Arbeid og automasjon

Etter nok et mislykket valg må venstresiden fornye sin arbeidspolitikk. Det er på tide at venstresiden setter økende automasjon og borgerlønn på den politiske dagsorden. Slagordet ‘arbeid til alle’ må erstattes av slagordet ‘full arbeidsledighet’. 

Johann Vadseth Høiby
Om Johann Vadseth Høiby (1 artikler)
Johann Vadseth Høiby har en MA i ktitisk teori og moderne kontinental filosofi fra Kingston University.

Venstresidens arbeidspolitikk
Kapitalismens historie er på mange måter en historie om hvordan direkte tilgang på livsnødvendige midler har blitt erstattet av indirekte tilgang på dette gjennom lønnet arbeid. Moderne metoder for produksjon av verdier og velstand er i stor grad forbeholdt ‘arbeidsgivere’. Resten må selge sin egen arbeidskraft for å bidra til, og få tilgang på, (deler av) det samfunnet produserer. De som mangler lønnet arbeid befinner seg dermed i en situasjon hvor de er utestengt fra muligheten til å bidra til sitt eget livsopphold ved å ikke ha tilgang på de nødvendige midlene til å produsere verdier i dagens samfunn.

Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at “den største forskjellen i velstand og velferd går mellom de som har og de som ikke har arbeid.”
Deres slagord, er derfor “arbeid til alle er jobb nummer en.” SV og Rødt fokuserer også på full sysselsetting. Ved stor ledighet vil arbeidsgiver kunne presse lønninger og arbeidsvilkår ned siden det er en overflod av ‘desperat’ arbeidskraft. ‘Arbeid til alle’ er derfor et krav som har som mål å vippe maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidstakernes fordel. Men er ‘arbeid til alle’ virkelig den eneste måten å minske forskjellene mellom folk?

LES OGSÅ: Det er ikke robotene, men det manuelle arbeidet som er en trussel mot arbeiderne 

Arbeid og automasjon
Ifølge forskning gjort av Carl Benedickt Frey og Michael A Osborne så er 47% av amerikanske jobber under stor risiko for å automatiseres de neste 15-20 årene, som betyr at ca 1 av 2 vil kunne miste jobben til maskiner. Et eksempel på dette er McDonalds-streiken hvor arbeidernes krav om økt lønn og arbeidsvilkår ble møtt med trusler til økt automasjon og arbeidsledighet ved å produsere self-service kiosker.

Moderne arbeidere i mange yrker må i dag ikke bare konkurrere med andre arbeidere, men også mot muligheten for å bli gjort ledig grunnet automasjon. Noe som fører til at lønninger og arbeidsvilkår presses ned, som nettopp er det AP, SV og Rødt ønsker å forhindre. Hvordan burde venstresiden reagere på denne trusselen mot ‘arbeid til alle’? Nick Srnicek og Alex Williams har i sin bok ‘Inventing The Future’ et interessant svar på dette.

Nytt syn på arbeid og lønn
Først og fremst ønsker de at venstresiden skal gjøre automasjon til en politisk prioritet. Mange tror at automasjon er en prosess markedet automatisk vil ta seg av, men som McDonalds-eksempelet viste, så vil ikke private bedrifter ha en økonomisk interesse av å automatisere så lenge det finnes en overflod av desperat og billig arbeidskraft. Automasjon er derfor et viktig politisk spørsmål, og noe venstresiden burde sette på dagsordenen.

Hva skal så gjøres med all den frigitte tiden? En naturlig løsning er å forminske arbeidsuken, noe SV og Rødt allerede ønsker. Men vi vil fortsatt være i en situasjon hvor venstresiden vil rope ‘arbeid til alle’, modifisert til ‘mindre arbeid til alle’. Som fortsatt vil skape en situasjon hvor velstand er bundet opp i arbeid, og hvor automasjon truer velstanden til arbeiderne som blir frigjort.

Derfor er det nødvendig å løsrive lønn fra arbeid og sette borgerlønn som et sentralt politisk tema. Interessen for borgerlønn har økt de siste årene og var nylig temaet i en episode av Urix. Det revolusjonære med borgerlønn er nettopp at det fjerner overfloden av desperat arbeidskraft som snur maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på hodet. Og denne mangelen på desperat arbeidskraft vil ytterligere føre til økt økonomisk interesse om å automatisere det som lar seg automatisere.

Etter nok et mislykket valg er det på tide at venstresiden beveger seg vekk fra slagordet ‘arbeid til alle’ og mot slagordet ‘full arbeidsledighet’.

LES OGSÅ: Borgerlønn er ikke dyrt, det er kostnadseffektiv omfordelingspolitikk

Kilder:
Nick Srniek og Alex Williams. Inventing the Future. London: Verso. 2015

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Steinar Nilsen

    Det dreier seg om produktivitetsvekst. Hvis automatisering fører til produktivitetsvekst så blir
    «kaken» til fordeling større.
    Hvis man ikke har behov for større kake, så kan produktivitetsveksten taes ut i mer fritid (slik som MDG antyder f.eks.).
    I et slikt scenario blir «arbeidet» en slags fritidssyssel. Et sted må man jo være mellom kl.8 og kl.16

  • Jørund Hassel

    Problemet med borgerlønn som politisk virkemiddel, er samtidig legitimitet for kapitalen til økte forskjeller og holde folket på et minimums eksistensnivå. I land som har ordninger med minstelønn og som eksperimenterer borgerlønn, er at det ligger ingen garanti for at slike ytelser stiger i takt med priser som fastsettes av et marked (tilbud/ etterspørsel). I tillegg vil det være avhengig av hvem som sitter med politisk makt. Minstelønninger viser seg å stå stille i mange år – eksempelvis som i USA mens Republikanerne har makta.

  • Steinar Nilsen

    Hvis automatisering fører til bortfall av jobber i stor skala (i tillegg til produktivitetsvekst), så har vi et scenario som krever handling.
    1) Innføre borgerlønn
    2) Opprette mange «liksom» jobber.
    a) En for velutdannete
    b) En for lavt utdannete
    Ingen av disse jobbene er direkte produktivitetsløftende så både a og b kan ha samme avlønning.
    Eks.: Langsom saksbehandling er behagelig for de som driver med det – det øker ikke produktiviteten – men stresset minker og man kan være i jobb til man blir 72 uten problemer.

  • Leo Valen

    Ansvarshavende politikere både i posisjon og opposisjon prater om automatisering som en slags trussel eller utfordring som må takles, i stedet for å bruke det som et verktøy for å oppnå politiske mål. Jeg skulle ønske det var mer refleksjon og visjoner, som det Johann Vadseth Høiby fremmer her, i partiene og fagbevegelsen.

    Hvis det ikke tas politisk grep om fordelingen av verdiskapingen som automatisering kan gi, så vil den falle i hendene på spekulanter og opportunister i stedet for å komme fellesskapet til gode. Mantraet om «arbeid til alle» har vist gjennom flere tiår nå å føre til større økonomiske forskjeller, og det er på tide å forsøke andre modeller. Eksperimenter med borgerlønn har vist at folk er mer produktive og kreative når grunnleggende økonomiske behov ivaretas gjennom ubetingede utbetalinger.