Mørketall – fakta om voldtekt

Jeg er invitert hit på vegne av Dixi – ressurssenter mot voldtekt, for å si noe om omfanget, om de utsatte, om holdninger og handlinger.

Her er det bare å puste med magen, for her kommer noen mørke, mørke tall.

Omfanget av voldtekt
– Et sted mellom 8.000 – 16.000 voldtekter anslås det hvert eneste år begått i Norge, og her sier forskerne at de har vært konservative i sitt anslag.

– 1 av 10 kvinner har opplevd voldtekt, og 1 av 100 menn.

– Halvparten av kvinnene ble voldtatt før de fylte 18 år.

– Seksuell kontakt før fylte 13 år har 10% kvinner og 3,5% menn vært utsatt for.

– 33,6% kvinner og 11,3% menn har opplevd en eller annen form for seksuelle overgrep.

– 86% kjente sin overgriper.

– 1 av 3 som ble utsatt for voldtekt før de var fylt 18 år, opplever å bli voldtatt igjen som voksen.

Henlagt på bevisets stilling
– Det anslås at kun 10% av alle voldtekter anmeldes.

– Hele 80% av alle voldtektsanmeldelser blir henlagt. På bevisets stilling.

– 1 av 3 (30,4%) voldtektssaker som kommer til retten ender med frifinnelse. (I andre straffesaker er tallet kun 6,7% frifinnelser)

– Av alle anmeldte voldtektssaker er 93% av de utsatte kvinner.

– 99% av de siktede er menn.

– 44% av disse mennene er tidligere siktet/mistenkt/domfelt i voldssaker.

Taushet
– 1/3 av kvinnene forteller aldri om voldtekten til noen.

– Den gjennomsnittlige tiden før den voldtatte forteller er 3,3 år.

– Barn utsatt for seksuelle overgrep bruker i snitt 17 år før de våger å fortelle.

– Kun 11% av alle voldtatte oppsøker medisinsk hjelp/behandling den første tiden etter voldtekten.

Å skylde på offeret
– 28% av norske menn mener at kvinner som blir voldtatt er delvis ansvarlige hvis hun har flørtet åpenlyst i forkant.

– 10% av norske menn mener kvinnen er delvis ansvarlig hvis hun er kjent for å ha hatt mange partnere.

– 17% (flesteparten menn) sier de er usikre eller mener det ikke er voldtekt, selv om partneren motsetter seg samleiet.

Et omfattende samfunnsproblem
Vi snakker her om et omfattende samfunnsproblem, et gedigent folkehelseproblem. Vi snakker om stygge, inngrodde holdninger, seiglivede myter og politisk passivitet til det hele. Vi vet at dette har enorme og livsendrende konsekvenser for de utsatte, både fysisk og psykisk. Nå må dette tas på alvor.

Jeg er drittlei av å harpe på disse tallene om og om igjen. Det er ikke slik at vi mangler forskning, statistikk eller at vi ikke vet hvordan tingenes tilstand ser ut. Det er ikke mangel på kunnskap, løsninger, gode tiltak eller ildsjeler.

Det er mangel på politisk vilje, handlekraft og ressurser som er problemet.

Vi vet at vi kan forebygge voldtekt, vi vet at vi kan redusere omfanget, vi vet vi kan hjelpe de utsatte bedre.

Vi vil ha en storstilt nasjonal folkehelsekampanje.

Vi vil ha seksualitetsundervisning og grenserespektering på timeplanen helt fra barnehagen. (Vi kan sette grenser så mye vi vil, men det hjelper ikke det døyt så lenge de ikke respekteres i den andre enden.)

Vi vil at alle utsatte skal få tidlig hjelp og bli møtt med forståelse og støtte av alle instanser.

Vi vil at politiet skal prioritere og ruste opp sin etterforskning av voldtektssaker.

Vi vil ha overgriperne i fengsel.

Vi vil ha rettsikkerhet nå!

Og mens vi roper, krever og kjemper gang på gang og år etter år, så har vi mange små nydelige tiltak som kommer til overflaten; slik som Mørketall.no. Et sted der de utsatte får fortelle sin historie anonymt, kanskje for aller første gang. De får fortalt, åpnet litt opp, sett at de ikke er alene, løfte sin stemme ut av mørket. For det er det eneste som sprenger skammen som har klistret seg til oss utsatte. Og jeg, jeg er også et mørketall.

Teksten ble holdt som appell på lanseringen for kampanjefilm for Kvinnefrontens morketall.no

Tall hentet fra: NKVTS, 2014, Kripos, 2015, Amnesty, 2012, Riksadvokaten, 2016.