Lykkejegeren – hva er problemet?

Sørg for at du har det så jævlig som overhodet mulig, sørg for at du mistrives på alle felt i livet. Først da kan du med god samvittighet mislike flyktningene for å være lykkejegere.

Svein Kåre Takle
Om Svein Kåre Takle (18 artikler)
Helsefagarbeider, pølsemaker og tillitsvalgt i Fagforbundet SHS fana, Bergen.

Av Svein Kåre Takle

For tiden kom jeg i skade for å fundere litt over et ord som har blitt flittig brukt i media og kommentarfelter den siste tiden. Ordet brukes til å beskrive folks agenda og mål her i livet, og det brukes i negativ forstand, som om at det er noe galt i å ha det målet og den agendaen. Jeg snakker om de berømte «lykkejegerne», eller flyktningene som jeg liker å kalle dem, hver har sin beskrivelse på ting og tang.

Det er en kjensgjerning at en god del folk her til lands sliter med selvinnsikt, så den diskusjonen lar vi ligge for denne gangen. Men det som er litt irriterende for tiden er altså bruken av ordet lykkejeger som disse flyktningene beskyldes for å være.

Jeg tilstår

Da lurer jeg på, og enn så lenge har jeg lov til det, hva er galt i å være lykkejeger? Er ikke også vi lykkejegere? Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er en selvskreven lykkejeger, for jeg leiter hele tiden etter meningsfylte ting å bedrive tiden min med. Jeg er aktivt på jakt etter gode opplevelser som skaper gode minner, jeg mimrer ofte om min gode fortid, gleder meg ofte til ting som skal skje, jakter konstant på de gode tingene. Jeg stopper aldri, det er helt forferdelig. Eller er det det?

Et eldorado av opplevelser

Jeg synes jo ikke det da. Nå har det seg slik at når jeg leiter etter mine gode opplevelser i livet er det ikke fordi det livet jeg har nå er surt og trist og grått og fylt av elendighet. Neida, på ingen måte. Det er fordi jeg ikke helt skjønner vitsen med å sitte i ro når det er så mye fantastisk å oppleve der ute, så mange plasser å reise til, mennesker å møte, så mye å lære, mange bøker å lese, kunnskap å hente inn, inntrykk å fordøye. Ingen poeng i å sitte hjemme i sofaen når verden utenfor er et eldorado av gode opplevelser. Da må man ut å smake på det. Helt klart. Eller tar jeg feil?

Lykkejegerne fins over alt

På jobben har jeg en bruker som må få måltider begrenset, vedkommende har en diagnose som gjør at personen ikke kjenner metthet i måltidssituasjoner, så da er det viktig at vi helsepersonell er der og begrenser matinntaket med loven i hånd. Men opplevelser blir ikke denne personen mett på, det har både lederen min og miljøterapeutkollegene mine sagt, og det følger vi slavisk og lojalt. Denne personen må få gode opplevelser hele tiden. Dette er med andre ord også en lykkejeger, en lykkejeger med utviklingshemning og en alvorlig diagnose som omhandler overspising om ikke noen stopper. Altså store omfattende frontallappskader og redusert evne til å forstå sosialt spill. Til og med de er lykkejegere. Det er nokså påfallende eller hva?

Forskjellige typer lykkejegere

Så da har vi det på det rene og kan oppsummere så langt: Jeg er lykkejeger, personer med utviklingshemning er lykkejegere, du er lykkejeger, og flyktningene er lykkejegere. Ikke sant?

Da lurer jeg igjen på om det er noe galt i å være lykkejeger. Vel, er det? Jeg synes fremdeles ikke det er noe galt i å være lykkejeger, som er en stolt lykkejeger selv.

Men det er en viss forskjell på lykkejegere rundt omkring i verden, og hvilken type lykke de leiter etter. For det har seg nemlig slik at jeg alt har lagt alle kortene på bordet og erkjent at jeg har et fantastisk bra liv med ingenting å klage på, men at jeg likevel fortsetter å være lykkejeger på jakt etter gode opplevelser. Så da skal ikke jeg være sinnatagg på andre mennesker som også jakter på lykke, siden jeg gjør det selv.

Flyktningene er jo lykkelige med veldig stor U foran, så de er strengt tatt ikke lykkelige, for putter man U foran det ordet blir det negativt ladet til tusen. Like negativt ladet som ordet NEI, et ord jeg av og til ikke kan bruke i yrket mitt, da det fort kan skape problemer.

Så når vi alle nå er selverklærte lykkejegere må jeg igjen lure på hva er problemet. Hva er problemet? Trives du der du bor? Flytt. Liker du vennene dine? Kutt dem ut. Har du et parti du liker politikken til? Stem på det motsatte. Elsker du ektefellen din? Skill deg. Liker du huset ditt? Drill hull i taket og knus vinduene eller brenn det ned og bo ute. Er du glad i barna dine? Gi dem til barnevernet eller selg dem. Trenger du bilen din? Knus den. Liker du fritidsaktivitetene dine? Bytt dem ut med noe du hater. Liker du jobben din? Si deg opp. Liker du å ha ferie? Slutt å ta ferie. Sørg for at du har det så jævlig som overhodet mulig, sørg for at du mistrives på alle felt i livet. Først da kan du med god samvittighet mislike flyktningene for å være lykkejegere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.