Breivollplanen – et ondt kinderegg

Bystyrets nye reguleringsplan er tre skuffelser på en gang – den er næringsfiendtlig, folkefiendtlig og miljøfiendtlig.

Arne Rolijordet
Om Arne Rolijordet (1 artikler)
Arne H. Rolijordet er leder av Rødt Alna/Stovner og førstekandidat på Rødts liste til Bydelsutvalget i Alna. Han er tidligere bryggeriarbeider, nå AFP-pensjonist.
Gudmund Dalsbø
Om Gudmund Dalsbø (0 artikler)
Gudmund A. Dalsbø er styremedlem i Rødt Østensjø og over middels interessert i reguleringsplaner. Han er offentlig ansatt kontorist.

Av Gudmund A. Dalsbø og Arne H. Rolijordet

Et kinderegg skal ifølge reklamen gi deg tre gode opplevelser. 26. august vedtok bystyret en reguleringsplan som kan betegnes som et ondt kinderegg: Den er næringsfiendtlig, folkefiendtlig og miljøfiendtlig. Det er godt gjort å gjøre så mye ille på en gang, og det nesten enstemmig. Bare Rødt stemte mot planen.

Bakteppet
Det er prognoser som sier at Oslos folketall kommer til å øke med 200.000 fram til 2035, og byrådet er stolt av at byen visstnok er Europas hurtigst voksende storby. Prognoser kan det sies mye om, men mange flere folk blir det nok uansett – og byen må tilpasses til dette. De viktigste strategiene kommunen har valgt, er fortetting ved kollektivknutepunkter og omdanning av næringsområder til boligstrøk (transformasjon). Den første strategien er lur og miljøvennlig. Den andre er i en god del tilfeller mer tvilsom, for arbeidsplasser trengs jo også når det blir flere innbyggere.

Nå er det et aldri så lite problem med fortettingsstrategien også. For at et kollektivknutepunkt skal ha fortettingspotensial, bør det nesten være ledig kapasitet i kollektivtrafikken. Det er det lite av langs de østlige banene, men godt med i vest.

Men langs banene i vest ligger villastrøkene tett i tett, og Oslo Høyre er i stor grad en klubb med formål å bevare disse strøkene, der de får opptil åtti prosent av stemmene. Derfor har kommunen vedtatt en egen verneplan for småhusbebyggelsen, mens østkanten forventes å ta det meste av folketallsøkninga. Og det skal altså dels skje ved fortetting langs fulle t-bane-linjer og dels ved transformasjon. Det er det siste vi skal snakke om her.

Hva hisser vi oss opp for?
Vi hisser oss opp over den nye reguleringsplanen for Smalvollveien 32–38. Det kan virke smått, men den lille planen vil få store følger, for den skaper presedens.

For mange i Oslo er nok Smalvollveien (om den i det hele er kjent) et slags sted gud glemte. Veien, som går fra den gamle Tvetenbrua til Smart Club, er for de fleste en transportetappe med litt shabby bebyggelse. Men langs veien ligger et tjuetalls tomter med masse ulik næringsvirksomhet som er nødvendig i en storby: lager, malerfirma, skraphandel, biloppsamling, dyreklinikk, bilverksted og slikt. Og bakom disse eiendommene går en hemmelighetsfull og fredelig tursti med utsikt over Alna som slynger seg i store meandre, innramma av skog, kratt, eng og våtmark – et for Oslos del nokså unikt elvelandskap. Næringsbygga ligger stort sett så nært veien og er såpass lave at de ikke forstyrrer naturopplevelsen i vesentlig grad.

På den tomta som nå er omregulert ligger i hovedsak et bygg som rommer Harald Huysmans gokartsenter. Dette skal rives og erstattes av fire kontorblokker langs veien og tre boligblokker i «bakgården». Høyden blir opptil det dobbelte av dagens. Resultatet er ganske klart: Dagens arbeidsplasser må flytte (ingen veit hvor) og blir erstatta av mer moderne og freshe yrkesgrupper. Den fredelige turstien blir plutselig å ligge kloss inntil private terrasser og uteområder. Og enda om denne reguleringsplanen bare gjelder et par tomter, står eierne av de øvrige klar. Det er velkjent at det er penger å tjene på «boligutvikling» i Oslo. At denne først omregulerte eiendommen eies av et firma som domineres av investormilliardær Torstein Tvenge, sier i grunnen sitt.

Større planer
Smalvollveien inngår i et større område som kalles Breivoll. Planene for dette området har vært kjent ei stund. De er illustrativt beskrevet i en artikkel i Aftenposten 8. oktober 2012: «Vil forandre industrislummen i Groruddalen». En del sitater herfra taler for seg:

  • «I dag preges Breivoll av skur, søppel og slitne industribygg.»
  • «langs den gjørmete Alnaelva»
  • «Plan- og bygningsetaten ser for seg et område med variert virksomhet og høy arkitektonisk standard.»
  • «Breivoll kan bli det nye Nydalen»
  • «Langs Alnaelva skal det bli elvepark med bolig og næringsområdet for begge sider. Breivoll skal brukes større deler av døgnet enn i dag. De nye bedriftene skal være «flinkere til å henvende seg til gatelivet» …»

Ei av plan- og bygningsetatens illustrasjonstegninger er gjengitt i artikkelen. Den viser tydelig hvordan elvedraget skal urbaniseres:

Det er verdt å legge merke til hvordan dagens virksomheter snakkes ned i denne artikkelen, som baserer seg på kommunens planer. Men det kan også være verdt å se med egne øyne at det faktisk er en god del moderne bygg i området:

rp

To planer
På bystyrets dagsorden nå i august stod det to saker om dette området, reguleringssaken en enkelt eiendom og en mer omfattende sak om «VPOR for Breivoll». VPOR betyr veiledende plan for det offentlige rom. Det er en ny type overordna planer en har begynt med, og tanken er god: Når større områder skal omdannes og bli mer bymessige, så trengs det å se på enkelttomtene mer helhetlig – hvor skal det gå gater, hvor skal det være parker, torg, leikeplasser osv. Planene er, som det framgår av navnet, ikke juridisk bindende, men det pekes ut ei retning.

Optimized-IMG_8243 IMG_8257

Ofte kommer slike planer i seineste laget. For eksempel vedtok bystyret på samme møte VPOR for Løren og Økern, men som mange veit, er store deler av Løren allerede ferdig utbygd. For Breivoll kom altså VPOR-en på bordet samtidig med den første reguleringsplanen. Så skjer det at bystyret utsetter behandlinga av den overordna planen, men kjører gjennom reguleringa. Hva var det som hasta?

En miljøfiendtlig plan
Reguleringsplanen for Smalvollveien 32–38 er miljøfiendtlig av flere grunner. Som vist over vil den omgjøre et helt spesielt og unikt elvelandskap til park. Et uttrykk som er brukt, er «foredling» av den blågrønne strukturen.

Et annet viktig aspekt er at planen bryter fullstendig med tanken om fortetting langs kollektivknutepunkter. Her kan en ikke en gang late som det er ledig kapasitet på t-banen, slik det gjøres ellers ved utbygginger i Oslo sør og øst – det er rett og slett ingen bane her. For tida går det ikke en gang buss i Smalvollveien; den går på andre sida av elva.

Så finnes det vage planer om å lage et kollektivknutepunkt i området. Det snakkes om en ny stasjon på Hovedbanen (som også går på andre sida av elva), og det snakkes om ei ny t-banestrekning på tvers av Groruddalen. Men forslag om dette er knapt nok omtalt i Ruters nylig presenterte framtidsplan, som skisserer utbyggingsprosjekter fram mot 2040. (Vi noterer forresten at på Plan- og bygningsetatens nettsted er svært mange dokumenter om kollektivløsning i Breivollområdet unntatt offentlighet.)

Uten kollektivtrafikk (eller i påvente av denne) vil naturligvis privatbilismen bli dominerende både til kontor- og boligdelen. I en trafikkanalyse som er vedlagt reguleringsplanen, anslås det at trafikken i Smalvollveien vil øke fra 8500 passerende kjøretøy daglig til 9900. Med ei slik økning ved utbygging av denne ene eiendommen kan vi vel alle gjette hva som vil skje når fem eller ti eller tjue tomter omreguleres på samme vis.

En næringsfiendtlig plan
Næringslivet framstilles ofte som en enhetlig organisme med felles interesser, men slik er det absolutt ikke. Derfor er det litt unyansert å kalle planen næringsfiendtlig. Store næringsaktører er nemlig begeistra for Breivoll-planen. De har faktisk oppretta en egen klubb, Næringsforeningen Oslo Nord. Medlemslista ligger på nettet. Av de 30 medlemsfirmaene har de aller fleste eiendoms-«utvikling» eller utleie som hovedvirksomhet. For disse firmaene vil ei omregulering av næringseiendommene i Breivoll-området være det reine gull.

Men for den delen av næringslivet som vil drive med annen virksomhet og som bare leier lokaler og lagerplass, må dette framstå som mindre trivelig. Vi må spørre oss: Hvor er det smånæringene og lagrene skal være i byen vår?

En folkefiendtlig plan
De vakre skissene fra arkitekter og planleggere kan virke forførende. Men det skal svært mye til for at Breivoll blir noe strålende sted å bo. Området har mye støy og høy luftforurensing. Det har vært mye «skitten» virksomhet på tomtene, så det skal en del til for å rense grunnen. Bunnen av Groruddalen er ei kuldegrop, og lokalklimaet er ikke det beste vinterstid.

Vi vil ikke se bort fra at det kan gjøres tiltak som vil bedre situasjonen, men dagens politiske praksis i Oslo kommune er at alle slike tiltak skal bekostes av utbygger, som naturligvis vil dytte utgiftene over på beboerne. Resultat: Halvgode boforhold, høye priser.

Uansett vil det ta lang tid før området er ferdig utbygd, og inntil da vil de som flytter inn på de først regulerte tomtene, befinne seg på et område som er folkefiendtlig, og ikke minst barnefiendtlig. For hvor skal ungene gå på skole? Det er etter det vi kan skjønne to muligheter, enda om begge disse skolene for tida er fulle.

Skoleveien til Tveita vil være på en bratt skogssti, som om vinteren kan være svært glatt og uframkommelig. Veien til Bryn skole vil delvis gå langs den sterkt trafikkerte Smalvollveien, som har ei strekning uten fortau opp mot en bakketopp. Her går også voksne med hjertet i halsen. Kommer en gjennom dette, skal flere svært trafikkerte veier krysses.

Det er interessant å notere at kommunens bymiljøetat opprinnelig la inn et krav om opparbeidelse av fortau langs Smalvollveien før innflytting. Seinere frafalt de kravet: «etter å ha vurdert saken nærmere innser etaten at det er vanskelig å fremholde kravet med tanke på de utfordringer det vil medføre på den aktuelle strekningen». Så da får nok ungene ta utfordringene på egen hånd.

Bystyrebehandlinga
Da bystyret behandla reguleringsplanen for Smalvollveien 32–38, foreslo Rødt primært at planforslaget skulle avvises. Sekundært foreslo partiet å redusere størrelsen på prosjektet og trekke det lenger vekk fra elva, samt å legge inn krav om fortau. Disse forslaga fikk dessverre bare Rødts stemmer. Det er trist med tanke på enkelte partiers høylytte flagging av miljø, næringsutvikling og «folk først».

Det store bildet – og et alternativ
Vi har her presentert en ond reguleringsplan og vist hvordan den passer inn i en større (og like ond) områdeplan. Men bildet er større enn som så – det gjelder hele Groruddalens framtid.

I perioden etter andre verdenskrig har denne dalen blitt omdanna fra landsbygd til by. Jordbruksområdene er omgjort til gode boligområder i liene på begge sider, mens dalbunnen i hovedsak er forbeholdt næringsarealer og hovedtransportårer for veitrafikk og jernbane. Ikke alt som har skjedd har vært like gjennomtenkt og fornuftig, men som hovedgrep har det vært fornuftig. Denne blandinga av arbeidsplasser og boliger har gjort at folk i Groruddalen i snitt har svært korte arbeidsreiser.

Men nå skal altså dalen fornyes og ta en vesentlig andel av Oslos befolkningsvekst. Det skal fortettes langs de allerede fulle t-banestrekningene. Og det skal transformeres i dalbunnen. Dette gjelder ikke bare Smalvollveien 32–38 og resten av Breivoll. Det gjelder svære områder. Nå blir det som vi ser, arbeidsplasser også i framtida, kanskje til og med flere. Men det blir en annen type arbeidsplasser. Det blir kontorer, cafeer, gründere og såkalte kunnskapsbedrifter. Ikke noe galt i det, men vi savner et godt og klart svar på hvor de «gammeldagse» arbeidsplassene skal tvangsflyttes.

Et alternativ
Så sier noen at Rødt er negativt til alle nye boligplaner, og de spør hvor folk som flytter hit skal bo. Dette er ikke tema for denne artikkelen, men vi vil likevel skissere vårt alternativ: Se vestover. De vestlige banene har god kapasitet, og langs dem er svære tomtearealer. De er riktig nok ikke helt ubebygde, det er en og annen villa strødd rundt der. Men om det skal transformeres i hovedstaden, så er villaområdene i vest et godt sted å begynne. Bygg bymessig der, som Frogner og Grünerløkka. Ja, vi unner faktisk folk i Oslo vest det gode liv med gode fellesarealer og kort vei til butikker og sushibarer, i stedet for at de må sitte innestengt i sine private eplehager.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.