Da Wendy Davis vakte oppsikt over hele verden for sin 11 timer lange filibuster-tale i senatet i USAs nest største delstat – Texas, var det bare en del av en pågående kamp for kvinnebevegelsen i USA. (Filibuster: En måte å utvide en debatt på slik at tidsrammen for å vedta et eller flere lovforslag går ut. USA krever at 60% av representantene vil gå rett til votering for å kunne avbryte en taler. En taler som har flertallet eller rundt halvparten av salen med seg kan derfor dra ut debatten i timesvis og dermed sørge for at forslag ikke blir vedtatt. )
Parallelt med at homofiles rettigheter seirer i stadig flere amerikanske stater, motarbeides kvinnenes rettigheter av konservative krefter. Med paroler om livet som en ukrenkelig rettighet og morsrollens verdi lanserer de amerikanske republikanerne stadig flere forslag som skal innskrenke kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.
Med paroler om livet som en ukrenkelig rettighet og morsrollens verdi lanserer de amerikanske republikanerne stadig flere forslag som skal innskrenke kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.
“The war on women”, kaller kvinnebevegelsen det. Krigen mot kvinnene. Begrepet dukket først opp i en bok av Susan Faludi på 90-tallet, som en beskrivelse av det republikanske partiets holdning til kvinnebevegelsen og amerikanske feminister. Siden har det forsvunnet fra dagligtalen, før republikanernes massive seier ved valgene i USA i 2010 igjen aktualiserte begrepet. Da ble “krigen mot kvinnene” varslet av liberale nettsteder og politiske kommentatorer, og de siste årene har vist at de hadde rett.
Tusenvis av restriksjonsforslag
I 2011 ble det i alt foreslått 1100 lovforslag som ville innskrenket kvinners rettigheter, i det første kvartalet av 2012 ble det foreslått 944 nye. Omtrent halvparten går direkte på abort. Blant lovforslagene finnes det forslag om obligatorisk ultralyd før abort, innskrenking av tiden kvinner kan ta abort og å fjerne eller redusere helseforsikringenes dekning av abortinngrep. Flere av lovene er på grensen til det absurde: I Ohio har politikerne for eksempel vedtatt en lov som pålegger kvinner som vurderer abort å gjennomgå ultralyd og samtidig pålegger leger å fortelle kvinnene hvor sannsynlig det er at de kan bære fram barnet. Flere leger har reagert på loven , som de mener ikke har noen medisinsk begrunnelse. I North Dakota vedtok politikerne en lov som forbød abort etter at fosterets hjerteslag kunne skilles fra morens – allerede ved sjette uke. Loven fikk samme skjebne som mange andre abortlover i USA: Den ble stoppet i retten som grunnlovsstridig. Noen stater har også vedtatt at kvinner som vil ta abort er nødt til å se ultralydbilder av fosteret og høre på fosterets hjerteslag før de tar den endelige avgjørelsen.
Til sammen har 42 av USAs stater vedtatt innskrenkninger og reguleringer av abort etter 70-tallets historiske Roe vs. Wade-dom i Høyesterett som fastslo at retten til abort var hjemlet i grunnlovens fjortende tillegg om rett til privatliv. Samtidig underslo Høyesterett lover i forskjellige stater som forbød eller regulerte abort. I år har fem stater vedtatt lover som sterkt innskrenker kvinners rett til abort. Flere steder kuttes støtten til Planned Parenthood og andre abortklinikker med økonomiske begrunnelser. I noen stater er kvinner pålagt 24 timers betenkningstid fra de sier at de ønsker en abort før de får ta en, andre steder kommer reguleringer som i praksis forbyr abort ved å kreve at legene som gjennomfører en abort har rett til å legge inn pasienter på sykehuset (såkalte “admittance rights”) eller at klinikken ikke får lov til å legge inn abortpasienter på offentlige sykehus i nødstilfeller. Siden de fleste private sykehus i USA er religiøse, betyr det at aborten ikke kan gjennomføres da klinikken ikke har noe sted å sende pasienten hvis det blir komplikasjoner. Nye krav til lokalisering, utstyr, tillatelser osv. for abortklinikkene har dessuten tvunget flere klinikker til å stenge.
Obama støtter retten til abort
Obamas berømte «Obamacare» som gir alle rett på helseforsikring, uavhengig av økonomi, har også blåst nytt liv i abortdebatten. 21 stater har vedtatt at abortinngrep ikke skal dekkes av forsikringene.
Kanskje villest av alt: I “vippestaten” North Carolina, som har sørget for å få Obama både valgt og gjenvalgt, har anti-abortforkjemperne prøvd å kamuflere abortrestriksjoner både i en lov om praktisering av sharia i delstaten og i en lov om sikkerhetskrav for motorsykler(!). Det har skapt raseri hos delstatens republikanske guvernør, som tidligere har truet med å legge ned veto mot lover som sterkt innskrenker retten til abort i staten. (Også innad i det republikanske partiet er dette en omstridt sak, der konservative Tea Party-republikanere står mot mer liberalt orienterte.)
I år har fem stater vedtatt lover som sterkt innskrenker kvinners rett til abort.
Hyppigheten av forslagene de siste årene, og måten anti-abortlover gjemmes i andre forslag og politiske behandlinger – som forslaget om motorsykkelsikkerhet, budsjettkutt, helseforsikringer og sharialover, gjør at abort er et av de heteste politiske temaene akkurat nå. President Obama har tonet flagg i debatten og blant annet uttalt at “en kvinnes helsemessige og medisinske valg er hennes egne”. Han har også truet med veto mot føderale lover som innskrenker abort i samtlige amerikanske delstater ved å nekte abort etter 20 uker. Flere stater har likevel innført slike lover på et delstatlig nivå (Alabama, Georgia, Nebraska, Indiana og Oklahoma – pluss to stater der loven har blitt avvist av domstolene, som Idaho og Arizona).
Kvinneledet krig
Det nyeste i den pågående krigen mot kvinner er at den ikke lenger ledes kun av menn. Prominente kvinnelige politikere, som Michelle Bachmann og Sarah Palin, har stått først i rekken av konservative politikere som krever innskrenkinger. Organisasjoner som Americans United for Life bruker mye tid og penger på lobbyisme for anti-abortlover og får millioner av dollar i støtte av konservative amerikanere. Organisasjonen ledes av Charmaine Yoest, en mor og husmor som bruker sin tid på å nekte andre kvinner valget om barn.
Abort ses utelukkende som et verdispørsmål for mange: motstanderne av abort ser det som en verdi å være prinsipielt for alt liv.
Enda mer alarmerende er det at abortsaken ikke lenger ses i sammenheng med klassekamp og kvinners økonomiske frigjøring. Abort ses utelukkende som et verdispørsmål for mange: motstanderne av abort ser det som en verdi å være prinsipielt for alt liv. De ser det som et spørsmål om menneskeverd og respekt for menneskers egenart. For de som støtter retten til abort er det også et prinsippspørsmål, det handler om retten til å bestemme over egen kropp, retten til selv å bestemme når man skal få barn og å være mer enn en «babybeholder». Svært få snakker om abort som et politisk spørsmål utover ideologi og verdisyn.
Abortkamp er klassekamp
I Norge var abortkampen lang og hard. I dag er det få, med unntak av noen religiøse miljøer, som lar seg opprøre noe særlig over at kvinner kan ta abort. Det er en bred forståelse av at tilgang til trygge og billige aborter er helt nødvendig i et sivilisert samfunn, at kvinner uansett kommer til å avbryte svangerskapet og at det er viktig å sørge for at det skjer i trygge rammer. Dessuten har du forståelsen om at det er uetisk å tvinge noen til å bære fram og føde et barn de ikke ønsker. Til tross for framstøt fra noen konservative kristne, er ikke abort en betent sak slik det en gang var. Forståelsen har satt seg. Det skyldes flere forhold. En av de viktigste årsakene til at abortkampen i Norge ikke bare handler om verdier, men at fokuset også har vært på abortkamp som klassekamp.
Kampen for abort ble derfor i høyeste grad et økonomisk spørsmål, et klassespørsmål.
Før prevensjonen og før abortloven fikk kvinner ofte langt flere barn enn de ønsket seg – eller hadde råd til. Et barn betydde en munn å mette, og mange kvinner gikk til desperate steg for å unngå å få flere barn. Blant rike kvinner i Christiania var det kjent at det var noen leger de kunne gå til som kunne hjelpe. Det fantes lignende leger over hele byen, i forskjellige prisklasser og med forskjellig kompetanse. Det var ikke uvanlig at kvinner døde etter et besøk dit, spesielt fattige kvinner som ikke hadde råd til de ordentlige legene. Kampen for abort ble derfor i høyeste grad et økonomisk spørsmål, et klassespørsmål. Og her slo den borgerlige kvinnesaksbevegelsen seg sammen med arbeiderkvinnene om å kreve bedre forhold og rett til å bestemme over egen kropp. Det var en sak som påvirket alle kvinner, uavhengig av klasse.
Voksende kvinnebevegelse
Det er en grasrotbevegelse i vekst i USA. Det er abortbevegelsen, pro-choice, som tidligere gjerne besto av middelaldrende eller pensjonerte feminister. Da Wendy Davis talte var publikumsplassene fylt til randen – av kvinner og menn, unge og gamle. For mange unge, amerikanske kvinner er abortsaken blitt en vekkelse, en visshet om at de kan miste en grunnleggende rett – retten til å være et individ, og ikke en fødemaskin, retten til å bestemme over sin egen kropp.
Flere i den yngre generasjonen er mindre religiøse enn foreldrene sine. Det er et godt tegn i et land med så mange konservative kristne som USA. Det ga seg blant annet utslag i sist valg, da flere av de mest konservative senatorene forsvant ut og ble byttet ut med yngre, mer radikale. Unge kvinner hadde høyest valgdeltakelse i det amerikanske valget, afro-amerikanske kvinner aller høyest. Det bør få de mest konservative blant Republikanerne til å skjelve i buksene.
