Smartwater. Du har sikkert fått det med deg. Springvann som kokes i England og sendes til Norge hvor det selges for omtrent 50 kroner flaska. Flaskevann som kjendisene strømmer til for å være talspersoner for, også norske kjendiser.
Hva skal vi med flaskevann i Norge egentlig? Vann som ikke er tilsatt annet enn det vi allerede har i vannet vårt?
Eller er det egentlig ikke reint? Slipper mikroskopiske plastbiter gjennom filtrering fra vannverket tross alt?
Det finnes plastfiltere som skal motvirke denne mikroplasten har jeg sett. På E-bay. Som koster 20,-. Som sendes fra Kina.
LES OGSÅ av Loni Bjerkholt-Pedersen: En hyllest til renholderne
Odd Børretzen sier det slik i » Unnskyld at vi finns»: «Det er ikke asfalt i gatene lenger nå. Det er opphogd gatestein importert med lastebil fra Portugal. De sender stein gjennom hele Europa, fra Portugal til Norge. Til Norge, som består av stein.»
Og med det treffer han i grunn spikeren på huet på miljøparadokset vi alle holder på med.
For vi har miljøparadokser. alle sammen, også jeg. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg lever et liv som ikke etterlater spor på Moder Jord. Jeg lever ikke i ei økovennlig trehytte i skævven med egensydde klær- uvaska hår- og en diett bestående av bare plantemat som gror på utsia.
Men jeg lar ikke vannet renne unødvendig. Jeg kjøper stadig mer økologisk. Jeg lager, skrubber og masker sjøl. Jeg har en bil som har lavt utslipp. Jeg bruker ikke pels. Jeg kjøper stort sett tøy på loppis- eller arver til dattera mi. Og jeg drikker springvann.
MEN bilen min er jo en bensinbil. Jeg handler på HM. Jeg dusjer ofte. Jeg spiser kjøtt. Jeg handler på nett. Jeg flyr regelmessig. Så… Hvor mye skader jeg egentlig planeten vår?
Noen ting er etter mitt skjønn større miljøparadokser enn andre. Noen aktive valg har tross alt større grad av dobbeltmoral enn andre. Å komme med drapstrusler til Lan i MDG fordi hun kjører fly til miljøkongresser blir for meg en absurd og tåpelig heksejakt. Vi lever jo liv som krever noe av miljøet. Dessverre. Konferanser skjer på tvers, i andre land. Så kan man selvfølgelig være bevisst å ha flere møter elektronisk, men også elektronikken vår gir avtrykk på miljøet.
Poenget mitt er vel at noen ting kan man helt klart styre unna i en tid med store klimaendringer- og hungersnød. Andre ting krever tid for å endre, og av og til får vi bare til en justering. Men miljøspørsmål bør sitte ganske langt fram i pannebrasken vår spør du meg.
En ting som for meg er helt «no go», noe man helt klart bør styre unna er Smartwater. Thomas «Finger`n» Gullestad, som er gift med gjenbruksguru- og selverklært miljøforkjemper Jenny Skavlan, er Smartwaters ansikt utad i Norge. Mannen til en miljøforkjemper velger å være talsperson for flaskevann sendt fra en annen del av Europa til Norge som allerede har eksepsjonelt godt drikkevann fra før av, sett på verdensbasis. Jeg forstår det ikke.
(Ikke til forkleinelse for noen av dem forøvrig. Klovner i Kamp var en stor del av ungdomstia mi. Og Jenny lager dritkule klær med fokus på gjenbruk. Men seriøst, talsperson for flaskevann sendt fra England??)
Vannet er visstnok bare springvann som kokes og tappes på flaske. Ikke tilsatt annet enn naturlig vann.Du kan lese mer om vannet her: https://www.dinside.no/okonomi/6-ting-du-ma-vite-om-smartwater/69609214
Hvordan ser ditt miljøregnskap ut egentlig? Går du litt i minus hver dag?
Er du villig til å justere noe? Bekymrer du deg for hvor stort avtrykk vi alle setter planeten vår?
Avtrykket mitt er sikkert stort nok. Men jeg fyller ihvertfall glassflaska, eller glasset, med springvann istedenfor å kjøpe flaskevann hver gang jeg er tørst.
Saken ble først publisert på bloggen Loni lager leven.
