NHO har valgt å gå til lockout for ca 500 sykepleiere. Årsak; å fremtvinge tvungen lønnsnemd.
I den hensikt å kneble lønnsutviklingen til arbeidstakere, velger altså NHO å gå til det skritt å sette liv og helse til folk i spill for å vinne frem.
Det er dokumentert at sykepleiere ansatt hos velferdsprofittørene tjener opptil 107 000 kroner mindre enn i offentlig sektor.
Dette mens velferdsprofittørene håver inn penger.
Dette er prisen samfunnet og velferdsstaten må betale for at helsetjenester ble gjort om til butikk – gjennom etableringen av helseforetak. En endring som Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet står bak (2001). Og at man i tillegg åpnet for at de med mye penger kan kjøpe seg helseforsikringer og snike i pasientkøer. Helsevesenet fikk et system med lønnsomme og ulønnsomme pasienter, og menneskers liv og helse ble omdefinert til noe så umenneskelig som «ordrereserver».
Helsedirektivene fra EU
EUs hovedmålsetting er økt vekst og økt konkurranse med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som virkemiddel. Gjennom EØS-avtalen, er Norge blitt en del av EUs indre marked, og hvor blant annet helsedirektivet fordrer økt pasientmobilitet og bruk av grensekryssende helsetjenester. EU vil med det at helse skal bli en del av det frie markedet.
På 90-tallet kom OECD med en rapport som mener at velferdsstatene er blitt både for dyre og for gode. Dette er EU helt enig i. Derfor er reformer som pensjonsreformer, trygdereformer, helsereformen, regionsreformer, sentraliseringsreformer mv kommet på løpende bånd i de fleste EU-landene. Alt med formål å bygge ned velferdsstaten til fordel for høyreideologien om at vi skal ha et «velferdssamfunn» – etter modell fra USA. Det vil si et system hvor den enkelte må kjøpe sine velferdstjenester i et konkurranseutsatt system. Et system tilpasset de med mye penger som har økonomi til å kjøpe sine velferdsbehov.
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiets helsereform fra 2001, er med andre ord en EU-tilpasning – hvor målet er at adgangen til EUs indre marked skal fremtvinge konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, og med det frata politikere både nasjonalt makt og lokalt viktige styringsredskap.
Dette har skapt et marked for lobbyisme, PR- og konsulentfirmaer. Og hvor politikere med innside-informasjon fra politikken søker seg til kommunikasjonsselskaper som First House, Geelmuyden Kiese m.fl for å berike seg stort.
Målet er at multinasjonale sykehus- og sykehjemkjeder, laboratoriekjeder og ikke minst internasjonale forsikringsselskaper skal overta styringen. Det vil si et system hvor størrelsen på lommeboka avgjør – og hvor menneskeverdet og likeverdet settes til side.
Kampen om å gjøre arbeidere fattigere
Når NHO benytter seg av lockout for å fremtvinge en tvungen lønnsnemd, så handler det om å gjøre arbeidstakere fattigere (angrep på lønns- og arbeidsvilkår).
Gro Harlem Brundtland uttalte engang noe slikt som at «arbeidslivet ikke ville bli berørt av EU-lovgivning». Det til tross for at EØS-loven som ble fremforhandlet sier at EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre. Nå ser vi realitetene – EØS bestemmer. Resultat: Offentlige tjenester og oppgaver konkurranseutsettes og billigste anbud gjelder – og hvor arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår settes i spill.
Billigste anbud-prinsippet følger EUs prinsipp – uttalt av Sir Leon Brittan, om at; «De fattige må få fortrinn til å dumpe lønninger for å vinne frem». Sir Leon Brittan var tidligere medlem av EU-kommisjonen og hadde flere ministerposter under regjeringen til Margareth Thatcher.
Ingen vil vel hevde at sykepleiere per definisjon er direkte fattige, men prinsippet fra EU og arbeidsgiverorganisasjonene om at alle arbeidstakere skal kraftig ned i lønn står helt sentralt. Så viktig er dette altså prinsippet for NHO at de nå tar i bruk lockout mot retten til å kreve ei anstendig lønn.
Og derfor sitter Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen helt tause – arbeidstakere skal ned i lønn, samt tape pensjonsrettigheter (utsatt lønn). Bare se hva som nettopp har skjedd med ansatte i jernbanesektoren, som er blitt tvunget over fra en god og trygg ytelsesbasert pensjonsordning over til en høyst usikker lav innskuddsbasert pensjonsordning.
