The Sun publiserte en video av dagens dronning som gjør nazihilsen sammen med sin voksne mor, dronningmoren, og onkel, seinere kong Edward VIII. Var vi virkelig ikke klar over betydningen av den i 1933? Det virkelige problemet som blir synlig på fotografiene av den fremtidige dronningen som gjør en nazihilsen, er ikke hvorvidt hun var for ung til å vite hva hun gjorde, men hvorfor hennes mor, Elizabeth Bowes-Lyon, gjorde det samme. Jeg har lagt merke til på twitter, og også i diskusjonen på Newsnight, at standardforsvaret for det hele er at i 1933/1934 (tidspunktet da bildene ble tatt) var det ennå alt for tidlig for britene å vite hva som foregikk i Tyskland. Argumentet går videre; tross alt, var dette lenge før den forferdelige sannheten om Holocaust ble kjent. Sant.
Så, det virkelige spørsmålet man må stille seg- og det er et spørsmål som ser ut til å ha vært alt for vanskelig for produksjonen bak Newsnight å finne ut av- er; hvordan ble nazistene oppfattet av offentligheten i 1933/1934?
Nazistene hadde allerede avskaffet demokratiet
La oss først sette noen viktige saker på kartet: innen midten av 1933 hadde nazistene avskaffet demokratiet med nasjonalsosialistenes fullmaktslov, de hadde begitt seg ut på den umiddelbare og presserende oppgaven å halshugge fagbevegelsen ved å fenglse eller henrette fagforeningsmedlemmer, sosialister og kommunister. Konsentrasjonsleiren Dachau ble brukt til å holde motstandere (og antatte motstandere) fanget og tusenvis av arbeiderklassens militante ble satt inn i arbeidslag.
I 1932 i Storbritannia, grunnla Oswald Mosley British Union of Fascists, også kjent som svartskjortene. BUF var basert på de mange fascistiske partiene i Europa og ble gitt stor dekning i den britiske pressen for sine idéer, til og med samtidig som kjeltringene hans begynte å terrorisere jøder i Londons East End og startet provokasjoner i West End hvor det var stor representasjon av jøder i «shmatte» (kles)-bransjen.
Fra et rent personlig standpunkt er dette noe grunnen til at det som har blitt sagt om de kongeliges nazihilsen har vært så krenkende. Hver gang journalister og kommentatorer snakker om rasisme, henfaller de ofte til kommentarer som i seg selv er rasistisk ved bruken av ordet «folk». Så vi blir ofte fortalt at «folk» var rasistiske eller «folk» var antisemittiske. Dette er ikke bare krenkende for de personene som hverken var eller er rasistiske. Denne karakteristikken utelukker også fra kategorien «folk» de samme folkene som var ofre for rasismen eller antisemittismen. Så i uttalelsen «folk visste ikke om nazistenes antisemittisme» utelukkes det faktum at jødene visste om det. De jødiske avisene var ganske høyrøstede og eksplisitte om den nazistiske antisemittismen med denne bevisstheten blir holdt ute av bildet i hastverket med å bortforklare de kongeliges hilsen.
Hadde tilgang til informasjon
Den fullstendige historien om en viss Adolf Hitler er bare et google-søk unna på nettsiden til det britiske pressearkivet, hvor du raskt kan få et inntrykk av hvor mye informasjon som faktisk nådde frem fra Tyskland til britiske lesere fra 1928 til 1933. På Newsnight måtte vi finne oss i det fornærmende vrøvlet om hvordan folk på den tiden ikke hadde TV eller internett, og derfor ikke visste hva fascisme handlet om. Aviser som Daily Mirror (som en kort stund sympatiserte med Mosley’s fascister), The People, The Daily Herald og Reynolds News hadde alle sammen en venstreorientert, arbeiderstøttende tilnærming til dette i likhet med noen av de populære lokale og lokale kveldsavisene. Selvfølgelig hadde Daily Worker fulgt fremveksten og fremgangen til nazistene tett og hadde rapportert om dem, riktignok på en svingende, vridende sti, der begge identifiserte trusselen samtidig som de bar frem Moskvas syn på «den sosiale fascismen» til de tyske sosialdemokratene.
Santidig bestemte [den konservative avisa (red. amn.)] The Times seg for å utgi «Mein Kampf» som føljetong i juli 1933, så, igjen, hva nazistene sto for var knapt ukjent, knapt noen hemmelighet! Faktisk, fra det øyeblikket Hitler tok den fullstendige makten i den tyske regjeringen januar 1933, begynte jødiske organisasjoner å boikotte tysk gods i USA- noe som også ble vidt rapportert verden rundt. Igjen, det var ingen hemmelighet hvorfor dette skjedde.
Servilitet overfor nazismen
Når sant skal sies, det fullstendige bildet av britiske holdninger til nazistene mellom 1928 og 1933 er at massevis av mektige personer trodde Hitler hadde rett, nettopp fordi han var ute etter å drepe venstresiden og nettopp fordi han lovet at han ville forfølge jødene. Ordet «appease» (ettergivenhet) er helt utilstrekkelig for å beskrive dette. Det var en spesifikk sympati og støtte. Dessverre, ordet «appeasement» har endt opp med å skape en forvirring om saken, som om det handlet om en svak servilitet overfor nazismen eller til og med en form for ærlig ment- til og med pasifistisk- realpolitikk. Dette eliminerer og bortforklarer en del av den konservative opinionen som mente at å drepe jøder, organiserte, sosialister, kommunister og anarkister var helt riktig.
Jeg mistenker at vi aldri vil få vite nøyaktig hvor integrert i denne tankegangen Elizabeth Bowes-Lyon var. Hun har status som demigud i kretsene til de som at vil skal beundre monarkiet. I mellomtiden må vi holde ut med mengder av ulne uttalelser om hvordan «vi» ikke visste om nazismen, «vi» ikke visste om nazistenes avskaffelse av demokratiet, forfølgelse og sanksjoner mot arbeiderklassens ledere og at «vi» ikke visste hva Hitler skrev i «Mein Kampf». Jo, faktisk, det visste «vi».
Denne teksten ble først publisert på rs21.co.uk. Oversatt fra engelsk av Anne-Linn Lernes Høiseth
