Titusenvis av mennesker marsjerte til Downing Street i London lørdag 3. februar for å oppfordre helseministeren Jeremy Hunt til ordentlig finansiering av den nasjonale helsetjenesten, NHS. Helsearbeidere, fagforeningsmedlemmer og aktivister kom sammen for å forlange en slutt på den såkalte «krisen» i det offentlige helsevesenet. Protestene fant sted, ikke bare i London, men i en rekke byer over hele landet.
I gatene for felles helsetjenester
Demonstrantene ropte «Keep your hands off our NHS» og bar plakater med slagord som «more staff, more beds, more funds», og «Saving lives costs money, Saving money costs lives». Bak aksjonen sto People’s Assembly Against Austerity og Health Campaigns Together, med støtte fra en rekke andre. «Hva slags fremtid vil våre barn ha hvis de ikke kan få den hjelpen de trenger?», sa Nicky Romero til Guardian. Hun fortalte om sin 15-årige datter, Becky, som hadde begått selvmord etter å ha blitt utskrevet fra en psykiatrisk avdeling samme dag, tross å ha selvskadet den dagen og til tross for foreldrenes bønner om å beholde henne der.
Lederen for Royal College of Nurses, Cecilia Anim, sa i sin appell at det er 40 000 ledige sykepleierstillinger i Storbrittannia, og at mangelen går ut over tjenestene de leverer. «I mine 40 år i sykepleien har jeg aldri sett noe lignende,» uttalte hun. Labours kandidat for helseminister, shadow health secretary John Ashworth, sa at dette er den verste vinteren NHS har opplevd, og sa at årsaken lå i regjeringens innstrammingspolitikk.
Foto: Steve Eason
Da NHS ble til
NHS kom til verden i 1948 som resultat av en ambisiøs plan om at alle skulle ha tilgang til gode helsetjenester. Helseministeren i Attlees etterkrigsregjering Aneurin Bevan sto bak, sønn av en gruvearbeider, en livslang forkjemper for sosial rettferdighet, arbeidsfolks rettigheter og demokratisk sosialisme. For første gang ble sykehus, leger, sykepleiere, farmasøyter, optikere og tannleger samlet under en paraplyorganisasjon med det formål å forsyne folk med tjenester som er gratis for alle. De grunnleggende prinsippene er at helsetjenesten skal være tilgjengelig for alle, og helt og holdent finansiert over skatteseddelen, slik at folk betaler for den etter egen evne.
Før innføringen av NHS fantes det en forsikringsordning, men den var manglefull. Arbeidstagere fikk en gitt utbetaling ved sykdom, ulykker eller uførhet, uavhengig av alvorlighetsgrad, og familiene deres var ikke dekket. Det var også mangel på tilgang på sykehus. Dermed kunne sykdom, eller det å betale for medisinsk assistanse ved en fødsel, sette en i alvorlige økonomiske vanskeligheter.
Å ofre de som har minst
RAF-veteranen Harry Leslie Smith har skildret livet i Storbrittannia før velferdsstaten. Et besøk av en lege kostet en halv ukelønn. Det tok man seg sjelden råd til, da mange var bare en lønnsutbetaling unna en katastrofe. Søsteren hans, Marion, fikk tuberkulose i en alder av syv, som en direkte følge av dårlige levekår. Siden foreldrene ikke hadde penger til medisinsk hjelp eller til å sende datteren til et sanatorium, spredte tuberkulosen seg til ryggmargen, slik at hun ble invalid. Da det å ta vare på henne ble for mye for moren, ble Marion sendt til et fattighus i nabolaget. Der døde hun i en alder av ti og ble begravet i en fellesgrav. Smith beskrev hvordan han minnes ansiktene til de tidligere soldatene fra første verdenskrig som var blitt fysisk og mentalt knust og bodde i bakgatene i Bradford.
Det var ikke krigens, men fredens brutalitet som var risset inn i ansiktene deres. I likhet med i dag, oppsummerer han, skyldtes disse tragediene en regjering som forfektet en hard innstrammingspolitikk som kur for nasjonens økonomiske problemer, en som lovet å korrigere statens finanser gjennom å ofre de lavest lønnede arbeiderne.
Privatisering i det stille
Privatiseringen av det britiske helsevesende er økende, og det utgjør en gradvis prosess. Den private sektoren har gjort stadig større innhugg i lokale tjenester, i allmenpraksis og i mental helse. Tall fra helsedepartementet viser at andelen «uavhengige tjenesteytere» er mer enn fordoblet mellom 2009-10, da Labour sist satt i regjering og 2015-16, fra 4,1 til 8,7 milliarder pund. Andelen av helsebudsjettet som falt i private hender økte fra 4 prosent i 2009-10 til 8 prosent i 2015-16.
De som tjener på dette er private firmaer som Virgin Care, Care UK og Bupa. I januar 2016 ble Virgin Care-gruppen tildelt en kontrakt på 126 millioner pund for en rekke helsetjenester i Kent i Sør-England. Dermed har det lokale NHS-foretaket mistet en betydelig inntektskilde. Et drastisk skifte fant sted i 2012 da The Health and Social Care Act påla NHS å gjøre bruk av privat sektor ved at den gjorde det obligatorisk å legge tjenester som kunne komme fra andre organisasjoner ut på anbud. Restruktureringen skjedde etter råd fra et privat konsulentfirma, McKinsey.
I dag inngår private selskaper i en rekke av NHS’ tjenester, fra allmenpraksis utenfor vanlig arbeidstid til diagnostiske tjenester som scanning eller blodprøver, valgt eller enkel kirurgi og ambulansetjenester. I tillegg tar private, multinasjonale konsulentfirmaer seg betalt i store summer av skattebetalernes penger for å gi råd til NHS-foretak. Guardians redaktør for helse, Denis Campbell understreker at det er vanskelig å få oversikt over omfanget av privatiseringen, grunnet mylderet av ulike NHS-enheter og deres manglende transparens, særlig når det gjelder kontrakter. Men det er all grunn til å tro at prosessen vil fortsette. Kombinasjonen av NHS’ økonomiske problemer, forpliktelsen av 2012 til å konkurranseutsette tjenester og private selskapers evne til å underby NHS, gjør at flere og flere kontrakter trolig vil bli outsourcet på tross av hva dette måtte bety for tjenestenes kvalitet.
Underfinansiering og voldsomt arbeidspress
I juni i fjor rapporterte The Independent en kraftig økning i allmenpraktiserende leger som oppsøkte hjelp for problemer med mental helse, alkohol- og stoffmisbruk. Det økte arbeidspresset har ført til at mange allmenpraktikere får angst og alvorlige depresjoner, og tyr til økt alkohol- og stoffbruk for å takle tilværelsen. 52 prosent av allmenpraktikerne sa de hadde følt seg uvel på bakgrunn av økt arbeidspress, og 76% hadde merket seg den økte arbeidsbyrden.
Bakgrunnen er at helseminister Jeremy Hunt har kunngjort at allmenpraktikere skal holde åpent syv dager i uken, fra 8 om morgenen til 20 om kvelden. Han har også planlagt å utplassere allmenpraktikere i akuttmottak for å lette på presset NHS-sykehus står overfor. Yngre leger har blitt ekstra hardt presset, med dårligere lønns- og arbeidsforhold, og mange som aldri tidlig har vært poltisk engasjert har gått ut i streik de siste årene.
— Arbeidsmiljøet er nå så dårlig at folk blir utbrente og slutter, uttaler Kishan Rees til British Medical Association. — Det er et kall, går vi går inn i det fordi vi er glad i det og liker det, men risikoen for utbrenthet er så høy.
Hans kollega, Ross Farrar, valgte sammen med flere han kjente, å forlate landet for å dra til Australia.
— De som blir har aldri følt seg mindre verdsatt. Helsetjenestens nåværende tilstand er ikke drevet av feil ved denne, eller ved de som jobber der, men av politisk ideologi. Regjeringen må være ærlige om finaniseringen og komme opp med reelle løsninger, ellers kommer Storbritannia til å miste den offentlige tjenesten folk setter aller høyest, sier Farrar.
Det han beskriver utgjør en tendens. Mange leger orker ikke den økte arbeidsbyrden, og slutter, enten for å gå over i privat sektor eller for å emigrere. Dermed blir de offentlige helsetjenestene dårligere, og det er grunnlag for å anta at dette er en politisk villet strategi for å vende opinionen mot det offentlige helsevesenet.
I januar i fjor varslet det britiske Røde Kors om en humanitær krise, utløst av at to pasienter hadde dødd etter lange ventetider i sykehuskorridorer. Medisinsk personell er enige om at situasjonen er kritisk, og at arbeidsforholdene utgjør en sikkerhetsrisiko for pasienter. Men dette skyldes en bevisst underfinansiering av helsevesenet. De som jobber i akuttavdelingene kjemper heroisk videre. Det konservative partiets politikk har ikke lykkes i å vende den offentlige opinionen. I en opiononsundersøkelse foretatt i januar 2016 var svaret som toppet listen over hva som gjorde briter stolte over å være britiske nettopp «NHS».
Oppbudet i demonstrasjonene i helgen bar vitne om hva NHS betyr i folks bevissthet. Salget til private profitører er uten støtte i folkeviljen, og kanskje vil institusjonen bestå så lenge folk er villige til å kjempe for den.
What’s happened to our NHS? Kampanjevideo av The People’s NHS:
Kilder
Berridge, V. (2009) «The NHS: What can we learn from history?» HistoryExtra, http://www.historyextra.com/period/modern/the-nhs-what-can-we-learn-from-history/
Blackburn, P. (2016) «Junior doctors: the blight of low morale and burnout», British Medical association, 3. nov. https://www.bma.org.uk/news/2016/november/junior-doctors-the-blight-of-low-morale-and-burnout
Campbell, D. (2016) «How much is the government really privatising the NHS?» Guardian, 5. aug. https://www.theguardian.com/society/2016/aug/15/creeping-privatisation-nhs-official-data-owen-smith-outsourcing
Crouch, J. NHS tops the Pride of Britain list, Opinium, http://opinium.co.uk/nhs-tops-the-pride-of-britain-list/
Forster, K. (2017) «NHS doctors turning to substance abuse amid rising levels of stress and burnout» The Independent, 24. juni http://www.independent.co.uk/news/health/nhs-doctors-substance-abuse-stress-burnout-rising-gps-addiction-health-service-bma-clare-gerada-a7805571.html
Jenkins, L. (2018) «NHS protest: thousands march to demand more cash for NHS», Guardian, 4. feb. https://www.theguardian.com/uk-news/2018/feb/04/nhs-budget-cuts-march-protest-jeremy-hunt-london-funding
Mudie, K., Chakrabarti, S., Burford, R., Burke, D. (2018) «NHS London march 2018 recap as tens of thousands marched on Downing Street» Mirror, 3. feb. https://www.mirror.co.uk/news/uk-news/nhs-london-march-2018-live-11962499
NHS «The history of the NHS in England» https://www.nhs.uk/NHSEngland/thenhs/nhshistory/Pages/NHShistory1948.aspx
Patients4NHS (2017) «How the NHS is being privatised» http://www.patients4nhs.org.uk/how-is-the-nhs-being-privatised/
Smith, H. L. (2014) «»Hunger, filth, fear and death»: remembering life before the NHS», New Statesman, https://www.newstatesman.com/politics/2014/10/hunger-filth-fear-and-death-remembering-life-nhs
Wikipedia, Aneurin Bevan https://en.wikipedia.org/wiki/Aneurin_Bevan
