Av Joakim Møllersen, alle foto Attac Frankrike
Høsten 2016 fikk Apple en ordre utstedt av EU-kommisjonen på å betale 13 milliarder euro, 125 milliarder kroner, i skatt til Irland. Kommisjonen mener Apple hadde inngått en ulovlig skatteavtale med irske myndigheter og må derfor betale en høyere skattesats. Irland har allerede en av de laveste selskapssatsene i Europa med 12,5 prosent, men Apple, som er det selskapet i verden med høyest børsverdi, slapp unna med kun én prosent i skatt. Mange selskaper har flyttet sine hovedkvarterer til Irland nettopp på grunn av den lave skattesatsen de får.
Apple nekter nå å etterkomme kravet fra EU-kommisjonen.
LES OGSÅ: Apple utnytter arbeidere på det groveste
Apple spiser av pengekaka.
Reaksjoner mot skattesnusk
Denne praksisen har lenge vært noe som har vakt reaksjoner hos grupper som jobber med internasjonal handel og skatterettferdighet. Attac Frankrike er blant organisasjonene som mener dette tilsvarer skattesnusk og bidrar til den voksende økonomiske ulikheten i verden. I fjor arrangerte de en rekke demonstrasjoner inne i utsalgsstedene til Apple hvor de informerte kunder og forbipasserende på gata om skatteundragelsen og oppfordret til boikott.
Blant multinasjonale selskaper er det etter hvert blitt vanlig å flytte på overskudd fra land hvor det produseres og omsettes til der de har hovedkontorer og skatter, for at de skal bidra så lite som mulig over skatteseddelen.
Apples svar til aksjonistene var et søksmål mot Attac Frankrike. Kravene var 150.000 euro, 1,4 millioner kroner, og et forbud mot nye aksjoner i eller nært Apples lokaler. Apple tapte saken og er i tillegg til ydmykelse og fortsatte protester blitt dømt til å betale Attac 2.000 euro.
Ikke så kult med skatteunndragelse
Før rettsaken snakket Radikal Portal med to av Attac Frankrikes aktivister.
«Apple. betal skatten din»
— Å plukke ut Apple som mål, blant alle selskapene som holder på med lignende skattesnusk, var egentlig enkelt. De er det selskapet i verden med størst børsverdi og vi greip muligheten i forbindelse med lanseringa av iPhone X. Vi har hatt lignende aksjoner mot Starbucks og McDonalds. Apple er fasjonabelt, det presenteres som en egen levemåte, men det er ikke så kult å at de er skattesnytere, at de gir elendige arbeidsforhold for sine ansatte, og ikke bryr seg om miljøet, forklarer Alice Picard.
Huayra Llanqui legger til at de hadde hatt flere møter med Apple, men at søksmålet kom ut av det blå.
— Vi fortalte dem at de måtte betale det de hadde blitt pålagt av EU-kommisjonen, hvis ikke ville vi fortsette med aksjonene våre. De begynte å true oss, de ville rett og slett skremme oss til taushet.
Picard skyter inn:
— Dette er rein skremsel. Vi nådde ut til mange folk. Dette var like etter Paradise Papers så vi traff ei nerve siden skatteunndragelse var en brennende tema. Etter at vi blei saksøkt har vi mottatt store mengder støtte fra folk og andre organisasjoner.
Åpning med bismak
Flere andre har svart på Apples søksmål med sine egne aksjoner. Da Apple skulle åpne sin første Apple Store noensinne i Østerrike blei ikke begivenheten like festlig som de muligens hadde tenkt seg. Andre steder har gladsaker fra media preget slike åpninger, mens det var protester og rop om at de skulle betale skatten sin som møtte dem i Østerrike.
Både Picard og Llanqui mener praksisen med å ta aktivister og organiasjoner til retten for demonstrasjoner er skremmende og udemokratisk, og at det er en metode både storkapitalen og myndigheter bruker for å undertrykke opposisjonelle stemmer som truer deres profitt.
«10 år med skatteunndragelse» feires med kake og flagg.
— De truer demokratiet både gjennom ikke å betale skatt og slik underminere offentlige tjenester, men også gjennom å true ytringsfriheten. Vi ser et mønster når det kommer til rettsforfølgelsen av aktivister. Under opprørene i Rennes i 2016 var det mest forstyrrende for myndighetene når kjøpesentrene blei okkupert. Å forhindre den økonomiske maskinen å operere som vanlig er sett på som kriminelt, noe som er svært bekymringsverdig sett fra et demokratisk perspektiv, slår Picard fast.
Begge mener utfallet av rettssaken er svært viktig da den kunne banet vei for en ny og utvidet type undertrykkelse fra selskapers side. I 2015 og 2016 var det omfattende forbud mot demonstrasjoner i Frankrike i forbindelse med unntakstilstandene satt ut i live etter flere terroraksjoner.
BNP Paribas går også til sak
Parallelt med Apples søksmål gikk også den franske storbanken BNP Paribas til sak mot Attac. Mer spesifikt er det den pensjonerte læreren Nicole Briand som står på tiltalebenken
Briand er tiltalt for å ha vært med på en aksjon hvor aktivister lånte et dusin stoler fra en filial av BNP Paribas og for å ha nekta å gi fra seg DNA-prøver til politiet etter å ha blitt arrestert. På tross av at stolene blei levert tilbake etter kort tid står hun tiltalt for organisert tyveri. Det var første gang hun deltok i en aksjon sammen med Attac og flere demonstrasjoner har blitt holdt for at tiltalen skal frafalle. Saken skulle egentlig opp i februar, men har blitt utsatt til juni.
BNP Paribas blei målet for aksjonen grunnet deres rolle i fasilitering av skattesnyting.
Artikkelforfatteren er nestleder i Attac Norge.
