En verdidebatt for ekskludering

Foto: Nasjonalbiblioteket

Høyresiden vil avlede oppmerksomhet med prat om "verdier" og "kultur", som tjener til å ekskludere og splitte folk. Ikke heng dere på. Snakk i stedet om rettigheter og rettferdighet for alle.

Lene Auestad
Om Lene Auestad (9 artikler)
Lene Auestad er filosof og forfatter. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo med avhandlingen «Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination», som i 2014 ble gitt ut som bok.

Valgkampen har begynt, og høyresiden roper høylydt om «verdier». Det er avgjørende at venstresiden ikke følger etter dem. Her er grunnene.

De andre
La oss spørre oss hva dette snakket om «verdier» består i. Hvilken funksjon tjener det? Svaret er todelt. For det første er det som vektlegges spesifikke preferanser. Selve ordet «verdier» er tvetydig på denne måten. Det kan bety noe jeg liker eller foretrekker, eller noe mer allment. Det høyresidens retorikk fremhever, er hva man spiser, hva man drikker, hva man, det vil si kvinner, har på seg eller ikke har på seg.

Felles for disse trekkene er at de kjennetegner kulturer, eller bedre, subkulturer. Funksjonen dette har er å markere noen som medlemmer av «inngruppen» og utelukke og nedvurdere andre. Dette ledsages av en retorikk som tilskriver ‘demokrati’, ‘frihet’, ‘likhet’ som egenskaper ved inngruppen og karakteriserer «utgrupper» som representanter for de motsatte trekkene, i strid med grunnleggende historie- og samfunnsforståelse.

Som Martin Barker (1981) påpekte, ‘kultur’ gjøres til en kvasi-naturlig egenskap, slik at den kan tjene samme funksjon som ‘rase’-begrepet gjorde. ‘Ny rasisme’ gjør det derved mulig å være rasist uten å ta ‘rase’-begrepet i bruk. Man utelukker, mistenkeliggjør, demoniserer «andre» ved hjelp av en tilbakeskuende, og høyst selektiv ‘kultur’-diskurs.

LES OGSÅ: Ville kaste ut og stenge grensene for romfolk — holdt tale på holocaustdagen

Politisk natur
For det andre, begrepet om «verdier» er individsentrert. Det retter oppmerksomheten mot hva enkeltpersoner velger og foretrekker. Det begrepet tildekker er hvilke fellesskap som ligger til grunn for jeg’et som synes noe og velger noe, hvilke institusjoner som gjør det mulig at jeg har noe å støtte meg på. En tenker som har et viktig bidrag i denne sammenhengen, er Hannah Arendt. ‘Verden’ i hennes forstand er noe mennesker bygger sammen. Det er politiske og kulturelle institusjoner som gjør at vi har noe å støtte oss til, noe å snakke sammen om, noe å verne om for fremtidige generasjoner, noe som gir mening til vårt liv utover vår korte livslengde.

Det er viktig at dette ikke er natur, eller kvasi-natur, men noe menneskeskapt. Det er noe som kan forene mennesker på tvers av gruppe- eller stammeforskjeller, på tvers av hudfarge, etnisitet, religion eller spesifikke vaner og skikker. Å tenke det politiske som om det var en slags natur er potensielt katastrofalt. Det var en lærdom hun trakk fra holocaust, noe dagens politiske diskurs har en uhyggelig gjenklang av.

Vi eller jeg?
Hva kan så «vi» være stolte av? En velferdsstat og rettssikkerhet er sentrale ting å trekke frem. At alle kan få en god utdannelse uavhengig av hvor god råd de har, at alle har rett til hjelp når de blir syke uavhengig av personlig økonomi – dette er ikke selvfølgeligheter. Retten til stabilt arbeid er i full oppløsning og retten til bolig truet i den nyliberale økonomien. Dette underminerer manges mulighet til å planlegge ut over «meg, her og nå», noe som igjen tjener en nyliberal agenda.

I stedet for å snakke om disse rettighetene, har høyresiden en interesse av å avlede oppmerksomheten med nostalgisk prat om «verdier» og «kultur», som dertil tjener til å ekskludere og splitte folk som kunne stå samlet. Ikke la dere distrahere. Ikke heng dere på. Snakk i stedet om rettigheter og om rettferdighet for alle.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Jallaman

    Artikkelen var litt tungt skrevet. Vet ikke om jeg ble så mye klokere av å lese den.
    Jeg håper man ikke er «rasist» dersom man snakker om kultur og verdier. Det går inflasjon i begrepet «rasisme» om dagen og begrepet «ny rasisme» bidrar til ytterligere utvanning.

    At noen samfunn fungerer bedre enn andre er vel hevet over tvil? Da er det interessant å forstå hva som fungerer bra i disse landene. For eksempel er høy tillit til sine medmennesker noe som pleide å kjennetegne skandinaviske samfunn. Dette er nå under press ettersom innvandrere fra land som ikke deler dette utgjør en stadig større andel av befolkningen.

  • Øivind Bergh

    Jeg har lyst til å møte vaffelprat og annet «verdisnakk» med en virkelig verdi: Snakk politikk! Det er det valget dreier seg om. Snakk gjerne vanskelige spørsmål, klima, arbeidsplasser, helse, forsvar, sikkerhetspolitikk, pensjoner, velferd, økonomi, barn, men snakk politikk. Gjerne uttalt på klassisk vis POLLitikk!

    • Peder Moen

      Lang, god og interessant liste for hva som er viktig! Men å utelukke islam – som en av vår tids sterkeste krefter for politisk handling – er vel noe sneversynt?

  • lovåundre

    «I stedet for å snakke om disse rettighetene, har høyresiden en interesse av å avlede oppmerksomheten med nostalgisk prat om «verdier» og «kultur», som dertil tjener til å ekskludere og splitte folk som kunne stå samlet.» står det i artikkelen.
    Det er nok ikke høyresidens snakk om verdier og kulturer som splitter.
    Det er vel heller dem som kommer hit til Norge med en kultur som går ut på at man ikke skal gifte(blande) seg med folk av den opprinnelige norske kristenkulturelle befolkningen,… som splitter og ikke minst ekskluderer.
    Jeg tror ikke vi får noe godt fellesskap med en slik tankegang, uansett hvor mye felles rettigheter og goder vi alle har.