Sprekker Storbritannia?

Foto: threesleepingfish

Storbritannias utmeldelse av EU kan bety at Irland endelig blir forent. Skottland og Nord-Irland har vidt ulike forutsetninger og muligheter etter brexit.

Lill Sæther
About Lill Sæther (1 Articles)
Lill Sæther er fagligpolitisk sekretær i Nei til EU.

Resultatet av brexit-folkeavstemningen i Skottland ble 62 prosent for å bli og 38 prosent for å gå ut av EU. I Nord-Irland var tallene henholdsvis 55,8 prosent og 44,2 prosent. I England og Wales var det, som kjent, flertall for å forlate EU. Dette har trigget debatt i både Skottland og Nord-Irland om muligheten for å fortsette som EU-medlemmer, innenfor eller utenfor Storbritannia.

Det er selvfølgelig umulig på det nåværende tidspunkt å spå om Skottland og Nord-Irland fortsatt er del av Storbritannia etter at brexit faktisk er gjennomført. Ingen kan nå vite hvilken avtale som da ligger på bordet. Men det er verdt å minne om at flere øyer, for eksempel Jersey, Guernsey og Isle of Man er del av Storbritannia, men ikke EU-medlemmer.

Når det snakkes om at Skottland og Nord-Irland kanskje ikke lenger vil være del av det gamle imperiet, nevnes begge provinsene så å si i samme åndedrag. Men dette er basert på manglende kunnskap. Provinsene har veldig ulike utgangspunkt, ulik historie og ulikt forhold til England, samt ulike forutsetninger og muligheter. Konsekvensen av brexit vil bli ulik for de to provinsene, og deres endelige valg kan komme til å bli forskjellig. Nord-Irland har mulighet til å bli del av republikken Irland som er EU-medlem. Skottland har «ingen steder å gå», for å si det slik. Nord-Irland er en fattig provins uten mulighet til å forsørge seg selv. Skottland har olje og andre ressurser.

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

Skottland og uavhengigheten
Skottland har en relativt homogen befolkning, så å si uten interne konflikter, og de har hatt et lite konfliktfylt forhold til England, selv om det selvfølgelig er politiske uenigheter og motsetninger. Dette kom til overflaten under kampanjen forut for folkeavstemningen om løsrivelse fra Storbritannia i 2014, som resulterte i at Skottland forble en del av et større land. Vi så det også i høyeste grad under brexit-kampanjen, og etter at resultatet av folkeavstemningen var klart.

Skottland var en uavhengig stat fram til 1707 da landet ble forent med England i kongedømmet Storbritannia. Landene hadde hatt felles monark siden unionen i 1603, men hadde uavhengige parlamenter. Skottland har konstitusjonelt vært en selvstendig stat hele tiden, selv om landet ble styrt fra London i nesten 300 år. De har hatt egen forvaltning, og eget rettssystem, som bygger på andre prinsipper enn det engelske. De har eget utdannelsessystem og egen statskirke. Alt dette har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen. Etter en folkeavstemning i 1999 ble et eget skotsk parlament gjenopprettet.

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, sa rett etter folkeavstemningen om brexit at en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet nå er veldig sannsynlig. Hun sa også at løsrivelse fra Storbritannia ikke vil være hennes utgangspunkt i de kommende forhandlingene, men at det måtte være med som en mulighet, avhengig av resultatet av forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Meningsmålinger viser imidlertid at brexit-avstemningen ikke har endret skottenes syn på tilknytningen til Storbritannia. I juli 2016 sa 53 prosent at de ville fortsette å være del av Storbritannia, mens 47 prosent ville ha uavhengighet. Selv om det var et flertall av skottene som stemte for å bli i EU, var det tross alt om lag én million som stemte for å gå ut. Så skottene er mer eller mindre delt i begge spørsmålene.

LES OGSÅ: Raseri og etikkgransking etter at EU-kommisjonens leder ble president for Goldman Sachs

«Den omvendte Grønland-modellen»
Sturgeon har uttrykt at det er fem kjernepunkter hun vil sikre i forhandlingene: Skottlands innflytelse, de demokratiske og økonomiske interessene, velferdsordningene og solidariteten. De har imidlertid dårlig tid hvis Skottland som selvstendig nasjon skal bli værende i EU, og ikke bli med i dragsuget mens England og Wales går ut. For de må avholde folkeavstemning, og hvis det blir flertall for å gå ut av Storbritannia, vil det tross alt ta lang tid å løsrive seg.

Et uavhengig Skottland som skal være EU-medlem vil ha mange utfordringer, blant annet usikkerheten når det gjelder om de klarer å møte EUs økonomiske krav for å bli medlem. Dessuten hvilken valuta de skal velge, siden de som del av Storbritannia i dag ikke er med i eurosamarbeidet. Spørsmålet om hvor integrert i EU Skottland skal være, må også avklares.

Skottland diskuterer ulike alternativer for sin tilknytning til EU, enten det er sammen med eller utenfor hele eller deler av Storbritannia. Det første alternativet «den omvendte Grønland-modellen» er inspirert av at Grønland gikk ut av EU i 1985 etter at de fikk sin delvise selvstendighet fra Danmark. Modellen kalles «omvendt» fordi Skottland blir i EU når Storbritannia går ut. De mener da at de kan forsøke å få et assosiert medlemskap i EU, eventuelt sammen med Nord-Irland og Gibraltar. Sistnevnte stemte også for å bli i EU. Skottland vil da kunne få en del av rettighetene og pliktene i EU, om ikke alle. De vil for eksempel ha adgang til det felles markedet i EU med fri flyt av kapital, varer, tjenester og personer. De vil måtte betale for medlemskapet, og mener å kunne få «en stol ved bordet» i Brussel.

Skottland selger nesten dobbelt så mye internt i Storbritannia som de gjør til resten av verden, så det er viktig for Skottland at denne handelen fortsetter. Hvis Skottland forlater Storbritannia vil det være to markeder: ett i Skottland, det vil si fellesmarkedet med EU, og ett i England, utenfor fellesmarkedet. Det vil skape problemer.

LES OGSÅ: — Norge undergraver demokratiet ved lobbyvirksomhet i EU

«Den norske modellen»
Den andre modellen, «den norske modellen», kjenner vi jo godt. Selv om vi ikke synes den er en god løsning for Norge, er det mange i Skottland som mener at dette er en bedre og enklere løsning enn «omvendt Grønland», og også mer sannsynlig, ifølge tenketanken Friends of Europe. Modellen vil måtte tilpasses den skotske konstitusjonen og skotsk handel og næringsliv. Forutsetningen er imidlertid at de får «en stol ved bordet i Brussel», noe EU sannsynligvis ikke vil være med på.

Skottene ser også til løsningen man fant for Kypros i sin tid. EU var fleksible når det gjaldt den delte øya. Den greske delen, republikken, ble medlem i 2004, mens EU ignorerte rett og slett den tyrkisk-kontrollerte delen.

«Den føderale modellen»
Den siste modellen er «den føderale modellen», som har stor støtte i Skottland. Det vil si en forvaltnings- og styringsmodell lignende den de har i Tyskland, Sveits og USA. Lederen av skotsk Labour har antydet at denne modellen kan holde Skottland både i Storbritannia og i EU. Modellen forutsetter at også Nord-Irland blir med, at det skotske parlamentet og den nordirske provinsforsamlingen likestilles med et engelsk parlament, og at de møter som likeverdige parter i dagens Westminster. De som støtter denne modellen mener at provinsene også kan ha ulike tilknytninger til EU.

LES OGSÅ: Lanseringsuttalelse fra Lexit-nettverket — et paneuropeisk euroskeptisk venstreprosjekt

Nord-Irland som problemområde
Nord-Irlands historie og forholdet til England er mye mer komplisert og konfliktfylt enn Skottlands. Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da det britiskokkuperte Irland ble delt i det britiske Nord-Irland, og den etter hvert selvstendige republikken Irland. Et flertall av befolkningen i Nord-Irland var unionister og ønsket å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et stort mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre, de var republikanere og de fleste var katolikker. På slutten av 1960-årene begynte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat, som krevde mer enn 3 500 menneskeliv.

Langfredagsavtalen, som ble undertegnet i 1998, var et stort skritt fremover i en fredsprosess som fortsatt pågår. Siden undertegningen av avtalen er Nord-Irland i stor grad selvstyrt, og samarbeider med resten av Irland på enkelte politikkområder, mens andre spørsmål fortsatt avgjøres av regjeringen i Storbritannia. Nord-Irland blir regnet som et økonomisk og sosialt problemområde på De britiske øyer, og sekterisme, segregering, diskriminering og fattigdom er fremdeles store samfunnsproblemer.

Dick Roche, tidligere Europa-minister i Irland, skrev på EurActiv.com etter folkeavstemningen at konsekvensene for Nord-Irland av at Storbritannia forlater EU er mer komplekse og potensielt farligere enn for noen annen region i Storbritannia (28. juli 2016).

Et forent Irland?
Konflikten og resultatene av delingen av Irland ligger under de aller fleste politiske prosesser og avgjørelser. Typisk for dette er synspunktene på brexit i de to største partiene, som står på hver sin side i Nord-Irland-spørsmålet, Democratic Unionist Party (DUP) og Sinn Fein. Sinn Fein var for å bli i EU, fordi Irland er i EU, uten noen planer om å forlate unionen. Og siden Sinn Fein ønsker et forent Irland, blir sjansene små for å få til det med Nord-Irland utenfor EU. DUP var for å gå ut av samme grunn, men med motsatt fortegn. Med Storbritannia utenfor EU, vil et forent Irland være langt mindre sannsynlig.

På den annen side, kan det hende at det blir et flertall for gjenforening i fremtiden fordi det stadig blir flere irer i Nord-Irland. Alle som er født på den irske øya eller har foreldre som er det, kan få irsk statsborgerskap, og køen av nordirer for å få irsk pass er betydelig lengre nå enn før brexit-avstemningen.

På tross av resultatet av folkeavstemningen, sa Sinn Feins leder Gerry Adams at en folkeavstemning om et forent Irland nå hadde tvunget seg frem. Sammen med Social Democratic and Labour Party (SDLP) har han også foreslått et såkalt All Ireland National Forum, det vil si et forum hvor både Irland og Nord-Irland er representert, for å diskutere følgene av brexit.

Grensen mot EU
Om Nord-Irland blir med resten av Storbritannia ut av EU, vil provinsen være den eneste som har en grense på land mot en annen EU-medlemsstat, Den Irske Republikk. En grense som har vært del av det irske traumet etter delingen av øya. Som følge av Langfredagsavtalen er det økende grensekryssende aktivitet i dag, både politisk, økonomisk og kulturelt. Mange er redde for at den problematiske grensen, som har vært helt demontert siden 1998, skal komme opp igjen. Hvordan vil dette i så fall påvirke fredsprosessen? Statssekretær for Nord-Irland, Theresa Villiers, er overbevist om at grensen vil forbli uforandret til tross for brexit. Ikke alle er like sikre, men alle snakker om at det må finnes en «pragmatisk løsning».

Hva vil det bety for handelen med resten av Storbritannia og eksporten av nord-irske produkter til EU hvis grensen og nye tollbarrierer kommer opp? Handelen utgjør 55 prosent, og mesteparten går til Irland. Så det er avgjørende at Nord-Irland, uavhengig av tilknytning, fortsatt kan eksportere sine produkter uhindret til både Storbritannia og Irland. Turismen er en veldig viktig næring på begge sider, og den kan svekkes hvis man ikke kan reise uhindret frem og tilbake.

Forsoning og økonomi
Nord-Irlands økonomiske situasjon er svak. Provinsen har i mange år fått store overføringer fra England, om lag ni milliarder pund i året, og fra EU i form av strukturfond. EU har også støttet fredsprosessen og byggingen av et sivilsamfunn etter de opprivende konfliktene med store summer – 2,4 milliarder euro mellom 2007-2013. Vil Storbritannia bidra med hele denne summen etter brexit? Hvordan vil brexit og en eventuell slutt på pengestrømmen påvirke freds- og forsoningsprosessen? Og hva med det stadig bedre forholdet mellom regjeringen i Dublin og den nordirske forsamlingen, Stormont?

EU har også bidratt med store summer til Nord-Irlands landbruk. EUs felles landbrukspolitikk har bidratt med ca. 82 prosent av inntektene i landbruket. Hjelpen fra 2014-2020 var beregnet til ca. tre milliarder euro. Store summer i form av overføringer til EU vil frigjøres når Storbritannia går ut. Men det er mange løfter som skal innfris, og det er derfor høyst usikkert om Storbritannia vil erstatte landbruksoverføringene, i alle fall ikke fullt ut. Nord-Irlands næringsmiddelindustri er også indirekte avhengig av disse overføringene.

Gitt Nord-Irlands situasjon, realistisk sett, er det bare tre alternativer for provinsen etter brexit: enten bli del av Republikken Irland og dermed fortsette som EU-medlem, eller fortsette som del av Storbritannia og bli med på lasset ut av EU, eller gå sammen med Skottland og forhandle om en av modellene de overveier.

Sprekker Storbritannia? Ingen vet, men muligheten er til stede. Slik jeg ser det, er det beste som kan komme ut av brexit at Irland endelig blir forent.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Betydningen av brexit, Nei til EUs årbok 2017. Teksten er noe forkortet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*