Årets kampanje, kryss kvinner inn ved kommune- og fylkestingsvalget, er derfor på sin plass. Kampanjen er iverksatt 44 år etter at en del markante kvinner, som Berit Ås og Torild Skard, gikk i bresjen for en lignende kampanje. «Kvinnens lille røde» ble utgitt med råd om hvordan kvinner skulle gjøre seg gjeldende i politikken. I 1971, oppfordret flere kvinnegrupper/organisasjoner til systematisk stryk av menn og kumulering (kryss) av kvinner. Metoden var utarbeidet av redaktør Per Hovengen i Bygdeposten i Modum.
Kvinnekuppet
Ved valget i 1971 ble det kvinneflertall i tre kommuner, Asker, Bærum og Oslo. Berit Ås ble varaordfører i Asker. Hennes, og de andre kvinners inntreden i kommunestyret i Asker, førte blant annet til at ingen transport/veiplanlegging ble gjennomført uten at det skulle tas hensyn til trygge skoleveier. Over hele landet ble «kvinnepolitiske» saker satt på dagsorden, som gifte kvinners delaktighet i yrkeslivet, likelønn, enslige forsørgere, eldreomsorg og barnehager.
Kampanjen ble den gang kalt for et kupp. Den førte også til at valgloven ble endret, muligheten for å ta med «slengere» fra andre lister ved stemmegivning, ble begrenset. I rettferdighetens navn skal det sies at dette vedtaket ble endret igjen i 1979.
Dette er historie – men en viktig del av norske kvinners historie – fordi fokuset på at det måtte flere kvinner inn i politikken ble lagt. Mange partier satte etter hvert opp valglister der annenhver representant var en kvinne.
LES OGSÅ: Et norsk feministisk parti dannes: Bildeserie
4 av 5 ordførere er menn
Det er likevel fortsatt slik at 80 prosent av landets ordførere er menn. Foran høstens valg er det også slik at det av omkring 3300 listetopper er det bare 770 kvinner. Og kvoteringsloven blir brutt ved sammensetning av nesten hvert tredje kommunale utvalg.
Vi er langt fra målet om kjønnsbalanse i det politiske landskap – derfor er årets kampanje, «Kryss kvinner inn» viktig og på sin plass. I regi av Norsk Kvinnesaksforening har Torild Skard, sammen med MiRA-senteret (ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn), laget en brosjyre/flyer «Stem på kvinner – stem kvinner inn i kommunestyre og fylkesting. Gi dem et kryss på lista» www.kvinnesak.no og www.mirasenteret.no.
Susanne Kaluza, redaktør for Kvinneguiden har, sammen med Sanitetsforeningen, lansert nettkampanjen, «kvinnerinn» for å få bedre kjønnsbalanse i kommunestyre og fylkesting .kvinneguiden.no
Kvinner må krysse inn kvinner
Kvinner er ingen minoritet, tvert imot – og hvis vi forutsetter at kunnskap og intellekt er jevnt fordelt mellom kjønn, er det ingen grunn til at menn er overrepresentert på den politiske arena. Det er ingen fornuftig grunn til at menn skal være representert med over 60 prosent og at vi kvinner skal være representert med i underkant av 40 prosent. Selv om de aller fleste partier nå setter kvinner på annenhver plass på sine lister, er det fortsatt slik at menn er sterkt overrepresentert i politiske posisjoner. Forskning viser at det er menn som krysser menn opp og fram. Det er det vi kvinner må gjøre noe med. Vår innsats teller, nå er det vi som kan krysse kvinner opp og fram.
Hvis du ikke synes det er greit at 80 prosent av landets ordførere er menn eller at det blant 2521 listetopper bare er 773 kvinner, kan du være med og øke antallet kvinner og høyne kvinners posisjon i kommunestyrer og fylkesting ved å sette et kryss i ruten ved kvinner på stemmeseddelen du ønsker å støtte. Navnene på stemmeseddelen er valgt av de politiske partiene, men vi kan endre kjønnsfordelingen ved å krysse kvinner opp og fram. Og du kan gi støtte til kvinner fra andre politiske partier, ved å føre disse opp som slengere på stemmeseddelen din.
Bruk stemmeretten din. Stemmerett er stemmeplikt. Gi kvinner et kryss og du kan være med på å påvirke utfallet av valget. Godt kvinnevalg!
LES OGSÅ: Livspusselet, feminisme og økonomi
