Stonewall: En hvitvasking av historien

Featured Video Play Icon

Traileren til filmen Stonewall lover ikke godt, og mange skeive aktivister reagerer. Igjen står den hvite mann i sentrum og raderer ut de som faktisk ledet an revolusjonen: De rasifiserte transkvinnene.

Begard Reza
Om Begard Reza (8 artikler)
Begard Reza er en antirasistisk feminist og filmskaper, jobber i Skeiv Verden, er leder i Interfem og styremedlem i UngKurd og Landsforeningen mot rasisme. Sitter i skeivt nettverk i Rødt.

Jeg er skeiv, feminist, sosialist, antirasistist og rasifisert. I politiske miljøer merker jeg hele tiden hvor jeg og mine medkamerater forsvinner og  blir usynliggjort. Jeg snakker om politikk der de mest privilegerte får definere kampen, og dermed sette dagsorden og strategien. For eksempel når LHB-aktivister gjør politikk som om alle var hvite, rike homofile menn.

I år slippes filmen Stonewall, og det er en filmversjon av opptøyene som førte til dagens Pride-parader. Filmen handler om en manns politiske oppvåkning under opptøyene, og filmplakaten er prydet med et bilde av en ung, kjekk, hvit cis-mann(Cisperson er en person som ble angitt et kjønn ved fødsel og identifiserer som det kjønnet. I motsetning til transpersoner som identifiserer som et annet kjønn enn det de ble angitt ved fødsel, red. anm). Traileren ble sluppet nylig og vi får se hvordan en hvit manns mot overvinner fordommer og diskriminering, noe som førte til dagens Pride. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut når det blir beskrevet på denne måten, for det er slik vi reagerer på alt i samfunnet. Hvithet- særlig det å være en hvit mann- er blitt normen vi ikke ser det som skjer rundt oss: Hvordan en forfalskning av historien stadig gjentar seg.

Vår skeive historie er rik og det er mye å være stolt av. Opptøyene på Stonewall ble ledet av rasifiserte transkvinner og dragartister, som Sylvia Rivera og Marsha P (som forresten kastet den første steinen: Som var en høyhælt sko!). Stonewall opptøyene oppfattes katalysator til dagens pride-bevegelse, men til tross for det, har vi fortsatt masse hvite menn som ledere av disse bevegelsene som ikke har en anelse om dette. Selveste grunnlaget for dagens LHBT-aktivisme ble startet av rasifiserte transkvinner som ønsket å frigjøre seg fra strukturell undertrykkelse. De forkastet politivold, vold og drap. De ville utrydde fattigdom og kjempet for en revolusjon (det sies at Sylvia Rivere var den første til å rope «It’s the revolution!».)

Se Sylvia Riveras berømte tale fra 1973

Sylvia Rivera (f.1951 – d. 2002) var medlem av the Black Panthers, Marsha P (f.1944 – d.1992) jobbet blant annet med hjemløs transungdom og Miss Major (f. 1940 -) jobber nå med transpersoner i fengselssystemet og var med på de firedagers-opptøyene i Attica-fengslet i 1971. Disse kvinnene var og er fortsatt feminister, sosialister og antirasister og dessuten mine forbilder. De jobbet på gulvet mot krig, fattigdom, transfobi og for kollektiv frigjøring. Det var en politikk som ble utformet med tanken på de mest marginaliserte.

Alt har en sammenheng, og dette er ikke første gang at slike undertrykkende prosesser oppstår. Det er for mange kvinner, transpersoner og rasifiserte som aldri har fått sjanse til å bidra til vitenskap, som aldri har fått sjanse til å skrive store verk, som aldri har fått sjanse til endre noe. Gang på gang var vi de som aldri sa eller gjorde noe. Poenget er at alt dette skjer fordi disse prosessene er en uatskillelig del av hvordan rasismen, kapitalismen og patriarkatet fungerer.

Det er mange som har mye å tape ved å gjøre en ærlig og historisk nøyaktig film om opptøyene. For det første er det av «offentlig interesse» å gi den hvite cis-mannen hovedrollen. Hadde det vært en rasifisert transperson hadde Stonewall med en gang blitt en nisjefilm, og derfor ikke like interessant.

Det er mange andre som har kritisert filmen for hvitvasking, men det har ikke blitt en stor nyhet i Norge. Det er en film fra Hollywood, og da handler det om å tjene penger på bekostning av oss rasifiserte og transkjønnede. Filmen er laget for en hvit rik homofil cis-mann, og da blir det for mye å gjøre en film om strukturell undertrykkelse. Kapitalismen prioriter den hvite, homofile cismannen foran for eksempel den hjemløse transungdommen. Det er den hvite homofile cismannen som har mest penger og makt i bevegelsen og er derfor er den viktigste.

Jeg har vært en skeiv aktivist i flere år og deltatt på flere nasjonale og internasjonale pride-feiringer.
Det virker som om folk syns at den hvite, rike homofile mannen er så viktig for vår bevegelse at han blir selveste fundamentet vi står på. Han har så mye makt at han at han lar undertrykkerne være med i vår bevegelse, kanskje fordi han ikke blir påvirket av strukturell undertrykkelse og diskriminering på samme måte, og derfor ikke ser at den typen undertrykkelse i det hele tatt finnes.

Jeg vil ikke la dem tjene penger på en film som viderefører undertrykkelsen. Mens de hvite cis-mennene går og ser på Stonewall, skal vi ha lesesirkler og lære hverandre om hva som egentlig skjedde. Vi må ta tilbake initiativet fra de som tok det fra oss og jeg nekter å godta hvitvaskingen av vår historie.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Halvor Sevatdal

    Har vi begynt å si «rasifiserte» på norsk også? Vi må vel ikke ta over alt som svenskene finner på?

    • bergwitz

      Det er bra svensk påfunn, så vi kan kaste idiot/liberalist-dogmer som «det finnes ikke raser» i søpla og snakke rasisme istedet.

  • Ikkje glem Stormé DeLarverie som fikk tilskuarane til å reagere på arrestane. Det er lett å bli provosert, men når vi først skal løfte opp dei som starta Stonewall må vi ta med alle.

  • Ivan Olsen

    Siden denne artikkelen beklager seg over hvordan forfalskning av historien stadig gjentar seg, er det kanskje passende å påpeke at den inneholder en rekke historiske faktafeil.

    Marsha P. Johnson og Sylvia Rivera har aldri vært kvinner og har aldri identifisert seg som kvinner. Det er ikke historisk korrekt å omtale dem som kvinner.

    Rivera var ikke medlem av the Black Panther Party (selv om hun kan ha påvirket Huey Newton til å forsøke å ta et oppgjør med den homofobe og kvinnefiendtlige retorikken som preget partiets retorikk), og ville antagelig aldri blitt akseptert som medlem dersom hun hadde ønsket det, ettersom hun ikke var «black» (afroamerkaner), men latino (Hun hadde muligens hatt større sjanse til å bli tatt opp i the Young Lords, som var en militant gruppe for puertoricanere, og som samarbeidet med Black Panthers, i likhet med grupper som Brown Berets ( for mexicanere) og Young Patriots (for hvite)).

    Miss Major Griffin-Gracy har aldri vært fengslet i Attica, og følgelig heller aldri vært med på fengselsopprøret i Attica I 1971 (selv om hun selv forteller at hun senere, i et annet fengsel, ble kjent med en mann som faktisk hadde vært med på Atticaopprøret, og som oppfordret henne til å lese politiske skrifter).

    Diskusjonene om hvem som «ledet» Stonewallopptøyene eller nøyaktig hvem som gjorde hva på hvilket tidspunkt, er preget av ulike personlige og politiske agendaer. Spontane opptøyer er karakterisert ved at de ikke har noen egentlig ledelse, men er kaotiske og uoversiktelige, og øyenvitneskildringene av hva som nøyaktig foregikk ved Stonewall er motsetningfulle, sprikende og umulig å verifisere.

  • Graapus1

    Så lag din egen film da vel?