Thüringen vært åsted for et massivt politisk drama. Delstaten, hvor det venstreorienterte Die Linke og det høyreekstreme Alternativ für Deutschland (AfD) ble lokalvalgets store vinnere i 2019, har siden slitt med å finne en gangbar politisk koalisjon.
I forrige uke ble Thomas Kemmerlich fra det lille, liberale partiet FDP valgt til ministerpresident for delstatsforsamlingen. Mandatet hans ble kjøpt gjennom et samarbeid mellom Merkels parti, CDU, og AfD. Det er første gang siden nazitiden at borgerlige partier i Tyskland har samarbeidet med ytre høyre.
I etterkant av valget i Thüringen gikk Angela Merkel ut og kritiserte partiavdelingen, og kalte avgjørelsen deres «utilgivelig». Kritikken fra Merkel gjorde at spørsmålet ble reist om CDUs nasjonale leder og antatt etterfølger til Merkel som Kanslerkandidat, Annegret Kramp-Karrenbauer, har kontroll på et stadig mer splittet CDU. Resultatet ble at Kramp- Karrenbauer trakk seg som både kanslerkandidat og leder for CDU i ettermiddag.
Fascisten i Thüringen
Delstatsavdelingen av AfD, sammen med dens leder, Björn Höcke, anses for å tilhøre den mest nasjonalistiske fraksjonen av partiet. Han har lenge vært kontroversiell i Tyskland for å bruke retorikk fra Nazi-tiden, for eksempel bruke ord som «lebensraum» eller «degenerert».
I 2019 ble det holdt en demonstrasjon «mot rasistiske AfD, og spesielt fascisten Höcke». AfD forsøkte å få demonstrasjonen forbudt fordi demonstrantene betegnet partilederen i Thüringen som fascist. Demonstrantene sto på sitt og i den følgende rettsaken slo retten fast at betegnelsen av Höcke var riktig.
Ved siden av å bruke nazistisk språk, har Höcke også markert seg med angrep på journalister. I september 2019 truet han en journalist fra den tyske TV-kanalen ZDF med «massive konsekvenser», dersom journalisten ikke startet intervjuet med Höcke på nytt etter en rekke vanskelige spørsmål. Intervjuet startet med et segment hvor AfD-medlemmer skulle forsøke å slå fast om uttalelser kom fra Höcke eller fra Adolf Hitlers Mein Kampf, noe de ikke klarte.
Den vanskelige koalisjonen
En åpenbar fascist som frontperson skremte imidlertid ikke velgerne i Thüringen bort fra AfD, som gjorde et brakvalg i lokalvalget i 2019. AfD gikk opp hele 12 prosentpoeng fra forrige valg, velgere de hadde tatt fra CDU, som ble valgets store tapere.
Allikevel ble Die Linke det største partiet i delstaten, men uten flertall i delstatsforsamlingen. Det ble allikevel antatt at sittende ministerpresident fra Die Linke, Bodo Ramelow, ville bli sittende og styre med en mindretallsregjering.
For CDU sin del satte valget i Thüringen dem i en vanskelig situasjon. Brakvalget til AfD hadde forvandlet CDU fra delstatens største parti, til det tredje største. De åpenbare samarbeidspartnerne i det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD, som styrer med CDU på nasjonalt nivå, samt FDP og de grønne hadde ikke nok mandater til å få flertall alene. Derfor var en sentrumsregjering i delstaten avhengig av støtte fra enten Die Linke eller AfD.
CDU nektet imidlertid å stemme på Ramelow, og etter to valgrunder uten flertall for den sittende ministerpresidenten stilte Kemmerlich fra FDP og vant med 45 mot 44 stemmer. Et resultat som hadde vært umulig uten støtte fra AfD.
Med det brøt CDU og FDP en lengelevende, uskrevet regel i tysk politikk om å ikke samarbeide med høyreekstreme partier. Kemmerlich, som umiddelbart aksepterte mandatet sitt, sa allikevel i en tale til delstatsregjeringen at «blokaden av AfD vil fortsette» og at han var «anti-AfD, anti-Höcke».
CDUs veivalg
Ved å stemme sammen med AfD for å få inn Kemmerlich, gikk lokalavdelingen i Thüringen direkte mot partiets nasjonale politikk om å aldri samarbeide med AfD. Både Angela Merkel og Annegret Kramp-Karrenbauer gikk ut og kritiserte lokalavdelingen i krasse ordelag.
Valget i Thüringen gjorde at spørsmålet ble stilt om Kramp-Karrenbauer var i stand til å styre et CDU med en voksende fraksjon som ønsker å tine isfronten mot AfD. Da Kramp-Karrenbauer gikk av som partileder i ettermiddag sa hun: «enhver tilnærming til AfD svekker CDU». Samtidig som hun understreket av partiet ikke bare skulle unngå samarbeid med AfD, men også Die Linke.
Slik dere skriver det vil nok de fleste medlemmer av tyske Die Linke fremstille saken. Og det går bra i en tysk kontekst der alle kjenner til motpartens versjon. Jeg tror det går mindre bra når man skal fremstille saken utenfor landet når ikke alle lesere også kjenner CDUs og FDPs versjon av hendelsene. Deres versjon går i korthet ut på at de ikke hadde noe samarbeide, at de trodde at AfD skulle stemme på sin egen kandidat også i 3. valgrunde, og at FDP-kandidaten aksepterte valget som ministerpresident fordi han ikke riktig tenkte seg om og det var en situasjon han ikke var forberedt på.
Det mangler også en del mer oppdatert informasjon som burde være med når man nevner at AKK trakk seg. Bl.a. at FDP ministerpresidenten som ble valgt trakk seg i etterkant, at alle er enige om at det skal bli nyvalg, at problemet nå er at Die Linke’s kandidat bare vil stille opp til å bli valgt som ministerpresident hvis CDU er med til å stemme for ham i første runde og at Merkel og CDU-ledelsen går inn for nyvalg i Thüringen selv om alle aktuelle målinger viser at et nyvalg vil føre til at Die Linke får et mye bedre resultat mens CDU mister stemmer slik at die Linke vil kunne fortsette med å regjerere sammen med de Grønne og SPD.
Takk for tilbakemelding! Ser nå at flere av disse momentene helt sikkert burde vært med i teksten. Årsaken er enkelt nok at ingenting av dette ble rapportert om av The Guardian, som jeg brukte som hovedkilde. Dette med at ministerpresidenten trakk seg og at det er enighet om nyvalg var nyheter for meg. Men skal ta med meg det du sier og gjøre grundigere research neste gang, og bruke mer oppdaterte, tyske kilder.