Endelig kommer kvinnekampen til skolegården

Foto: Tamás Földházi under lisens (CC BY-SA 3.0)

Tre 14-åringer løfter frem et krav om at det ikke skal være en del av deres hverdag å bli kalt hore og fitte på sin arbeidsplass, nemlig skolen. I dag er det kvinnedagen og den håper jeg vi alle skal markere ved å stille opp og gå bak jentenes parole «Jeg går på skole, ikke kall meg hore».

Christine Lillethun Norheim
About Christine Lillethun Norheim (1 Articles)
Christine Lillethun Norheim er lærerstudent ved Universitetet i Oslo.

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen!

Jeg er så utrolig glad for å kunne være sammen med dere her på Lysebu og jeg er glad for at vi markerer den internasjonale kvinnedagen, i all sin kompleksitet og mangfoldighet, når vi også snakker om hvordan vi kan bidra til demokratiberedskap mot rasisme og antisemittisme.

Trass #Metoo, er antifeminismen fremdeles gjeldende. Denne uken leste jeg noe som fikk meg til å minnes noe som skjedde for 13 år siden. Jeg var 14 år og en gutt i parallellklassen kom mot meg i skolegården på ungdomsskolen. Ut av det blå tok han grep om halsen min og løftet meg opp mot veggen utenfor den ene ytterdøren. En maktdemonstrasjon tenker jeg nå, men den gang sto vennene mine og lo og sa “åååh, den kule gutten, synes du er søt”.

LES OGSÅ: Lærerstudenter tok saken i egne hender for en bedre seksualundervisning i skolen

Jeg fortalte det til læreren og hun sa «å, han liker deg bare. Du vet, gutter på den alderen vet ikke hvordan de skal flørte». Jaha, tenker jeg når jeg nå er 27. 14 år gamle og nesten 1,80 meter høye meg ble liten. Han «flørtet», men jeg mislikte det, ble passiv i min misnøye og lot være å snakke noe mer om det. Det var både normalisering og bagatellisering og en tanke om at “dette må du bare finne deg i og ikke bare det, men det er et komplement”.

En smack på rompa, din hore, din fitte, er du egentlig pulbar? Du kan bare rulle med oss hvis du veier under 60 kilo. Vil jeg ha en Kim K eller en Taylor Swift? Er du billig? Nei…Nei? Men i kveld er det lov å være hore.

Tretten år senere skjer noe skjellsettende. 14 år gamle jenter forteller sine lærere om det som skjer i skolegården og i skoletiden, men blir ikke lyttet til. Likevel blir de ikke små og de mister ikke sine aktørskap, men tar heller ordet. De kjenner de er lei av skløtte, hore, fitte, du er feit, du er tynn, du er stygg, du er dum-pen, suger du kukk? Sug min. De er lei av å bli møtt med kommandoer og fingre ned i toppen så andre kan måle deres kløft. Ja, ass gutta. Seksuell trakassering er slitsomt, så slutt med det.

Før var det ingen som lyttet. Så kom #Metoo-bevegelsen. Men så har likestillingen «gått for langt» og vi trenger menn som Jordan Peterson til å fortelle oss hvordan verden er skrudd sammen, at alt nå er snudd opp ned på hodet, og at rollefordeling basert på essensialistiske kategorier er nødvendig og er kjernen i likestillingen i det norske samfunnet. Hmmm…

Men så lytter folk. De tre jentene Ea, Ellisiv og Ella påpeker at det å leve i et samfunn hvor du blir kalt «hore» eller fitte hver dag, ikke er å leve i et likestilt samfunn. Hvor fett og egentlig helt selvsagt er det ikke at tre 14-åringer løfter frem et krav om at det ikke skal være en del av deres hverdag å bli kalt hore og fitte på sin arbeidsplass, nemlig skolen.

LES OGSÅ: Kvinnestreik i gang i Spania — ventes at over fem millioner legger ned arbeidet

Hvor selvsagt er det ikke at vi som lærere tar tak i dette og ikke bare tenker «hvordan kan jeg gjøre noe med dette? Eller han bare flørter… Hvor selvsagt er det ikke at vi tar tak og snakker med ungdom om kjønnsroller som er utdaterte og kontaktstrategier, om det en gang kan kalles det, som også er utdaterte?

Hvor selvsagt er det ikke at vi jobber aktivt som fremtidige og allerede praktiserende lærere for at våre elevers hverdag skal være trygg og så lite fylt av opplevelser av trakassering som mulig? Ja, det er en utfordring, men sammen tror jeg faktisk vi kan klare det om vi bare åpner øynene, lar de unge snakke og få oppleve at vi lytter til dem og tar dem på alvor. Det er essensielt at vi forstår og forsøker å forstå opplevelsene til de som er unge i dag. Det er essensielt at vi tar de unges kritikk og ønsker om utvikling både på skolen og i samfunnet på alvor og at vi samarbeider med dem om et samfunn som er bedre for alle uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, hudfarge, seksuell legning, seksuell identitet, funksjonsnedsetting og så videre.

I dag er det kvinnedagen og den håper jeg vi alle skal markere ved å stille opp på Youngstorget klokka seks og gå bak jentenes parole «Jeg går på skole, ikke kall meg hore».

Teksten ble framført som en appell ved Universitetet i Oslos masterveiledning for lærerstudenter.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*