Et høyreekstremt EU-parlament?

Foto: Dominique Nuydt ; François Loup ; Alternative libertaire

Det går mot valg i Europaparlamentet, og det fryktes at høyreradikale og ekstreme partier vil gjøre et godt valg.

Anne Marie Mollén
About Anne Marie Mollén (4 Articles)
Anne Marie Mollén jobber som rådgiver ved Antirasistisk Senter.
Shoaib Sultan
About Shoaib Sultan (0 Articles)
Shoaib Sultan er rådgiver ved Antirasistisk Senter, med ekstremisme som spesialfelt.

Konsekvensene dette vil ha for menneskerettighetene, minoriteter og det politiske klimaet generelt kan ikke undervurderes. Det er viktig at vi får øynene opp for utviklingen i EU.

Valg i EU-parlamentet
I mai skal det velges 766 nye medlemmer fra EUs 28 medlemsland. Det er en økende frykt for at partier med en fremmedfiendtlig agenda vil gjøre det godt og styrkes ved valget, og dermed få flere seter i parlamentet. Dette er ikke bare begrunnet i at fremmedfiendtlige partier har fått økt støtte i hjemlandet, selv om det i enkelte land er tilfelle, men også i at disse partiene bruker mye resurser og tid på valgkampanjer i forkant av valget, og fordi valgdeltagelsen er lav, og synkende, i alle EU-land, spesielt blant ungdom.

Flere av de høyreekstreme partiene er for gjeninnføring av dødsstraff for visse typer kriminalitet, og ønsker innvandrere, og spesielt muslimer, fjernet fra Europa.

Partiene vi diskuterer i denne artikkelen strekker seg fra høyrepopulistiske til høyreekstreme partier, noen med fascistiske tendenser. Deres politikk og samfunnssyn varierer, men generelt kan en si at de alle er for en sterkt begrenset innvandring, de ønsker særlover som prioriterer egen etnisk folkegruppe, de er antisemittiske, de er islamfiendtlige og kritiske til EU. Flere av de høyreekstreme partiene er for gjeninnføring av dødsstraff for visse typer kriminalitet, og ønsker innvandrere, og spesielt muslimer, fjernet fra Europa.

Konsekvensene av et EU-parlament med et relativt stort antall innvandrings- og fremmed-fiendtlige partier, forklares langt på vei av seg selv. Det er allikevel verdt å poengtere at det er EU-parlamentet som har budsjettansvar og som vedtar storparten av EUs lover. Parlamentet har også en kontrollfunksjon over EU-kommisjonen, som inkluderer anledning til å avsette kommisjonen. Dette er noe som har endret seg gjennom årene, da EU-parlamentet har fått mer og mer reell makt i motsetning til EU-byråkratiet.

Gruppene i EU-parlamentet
EU-parlamentet er satt opp på en noe spesiell måte, med at partiene som velges til parlamentet samler seg i ulike grupper med sine søsterpartier fra andre land. Det er regler for hvor stor en gruppe må være, både med et minsteantall parlamentsmedlemmer (25), men også et minsteantall partier eller land (7) som må være med for at gruppen skal bli godkjent. Grupper som ikke opprettholder ett av disse kravene vil falle ut og forsvinne som gruppe. Medlemmer kan da vurdere om de vil melde seg inn i en annen gruppering, eller være uavhengige. Fordelene med å være i en gruppe er både finansielle, da gruppene mottar støtte, men også politiske, da de ulike gruppene er garantert et gitt antall seter i de ulike komiteene. Gruppene forandrer seg ofte, da medlemmer og partier kan bytte grupper ved anledning. Nye grupperinger kommer til, og andre faller fra relativt ofte.

De to største gruppene i det nåværende parlamentet er European Peoples Party (en sentrum-høyre koalisjon) og Den Progressive Alliansen mellom Sosialister og Liberalister (en sosialdemokratisk koalisjon). De nasjonalkonservative, nasjonalistiske og høyreorienterte partier har samlet seg i Europe of Freedom and Democracy (EFD), eller er uavhengige. De høyreekstreme og høyreradikale partiene var tidligere samlet i en koalisjon som het Identity, Tradition, Sovereignity (ITS), men denne ble oppløst etter interne krangler og utmeldelser i 2007.

Dette betyr at det er reelle muligheter for at det blir dannet en ny, høyreradikal gruppering i parlamentet etter valget i mai.

I denne artikkelen vil vi se litt på situasjonen i parlamentet i dag, både for partiene som er med i EFD og en del av de som ikke tilhører noen allianse, inkludert de som tidligere tilhørte gruppen ITS nevnt ovenfor. Vi vil også se på partienes tilstand i dag, og prognosene for valget i mai. Situasjonen endrer seg raskt og kan derfor være vanskelig å ha oversikt over. Enkeltpersoner kan nemlig velge seg en annen allianse enn resten av partiet.

Høyrepopulistene
EFD er en høyrepopulistisk allianse, og består av Dansk Folkeparti (to medlemmer), italienske Lega Nord (ni medlemmer), Mouvement pour la France (ett medlem), Popular Orthodox Rally fra Hellas (to medlemmer), litauiske Partija Tvarka ir teisingumas/ Order and Justice (to medlemmer), Sannfinnene (ett medlem), United Kingdom Independence Party UKIP (13 medlemmer), Staatkundig Gereformeerde Partij/ The Reformed Political Party fra Netherland (ett medlem) og Slovak National Party (ett medlem). Gruppens vedtekter fremmer retten til å beskytte Europas grenser, styrking av Europas historiske, tradisjonelle, religiøse og kulturelle verdier, og det de mener vil være et mer demokratisk EU, der nye traktater, og også endringer i eksisterende traktater, må godkjennes i hvert land ved nasjonale valg. Dette fordi de i utgangspunktet er EU-skeptikere og vil at EU skal ha minst mulig makt. Gruppen har delt lederskap mellom Nigel Farage fra UKIP og Francesco Speroni fra Lega Nord. UKIP tar blant annet til orde for at Storbritannia bør trekke seg fra den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Leder Francesco Speroni har uttalt at ”Anders Behring Breiviks ideer forsvarer den vestlige sivilisasjonen”. Mario Borghezio, et annet medlem av EFD fra Lega Nord, har uttalt på nasjonal radio at Breivik hadde noen utmerkede ideer, og holdt en tale hvor han blant sa: “Long live the Whites of Europe, long live our identity, our ethnicity, our race… our blue sky, like the eyes of our women. Blue, in a people who want to stay white”.

Det er usikkert hvordan de forskjellige partiene, og dermed gruppen, kommer til å gjøre det i parlamentsvalget i mai. Sannfinnene gjorde et godt valg i Finland i 2011, med 9% av stemmene, og det er derfor en mulighet for at de kan vinne flere seter enn de allerede besitter ved neste valg. UKIP er også forventet et godt resultat. De andre partiene ligger omtrent likt som ved forrige parlamentsvalg. Den store forskjellen, som kanskje kan nedlegge hele gruppen, er Lega Nords synkende popularitet i Italia. De ligger på rundt 3.5% i valgprognoser, og hvis dette blir resultatet, kan de miste mange, om ikke alle setene. Lega Nord har også deltatt i møter med tidligere medlemmer av den høyreradikale grupperingen ITS, om muligheter for å danne en ny gruppe. Så selv om de vinner seter er det en mulighet for at de trekker seg fra EFD. For at EDF skal fortsette å eksistere uten Lega Nord må gruppen finne nye partier som ønsker å tilslutte seg. Det finnes en mulighet for at dette kan skje, ved at andre land får høyrepopulistiske partier inn i parlamentet, eller ved at noen av de uavhengige partiene melder seg inn i gruppen.

De høyreradikale
Den høyreradikale grupperingen ITS som ble oppløst i 2007, bestod av franske Front National, Greater Romania Party, pluss en uavhengig representant fra Romania, Belgiske Vlaams Belang, Ataka/ Attack fra Bulgaria, Alternativa Sociale og Tricolour Flame fra Italia og Freedom Party of Austria/ FPÖ. Selv om gruppen er oppløst, er alle partiene, bortsett fra de to representantene fra Italia fortsatt i parlamentet, men som uavhengige. I tiden etter oppløsningen av ITS har også flere andre høyreradikale partier vunnet seter i parlamentet. Disse er blant annet nederlandske Gert Wilders Party for Freedom, og slovakiske National Party. De tre største partiene blant disse, Front National, Freedom Party of Austria og Party for Freedom, har alle økt i støtte i sine respektive hjemland og er ventet å gjøre gode valg i mai. Front National er forventet å bli det største av alle franske partier og øke fra sine tre nåværende seter til 15-17 seter etter valget. Party for Freedom scoret 24 % i en valgundersøkelse i fjor, og Freedom Party fikk 20 % av stemmene i det Østeriske valget høsten 2013. I tillegg er det forventet at Sverige Demokratene, som vant 5.7 % av stemmene ved forrige nasjonale valg, vil vinne seter i parlamentet for første gang, og vi vet de har deltatt i møter om muligheten for å danne en ny gruppe.

Det er derfor av høyeste viktighet, uansett hva en mener om EU som institusjon, å prøve å fremme valgdeltakelse blant den generelle befolkningen i de respektive EU-landene, og spesielt blant unge mennesker.

Dette betyr at det er reelle muligheter for at det blir dannet en ny, høyreradikal gruppering i parlamentet etter valget i mai. Partiene selv, etter initiativ fra Front National leder Marine Le Penn, har avholdt møter høsten 2013 for å diskutere muligheten for et samarbeid innad i EU. Om de har kommet til enighet seg i mellom er fortsatt uklart.

Høyreekstremistene
Det er heller ikke usannsynlig at tre av de mest høyreekstreme partiene i Europa kommer til å vinne seter ved valget. British National Party innehar nå to seter, og det er forventet at de beholder i hvert fall disse setene. Ungarske Jobbik har tre seter, og prognosen indikerer at de vil beholde disse, og kanskje vinne et til. Når det gjelder greske Golden Dawn er det så langt noe usikkert om de i det hele tatt får lov til å delta i valget, men om de stiller kan man forvente at de vinner en del seter, da de ligger på rundt 11 % i nasjonale valgprognoser. Det virker så langt lite sannsynlig at disse partiene ville slippe inn i en eventuelt ny gruppe med de høyreradikale partiene. Men man skal være oppmerksom på at det er høy aktivitet fra disse partiene for å bli godtatt inn i en slik gruppering. Leder for BNP, Nick Griffin, deltok på et møte med Golden Dawn i Hellas i januar, for å diskutere et mulig samarbeid. BNP skryter også av et godt og nært samarbeid med Jobbik i EU. Selv om det er en veldig liten sannsynlighet for at de vil ha nok medlemmer og partier for å nå minimumskravet for en gruppe, er det en reell mulighet for at de kommer til å samarbeide på andre måter som uavhengige partier.

Fremover
Antirasistiske organisasjoner i flere av EU-landene jobber nå aktivt med prosjekter og kampanjer for å motarbeide de høyreradikale- og ekstreme partiene, ved å oppmuntre befolkningen til å stemme ved valget. Som nevnt innledningsvis er den lave valgdeltakelsen et verktøy de fremmedfiendtlige er klar over og bruker til egen gevinst, ved å få mange av sine støttespillere til å stemme. Det er derfor av høyeste viktighet, uansett hva en mener om EU som institusjon, å prøve å fremme valgdeltakelse blant den generelle befolkningen i de respektive EU-landene, og spesielt blant unge mennesker.

De grunnleggende menneskerettighetene vil være truet, da flere av partiene ønsker å trekke seg fra Europas menneskerettighetskonvensjon.

Konsekvensene av et EU-parlament med sterke høyreradikale og ekstreme grupperinger vil være tydelig merkbare, også her i Norge. De grunnleggende menneskerettighetene vil være truet, da flere av partiene ønsker å trekke seg fra Europas menneskerettighetskonvensjon. Deres mål om en sterkt begrenset innvandring (eller i noen tilfeller full stopp av all innvandring), spesielt fra muslimske land, vil undergrave FNs flyktningkonvensjon, og er tydelig rasistisk politikk. Det følger også en smittefare for spredning av høyreekstremt tankegods ved at noen får makt. Det gjenstår å se om dette vil bli et økende problem i Europa. Det er uansett liten tvil om at parlamentsvalget vil ha større betydning enn tidligere og bør følges med argusøyne.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*