Eiendomsskatt: Et resultat av regjeringens utarming av kommunene og hjelp til de rikeste

Foto: Investmentzen

I et forsøk på å få kommunene til å privatisere har de blitt underfinansiert. Høyresiden har prioritert å fylle lommene til de én prosent rikeste.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Eiendomsskatt er blitt en viktig inntektskilde i mange kommuner. Per 2016 har 365 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. 280 av disse kommunene har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Totalt fikk norske kommuner inn 11 milliarder kroner på eiendomsskatt i 2015, hvorav 5,4 milliarder kroner fra boliger (kilde SSB/Smarte penger 27.07.2016).

Tatt i betraktning at Fremskrittspartiet/Høyre-regjeringen årlig har gitt 21 milliarder kroner i skattelettelser – i all hovedsak til de 1 % rikeste her i landet – så viser det at kommunal eiendomsskatt kunne vært unngått med god margin om man hadde sløyfet skattelette. Og i stedet finansiert kommunene på en anstendig og forsvarlig måte.

LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste

Underfinansiering av kommuneøkonomien
Underfinansiering av statlige overføringer til kommunene er årsaken til innføring av eiendomsskatt.

Dette virkemidlet ble for alvor brukt under Bondevik II-regjeringen – med Erna Solberg (Høyre) som kommunalminister (2001-2005). Bondevik II-regjeringens fremste mål, støttet av Fremskrittspartiet, var å på den ene siden – å fremme lovfestet rett til velferdstjenester. Når kommunene ikke hadde penger til å følge lovpåleggene var trolig tanken fra regjeringen på denne måten å presse kommunene til å selge offentlige eiendommer og verdier – for å finansiere «lovpålagt» velferd. I den perioden var det organiserte forslag over hele landet fra Fremskrittspartiet og Høyre om at kommuner skulle selge kraftaksjer, selge kommunale eiendommer – for å leie tilbake, og privatisere offentlige velferdstjenester under mottoet «billigere og bedre».

Det det handlet om var avfinansiering av kommunal velferd, og undergraving av velferdsstaten.

Mange kommuner fulgte opp med privatisering, salg ganbudsutsetting av velferdstjenester. Heldigvis – for kommende generasjoner – valgte mange eiendomsskatt i stedet for å selge fellesskapets eiedommer.

Med kommune- og regionsreformen – har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) truet med å straffe kommuner som ikke er føyelige gjennom mindre økonomiske overføringer fra staten om de ikke gjør knefall for regjeringas planer. Skremsel skal visstnok erstatte demokratiet.

LES OGSÅ: Lavere skatt for de rike får oss ikke ut av oljekrisa

Høyre skremmer med eiendomsskatten
Skatter og avgifter er det eneste virkemidlet man har i samfunnet for å kunne fordele av de ressursene som hele befolkningen er eiere av, og de verdiene som skapes av de samme ressursene som er her i landet. Dette for å sikre velferd og trygghet for alle gjennom et helt livsløp. Man er jo ikke for alltid ung, sterk og frisk – da er NAV redningen for de aller fleste. De rike er blitt så rike – gjennom skjevdeling – at de ikke lenger er avhengig av velferdsstaten. Derfor vil høyrefolk verken dele eller fordele lenger. Og derfor arbeider Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre knallhardt for å avvikle velferdsstaten – riktig nok i en bit-for-bit-politikk. Kutt i trygder, stønader og tilbud leser vi om i mediene daglig.

I Oslo vil det være de rike og velformuende, med mye eiendom, som kan vente seg større virkninger av vedtatt innført eiendomsskatt. Og det faller Eirik Lae Solberg (Høyre) meget tungt for brystet – vel vitende om at de 1 % rikeste har fått betydelige skattelettelser av nettopp FrP/Høyre-regjeringen.

LES OGSÅ: Handelselitene samles i Oslo bak lukkede dører — énprosentens ønsker prioriteres

Økte forskjeller og økt fattigdom
Den gangen eiendomsskatten ble innført, var de økonomiske forskjellene i samfunnet små – eller i hvert betydelig mindre enn hva tilfellet er i dag.

Ut fra en slik tankegang ble det ansett som forsvarlig å innføre eiendomsskatt. Det er ikke tilfellet i dag. Den generelle utviklingen i dag er at høytlønnede akademiske yrker skyver ut øvrige arbeidstakere fra jobber og påvirkning innen den offentlige forvaltningen. Det samme ser vi på de fleste nominasjons- og valglister. Heller ikke i offentlig utvalgsarbeid er andre enn akademiske personer velkomne til å delta og gi synspunkter. Såkalte «ekspertutvalg» har overtatt arbeidet – med håndplukkede folk med den «riktige» meningsdannelse som utøver innflytelse på beslutningene. Det er med andre ord ikke lengre plass til noen i beslutningsfora som kan forsvare interessene til arbeidstakere, arbeidsledige, eldre, nye landsmenn, uføre og trygdede (pensjonister) og andre. Det er et demokratisk problem og bidrar til at forskjellene øker så dramatisk.

På den andre siden, har lønningene stått stille siden 2008/ 2009 for arbeidstakere i privatsektor.

Politikere, NAV, NHO med flere sier at «det skal lønne seg å arbeide». Lønnsutviklingen viser at det er feil – arbeidstakere i ikke-akademiske yrker taper mer og mer økonomisk for hvert år som går. I Norge lønner det seg å arve, eller være født i ledende stillinger viser den seneste utviklingen.

I tillegg har uføre, trygdede og pensjonister fått redusert kjøpekraft. Aftenposten skriver den 27.02.2017 at pensjonister kan forvente 8 – 10 000 kroner mindre kjøpekraft over de siste år.

Dagsavisen skriver den 02.01.2017 at vi har 92 000 fattige barn i Norge – en fordobling siden år 2000. Det har selvsagt sammenheng med midlertidige stillinger, lave lønninger, og at trygder og stønader er kraftig underregulert i forhold bo- og levekostnadsutviklingen. Ikke minst som følge av prisutviklingen i bolig- og utleiemarkedet – hvor politikerne og myndighetene har sviktet befolkningen fullstendig til fordel for spekulanter og boligpriser som er kommet helt ute av kontroll.

Det bør være et tak på hvor mye man kan forgjelde enkeltpersoner og kommuner for at ikke banker og kunstige boligpriser fører til økonomisk kollaps. Sist bankene kollapset var det arbeidstakerne som fikk regningen.

Inntektsutviklingen for majoriteten av norske borgere er slik at eiendomsskatt er blitt både urettferdig og usosial.

Denne utviklingen med økte forskjeller og økt fattigdom er velkjente trekk i EUs politikk. Statsminister Erna Solberg (Høyre) sa i forbindelse med regjeringserklæringen at «Norge skal bli mer likt EU» med hennes regjering. Med det fremstår EØS-avtalen som et virkemiddel for økte forskjeller og påvirkningsfaktor for den usosiale utviklingen.

Ny måte å beregne eiendomsskatt på er nødvendig
De økonomisk forskjellene i Norge er blitt så store at det er helt påkrevet å finne andre måter å beregne eiendomsskatt på – dersom Stortinget ikke reverserer skattelettelsene og finansierer kommunene økonomisk på en fullt ut forsvarlig måte. Det finnes ei grense for betalingsevne i den fattige delen av befolkningen.

Det at enkelte må ta opp lån (de som har muligheten til det) for å makte å betale bo- og levekostnader er uverdig i et såkalt velferdssamfunn. Det viser også at dagens markedsliberalistiske politikk langt på vei fører til at tryggheten og velferdsstaten råtner på rot.

Kommunenes innføring av eiendomsskatt er oppskriften på at staten svikter velferdssamfunnet som følge av underfinansiering av kommuneøkonomien. Den økonomiske utviklingen i samfunnet bør også tilsi at det bør komme en annen måte å beregne eiendomsskatt på – hvor økonomisk betalingsevne tillegges vekt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.