Du er ikke velkommen her!

Dette er kartet flyktninger som ankommer Oslo får utdelt før de blir sendt ut på tur på egen hånd for å finne Politiets Utlendingsenhet.

Flyktningene som kommer til Oslo får ingen varm velkomst av norsk politi og norske myndigheter. Nå vil de flytte ankomstsenteret ut av byen, langt fra journalister og frivillige.

Marianne Grøtte
Om Marianne Grøtte (8 artikler)
Marianne Grøtte er politisk engasjert, samfunnsdebattant, tobarnsmor og feminist, med stort hjerte for de som faller utenfor.

Av Marianne Grøtte

Tenk deg at det bryter ut krig i landet ditt. At både regjeringen og diverse terrorgrupper herjer og bomber nabolaget. Du er heldig, du har penger og klarer å flykte. Tilbake blir resten av familien, naboer og venner, du lover å sende penger når du kommer frem, når du har fått jobb. På den måten kan du redde dem også.

Du kommer deg ut til kysten og betaler for å bli med om bord i en båt. Båten er overfylt. Noen faller i vannet, og noen drukner på overfarten. Du klarer deg, så vidt. Du kommer deg til Hellas, derfra med båt til Italia. Så tog et stykke til Tyskland, du sover ute, du fryser og er sulten, men prøver å spare penger der du kan. Du ringer familien hjemme, forbindelsen er dårlig, av og til kommer du ikke gjennom. Du går et stykke, finner så et tog til Norge. Verdens rikeste og tryggeste land. Du kommer til Oslo. Du er utslitt og vil bare hvile, spise litt, skifte klær og dusje, men mest av alt sove.

Må finne veien selv
Du møter en person i uniform som gir deg et kart over Oslo, si er at du må gå en halvtime for å finne et kontor hvor du må registreres. Du sier at du ikke orker å gå lenger, barna orker ikke gå lenger, dere er utslitte og kalde. Personen peker ut veien og sier lykke til.

Så er du ute i den kalde høstlufta. Det er mørkt. Noen kommer og snakker til deg på arabisk. Sier at du skal bli med ham, han tar dere med på t-banen, det er en kort reise. Så kommer dere til registreringsstedet. Der står det mange mennesker som gir dere varme klær, tepper, mat og varm te, gir barna noe å leke med og litt godteri. Så blir dere fulgt inn på kontoret. Der blir dere sittende i flere timer i kø. Politiet vil vite alt.

Fratas pass og telefon
Til slutt får dere en lapp med et nummer og beskjed om å vente litt før dere skal kjøres på et hotell, der kan dere være til dagen etter. Så må dere tilbake for å registreres videre. Politiet tar pass og telefonen. Du får ikke ringt og sagt at reisen har gått bra, at du er fremme, at du lever.

Dagen etter må dere tilbake til politiet. De tar fingeravtrykk, spør om familie og venner, og hvorfor dere har kommet hit. Dere venter i timesvis, barna blir utålmodige, dere er fortsatt slitne, og opplevelsene på reisen og bekymringen for dem hjemme, henger over dere.

På ettermiddagen skjer det noe, det åpnes en luftegård utenfor. Der får dere mat og varme klær og hygieneartikler. noen spiller musikk, og noen danser. Dere glemmer krigen en liten stund. Så stenges dørene igjen, og dere venter inne på at dere skal busses til et mottak. Der får familien et slitt rom. Dere føler at det er skittent og vasker etter beste evne. Så legger dere dere og sover. Dere er trygge, men er usikre på fremtiden. Hvordan det vil bli å leve i dette kalde landet.

De frivillige tar seg av velkomsten
I over 20 kvelder og netter har de frivillige tatt på seg å være velkomsten til Norge. Oslo kommune og staten har fortsatt ikke tatt i bruk de ressursene de sitter på, som hæren eller sivilforsvaret. De kunne organisert henting på Oslo S, de kunne satt opp telt med varmeovner, hatt feltsenger, toaletter og matutdeling. De kunne i alle fall gitt folk et forståelig kart og en billett til t–banen.

Så når ingenting skjer, må det jo være mangel på vilje, ikke sant? Prøver man å skremme folk vekk? Få dem til å snu? Dra til Sverige eller Tyskland i stedet? Vi frivillige møter dem også. De som trodde på drømmen om verdens rikeste land, men som drømmen brast for. Som har brukt sine siste penger på å komme hit. De vil ikke registrere seg. Da får de ikke overnatting, så da ender det med at frivillige betaler hotell eller tar dem med hjem.

Bygger høye gjerder
UDI sier at nå skal alt bli så meget bedre, nå skal hele mottaket flyttes til Råde. Til det tidligere SmartClub- bygget. Råde sier du kanskje? Ja, det ligger mellom Moss og Fredrikstad, rett ved siden av E-18. Vi ser de bygger høye gjerder rundt bygget. Er det for å holde folk inne, eller ute?

Hvor egnet er et slikt bygg til å huse mennesker? De sier de skal få plass til mellom 500 og 1000 senger der inne. Hva slags sikkerhet kan de da gi folk? Folk som har reist gjennom hele Europa fra krig, de har opplevd mange grusomme ting, og så skal de stues sammen i en hangar? Hva med barnefamiliene, skal de også inn der?

Omsorgsgivere og vaktbikkjer holdes ute
Og hva med logistikken? Når vi har sett kartet folk fikk utdelt i Oslo, vil de kanskje få et kart som dette når de skal til Råde? Eller blir det satt opp busser fra både Oslo og grensen nå? Finnes det ikke mer egnede lokaler i Oslo?

De frivillige som har fungert både som omsorgsgivere og vaktbikkjer holdes ute, pressen holdes ute. Hele prosessen er vanskelig å få innsyn i. Hvem skal heretter presse på for at flyktningenes mest grunnleggende behov ivaretas?

Hvem vil nå sørge for å gi mennesker på flukt en varm velkomst til landet vårt?

Et nytt ankomstsenter er planlagt i Råde. Blir dette det nye kartet flyktningene får utdelt?

Et nytt ankomstsenter er planlagt i Råde. Blir dette det nye kartet flyktningene får utdelt?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.