Det er ikke robotene, men det manuelle arbeidet som er en trussel mot arbeiderne

Foto: Lewis Wickes Hine

Automatisering antas å øke som følge av at robotene inntar arbeidslivet. Samtidig har vi et tilbudssjokk på billig arbeidskraft som gjør at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som eksisterer og kunne spart arbeiderne for unødig slit.

Morten Johansen
Om Morten Johansen (31 artikler)
Morten Johansen er lønnsarbeider.

For halvannet år siden kunne bransjenettstedet bygg.no meddele at manuelt arbeid er på vei tilbake  til norske byggeplasser:

–Fordi vi har fått tilgang på arbeidskraft som er rimelig og villig til å gjøre slike oppgaver, ser vi nå enkelte steder at man er begynt å bruke trillebår for frakt av betong i stedet for betongpumper, man bærer gips manuelt i stedet for å bruke hjelpemidler. Vi er dermed altså igjen begynt å bruke håndkraft der man kan bruke tekniske hjelpemidler.

Steinar Krogstads observasjon er ikke unik. Rapporten Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler slår fast at det har vært en produktivitetsnedgang i bygg- og anleggsbransjen. Årsaken er tilgangen på hele Øst-Europas reservearme av arbeidere. ”Nedgangen i produktivitet har skjedd gjennom at tilgangen på billigere arbeidskraft i byggenæringen har redusert investeringer i kapital. Næringen har blitt mindre kapitalintensiv og mer arbeidskraftintensiv”. Når manuelt arbeid er billigere enn å benytte maskiner, så vinner manuelt arbeid konkurransen.

LES OGSÅ: Politisk kontroll over roboter, men ikke drapsroboter? 

Når menneskehender er billigere enn maskiner
Stadig flere predikerer en ny bølge med automatisering som følge av at robotene er forventet å innta arbeidslivet for fullt. Samtidig har vi et tilbudssjokk på billig arbeidskraft som gjør at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som allerede eksisterer og som kunne spart arbeiderne for unødig slit.

Denne situasjonen er ikke ny. Karl Marx forklarer i første bind av Kapitalen hvorfor britene ikke selv benyttet gruvemaskinene de eksporterte til Amerika, i stedet for å grave ut kullet manuelt. Maskinene ville forenklet arbeidet i kullgruvene og spart mange barnearbeidere for store lidelser. Grunnen er like enkel som at to kroner er bedre enn en: I Amerika var arbeidskraften dyr fordi arbeidsløsheten var tilnærmet null, mens i England var arbeidsløsheten høy og arbeidskraften billig. Følgelig hadde kapitalistene i Amerika et mye sterkere insentiv til å ta i bruk maskiner enn det kapitalistene i England hadde. ”En finner derfor ikke noen steder et mer skamløst sløseri med menneskelig arbeidskraft på det mest skitne arbeid, enn nettopp i England, maskinenes land” (Kp. 13 Maskineri og storindustri).

Å kvitte seg med det manuelle arbeidet
Den venstresiden som sprang ut av disse observasjonene satte seg som mål å minimere det manuelle, skitne og slitsomme arbeidet. Menneskekroppen skulle ikke slites mer enn nødvendig, og den teknologiske utviklingen skulle sørge for reduksjon i arbeidstiden til arbeiderene. I siste instans skulle teknologien kanskje føre til opphevelsen av det nødvendige arbeidet som sådan, litt avhengig av hvor fremtidsoptimistisk man var.

 Manuelt arbeid er skadelig
I Arbeidstilsynet oversikt over arbeidsrelaterte skader ligger ulike former for håndverksarbeid i toppen av statistikken.  Flere av disse yrkesgrupper ligger på godt over 5 prosent skadde hvert år. Få på venstresiden vil si seg uenige i at vanlige håndverkere fortjene høyere lønn og trygge arbeidsforhold. Det er imidlertid viktig at dette premisset ikke fører til gale konklusjoner.

For det første er det ingen grunn til å begrense omtanken og solidariteten til håndverkere. Butikkmedarbeiderne, sykepleierne, industriarbeiderne og førstekonsulentene bør behandles på samme måte. Ingen av disse yrkesgruppene vil tjene på å bli satt opp i mot hverandre, selv om noen av yrkesgruppene krever høgskoleutdanning, andre krever fagutdanning og atter andre ikke krever utdanning. Ole Thorstensen tenderer imidlertid sterkt til dette i boka En snekkers dagbok der det fremstår som at skillelinjene i samfunnet først og fremst går mellom akademikere og håndverkere snarere enn mellom arbeid og kapital. Det er usikkert om Jonas Gahr Støres rådgiver Jonas Bals, som varmt har anbefalt boka, deler Thorstensens analyse på dette punktet. Det som derimot er sikkert er at Bals fortsatt signerer leserinnleggene sine med malersvenn selv om det er over 10 år siden han sist malte for penger.

LES OGSÅ: Nok snakk om kulturell kapital nå 

Det er ikke robotene, men det private eierskapet som er kjernen i problemet
For det andre er det viktig at vi ikke motsetter oss teknologisk fremskritt, automatisering og produktivitetsvekst fordi vi insisterer på å beholde egne fag slik de engang var eller frykter å miste egne jobber. I sin tid feide den industrielle revolusjon vekk alt som kunne kalles faglighet og gjorde yrkesstolthet til noe reaksjonært. Spinning Jenny krevde ny kompetanse og gjorde samtidig ansiennitet i håndvevingsfaget overflødig.

Ny teknologi vil transformere flere av dagens yrker til det ugjenkjennelige og øke produktiviteten dramatisk. Dette er isolert sett et gode fordi vi produserer mer på mindre tid. Problemet oppstår først når eierskapet til disse robotene er privat. Det er kun i en verden hvor eierskapet til roboter, produksjonsmidler og areal er konsentrert på noen få sine hender, samtidig som svært mange ikke eier annet enn sin egen arbeidskraft, at det fremstår som rasjonelt å bruke 10 ganger så lang tid på å løse en arbeidsoppgave enn det som er teknologisk mulig.

Når produktivitetsveksten går til vanlige folk og ikke benyttes til å gjøre rikinger enda rikere kan produktivitetsveksten tas ut i form av høyere lønn til arbeiderne, kortere arbeidstid eller en bedre utbygd velferdsstat med flere sykepleiere og lærere. Dette er alle saker som venstresiden burde støtte opp om og derfor bør de heller ikke motsette seg automatisering.

LES OGSÅ: Kontroll over “drapsroboter”

Med det klasseløsesamfunn som horisont kan robotene ønskes velkommen
I et intervju for noen uker siden  foreslo Bill Gates å innføre en skatt på roboter for å senke farten på automatiseringen. Å skattlegge de formene for formue som bidrar til produktivitetsvekst ekstra hardt er feil vei og gå. I stedet bør vi avskaffe klassesamfunnet og ekspropriere eiendelene til Gates og hans like, slik at vi kan ønske automatisering og produktivitetsvekst velkommen uten at det legger skjebnen vår i hendene på kapitalistene.

For å si det med Marx:

–La oss til slutt, til en avveksling, tenke oss en sammenslutning av frie mennesker. De arbeider med felles produksjonsmidler [og roboter!] og forbruker sine mange individuelle arbeidskrefter bevisst, som en samfunsmessig arbeidskraft.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på Det er ikke robotene, men det manuelle arbeidet som er en trussel mot arbeiderne

  1. Dette er en viktig debatt og ta. Men det er en faktor du ikke tar opp og det er arbeide som et gode.

    Det gir mening å jobbe og i Norge er faktisk arbeidslyst og motivasjonen om å ha en jobb blant de høyeste i Europa. De aller fleste ønsker å gå på jobb og opplever det som meningsfullt. Så hvordan skal disse ønskene møte «robotiseringen» som kan erstatte mange yrker på sikt? Til og med feks lege-yrket kan «robotiseres» så dette gjelder ikke bare tradisjonelle arbeideryrker. Det er selvsagt også et gode for samfunnet at mennesker går på jobb og opplever tilværelsen som meningsfull.

    Samtidig så hører man enkelte hold at man må ha en stor innvandring for å dekke opp jobbene i framtiden? Her er det visst ikke bare et stort paradoks ute og går.

  2. Jeg synes du har mange gode og interessante poenger.

    Men det sporet litt av på slutten. Du skriver:
    «I stedet bør vi avskaffe klassesamfunnet og ekspropriere eiendelene til Gates og hans like»

    Hva skjer dersom Staten en dag bare tar eiendelene til de rike? Folk mister fullstendig tillit til rettsstaten. Ingen vil tørre å satse på å utvikle ny teknologi som kan gi ytterligere velstand til hele befolkningen. Insentivene vil bli borte.

    Hadde noen gjort som du foreslo for 100 år siden hadde vi alle, både fattige og rike, hatt det mye verre i dag.

    Jeg ser mange problemer med kapitalismen. Men det du skriver blir for radikalt. Å beskyte arbeidere bør komme gjennom transparante lover og regler.

  3. EU og EØS er sosial dumping satt i system. Man åpner dørene for billigere arbeidskraft med lavere forventninger og krav til arbeidsforhold. Og etterhvert skal trygder og pensjoner også utjevnes. Ikke opp til norsk nivå, men ned til et Europeisk gjennomsnitt.

    Og deretter ned til et globalt gjennomsnitt, selvfølgelig, for dette er den globalistiske logikkens endestasjon.

    At LO ikke har tatt til orde for å redusere denne katastrofale politikken og denne katastrofale arbeidsinnvandringen sier sitt om en organisasjon som handler mer om å beskytte offentlig ansatte og å føre Arbeiderpartiets EU-vennlige politikk, enn å ivareta norske arbeideres faktiske interesser,

    Hvorfor i alle dager skal norske arbeidere betale tusenvis av kroner hvert år ti LO?

  4. Dette med roboter og automatisering kan slå i flere retninger samtidig.
    Det er riktig at automatiseringen innenfor bygg og anlegg har gått ned pga bruk av billig arbeidskraft østfra. Vi snakker her om sosial dumping.

    Men samtidig har feks Kleven Verft tatt tilbake sveising av skipsdeler fra polske verft ved å bruke sveiseroboter i Norge. Billige polske arbeidere blir faktisk utkonkurrert av industriroboter. Roboter har over tid blitt stadig billigere og smartere. Fortsetter denne utviklingen vil arbeidsledigheten i Polen kunne øke fremover. Noe av poenget med østutvidelsen var vel nettopp å få tak i billig arbeidskraft til Vest-Europa. Med økt arbeidsledighet i øst vil arbeidskraften østfra kunne bli enda billigere (feks ved at polsk valuta devalueres og lønninger settes ned). Det spørs om EU vil klare å håndtere de problemer som roboter skaper. Kina kan oppleve noe lignende, men Kina er for mektig og smarte til å la seg bli av-industrialisert.

    Av og til får man inntrykk av at roboter er tilnærmet gratis. Men roboter må produseres i maskinvarefabrikker og det kreves også slikt som metaller og andre innsatsfaktorer fra gruver etc og fra underleverandører. Og roboter bruker strøm. Alt dette må produseres og det koster penger. Hvem er det så som tjener mest på roboter? Er det kanskje de som lager selve robotene og bare delvis de som bruker robotene? Roboter produseres feks i Tyskland og ikke i Norge. Fortjenesten fra bruk av roboter kan i stor grad havne i utlandet. Det å betale skatt på bruk av roboter kan være nødvendig for å kontrollere utviklingen og for å forhindre at skatteinntektene reduseres. Men i en åpen globalisert verden med fri flyt og race-to-the-bottom, kan det vise seg at vi havner opp med både økt arbeidsledighet og sviktende skatteinntekter pga økt automatisering og robotisering.

Kommentarfeltet er lukket.