Det er ikke robotene, men det manuelle arbeidet som er en trussel mot arbeiderne

Foto: Lewis Wickes Hine

Automatisering antas å øke som følge av at robotene inntar arbeidslivet. Samtidig har vi et tilbudssjokk på billig arbeidskraft som gjør at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som eksisterer og kunne spart arbeiderne for unødig slit.

Morten Johansen
Om Morten Johansen (29 artikler)
Morten Johansen er lønnsarbeider.

For halvannet år siden kunne bransjenettstedet bygg.no meddele at manuelt arbeid er på vei tilbake  til norske byggeplasser:

–Fordi vi har fått tilgang på arbeidskraft som er rimelig og villig til å gjøre slike oppgaver, ser vi nå enkelte steder at man er begynt å bruke trillebår for frakt av betong i stedet for betongpumper, man bærer gips manuelt i stedet for å bruke hjelpemidler. Vi er dermed altså igjen begynt å bruke håndkraft der man kan bruke tekniske hjelpemidler.

Steinar Krogstads observasjon er ikke unik. Rapporten Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler slår fast at det har vært en produktivitetsnedgang i bygg- og anleggsbransjen. Årsaken er tilgangen på hele Øst-Europas reservearme av arbeidere. ”Nedgangen i produktivitet har skjedd gjennom at tilgangen på billigere arbeidskraft i byggenæringen har redusert investeringer i kapital. Næringen har blitt mindre kapitalintensiv og mer arbeidskraftintensiv”. Når manuelt arbeid er billigere enn å benytte maskiner, så vinner manuelt arbeid konkurransen.

LES OGSÅ: Politisk kontroll over roboter, men ikke drapsroboter? 

Når menneskehender er billigere enn maskiner
Stadig flere predikerer en ny bølge med automatisering som følge av at robotene er forventet å innta arbeidslivet for fullt. Samtidig har vi et tilbudssjokk på billig arbeidskraft som gjør at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som allerede eksisterer og som kunne spart arbeiderne for unødig slit.

Denne situasjonen er ikke ny. Karl Marx forklarer i første bind av Kapitalen hvorfor britene ikke selv benyttet gruvemaskinene de eksporterte til Amerika, i stedet for å grave ut kullet manuelt. Maskinene ville forenklet arbeidet i kullgruvene og spart mange barnearbeidere for store lidelser. Grunnen er like enkel som at to kroner er bedre enn en: I Amerika var arbeidskraften dyr fordi arbeidsløsheten var tilnærmet null, mens i England var arbeidsløsheten høy og arbeidskraften billig. Følgelig hadde kapitalistene i Amerika et mye sterkere insentiv til å ta i bruk maskiner enn det kapitalistene i England hadde. ”En finner derfor ikke noen steder et mer skamløst sløseri med menneskelig arbeidskraft på det mest skitne arbeid, enn nettopp i England, maskinenes land” (Kp. 13 Maskineri og storindustri).

Å kvitte seg med det manuelle arbeidet
Den venstresiden som sprang ut av disse observasjonene satte seg som mål å minimere det manuelle, skitne og slitsomme arbeidet. Menneskekroppen skulle ikke slites mer enn nødvendig, og den teknologiske utviklingen skulle sørge for reduksjon i arbeidstiden til arbeiderene. I siste instans skulle teknologien kanskje føre til opphevelsen av det nødvendige arbeidet som sådan, litt avhengig av hvor fremtidsoptimistisk man var.

 Manuelt arbeid er skadelig
I Arbeidstilsynet oversikt over arbeidsrelaterte skader ligger ulike former for håndverksarbeid i toppen av statistikken.  Flere av disse yrkesgrupper ligger på godt over 5 prosent skadde hvert år. Få på venstresiden vil si seg uenige i at vanlige håndverkere fortjene høyere lønn og trygge arbeidsforhold. Det er imidlertid viktig at dette premisset ikke fører til gale konklusjoner.

For det første er det ingen grunn til å begrense omtanken og solidariteten til håndverkere. Butikkmedarbeiderne, sykepleierne, industriarbeiderne og førstekonsulentene bør behandles på samme måte. Ingen av disse yrkesgruppene vil tjene på å bli satt opp i mot hverandre, selv om noen av yrkesgruppene krever høgskoleutdanning, andre krever fagutdanning og atter andre ikke krever utdanning. Ole Thorstensen tenderer imidlertid sterkt til dette i boka En snekkers dagbok der det fremstår som at skillelinjene i samfunnet først og fremst går mellom akademikere og håndverkere snarere enn mellom arbeid og kapital. Det er usikkert om Jonas Gahr Støres rådgiver Jonas Bals, som varmt har anbefalt boka, deler Thorstensens analyse på dette punktet. Det som derimot er sikkert er at Bals fortsatt signerer leserinnleggene sine med malersvenn selv om det er over 10 år siden han sist malte for penger.

LES OGSÅ: Nok snakk om kulturell kapital nå 

Det er ikke robotene, men det private eierskapet som er kjernen i problemet
For det andre er det viktig at vi ikke motsetter oss teknologisk fremskritt, automatisering og produktivitetsvekst fordi vi insisterer på å beholde egne fag slik de engang var eller frykter å miste egne jobber. I sin tid feide den industrielle revolusjon vekk alt som kunne kalles faglighet og gjorde yrkesstolthet til noe reaksjonært. Spinning Jenny krevde ny kompetanse og gjorde samtidig ansiennitet i håndvevingsfaget overflødig.

Ny teknologi vil transformere flere av dagens yrker til det ugjenkjennelige og øke produktiviteten dramatisk. Dette er isolert sett et gode fordi vi produserer mer på mindre tid. Problemet oppstår først når eierskapet til disse robotene er privat. Det er kun i en verden hvor eierskapet til roboter, produksjonsmidler og areal er konsentrert på noen få sine hender, samtidig som svært mange ikke eier annet enn sin egen arbeidskraft, at det fremstår som rasjonelt å bruke 10 ganger så lang tid på å løse en arbeidsoppgave enn det som er teknologisk mulig.

Når produktivitetsveksten går til vanlige folk og ikke benyttes til å gjøre rikinger enda rikere kan produktivitetsveksten tas ut i form av høyere lønn til arbeiderne, kortere arbeidstid eller en bedre utbygd velferdsstat med flere sykepleiere og lærere. Dette er alle saker som venstresiden burde støtte opp om og derfor bør de heller ikke motsette seg automatisering.

LES OGSÅ: Kontroll over “drapsroboter”

Med det klasseløsesamfunn som horisont kan robotene ønskes velkommen
I et intervju for noen uker siden  foreslo Bill Gates å innføre en skatt på roboter for å senke farten på automatiseringen. Å skattlegge de formene for formue som bidrar til produktivitetsvekst ekstra hardt er feil vei og gå. I stedet bør vi avskaffe klassesamfunnet og ekspropriere eiendelene til Gates og hans like, slik at vi kan ønske automatisering og produktivitetsvekst velkommen uten at det legger skjebnen vår i hendene på kapitalistene.

For å si det med Marx:

–La oss til slutt, til en avveksling, tenke oss en sammenslutning av frie mennesker. De arbeider med felles produksjonsmidler [og roboter!] og forbruker sine mange individuelle arbeidskrefter bevisst, som en samfunsmessig arbeidskraft.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.