I forrige uke sendte jeg et innlegg til debattredaksjonen i VG. Utgangspunktet var en artikkel hos et av samarbeidsnettstedene deres, E24, men denne nettavisen har så vidt jeg kan se ingen egne debattsider, så på bakgrunn av det felles eierskapet i Schibsted og det tette samarbeidet med VG.no, valgte jeg altså å håpe på at de der ville vise ydmykhet nok til å trykke den. Det gjorde de ikke.
E24 spesialiserer seg på økonominyheter, og leverer også flesteparten av slike saker hos Norges mest leste nettavis VG.no, og bidrar dermed til tross for sin lavere profil, sterkt til å sette dagsorden. De siste ukers greske krise er i så måte intet unntak, hvor artikler, kommentarer, og eksperter brukt av E24 har hatt en svært stor gjennomslagskraft i den norske offentligheten og bidratt til å forme det narrativet som lenge dominerte i norske medier. Som jeg skrev for noen uker siden, et narrativ som inntil nylig var basert på myter og moralisering.
I den aktuelle saken som fikk meg til å skrive innlegget, ble det fremført en både feilaktig og diskrediterende påstand om eksperten og økonomen Paul Krugman, som i hovedsak er uenig med påstander fra E24s egne foretrukne eksperter og redaksjonelle linje. At en avis har en redaksjonell linje er selvsagt helt på sin plass, men at artikler forkledd som nyheter brukes til å fremme denne, og også diskreditere personer med andre synspunkter, er i seg selv et grovt brudd på god presseetikk. Verre er det imidlertid at denne saken i omtrent en uke nå har ligget uredigert og lett tilgjengelig – også i lengre tid på en forside som besøkes av over tre millioner daglig – og slik bidratt til en enorm spredning av en påstand som selv en beklagelse på lederplass ikke ville kunne vært i nærheten av å rette opp.
LES OGSÅ: Vi stemmer for folket, mot bankene – øya Samos og folkeavstemninga
Verst er det etter mitt syn likevel at de i stedet for å faktisk ta denne kritikken og publisere et innlegg som påpeker både feil og det kritikkverdige i saken – velger å ignorere det totalt. Enda har jeg ikke fått så mye som en epost tilbake – i stedet velger de altså å sensurere sannheten når den er for pinlig for dem. Alt dette sier veldig mye om de mekanismene som virker i den norske og internasjonale pressen i dag, og hvilken ufattelig oppoverbakke venstresiden spesielt og alle som er kritiske til rådende medienarrativ generelt, har å stri med. Og det virkeliggjør utsagnet om at en løgn fortalt mange nok ganger, blir virkelig i sine konsekvenser – for gjennom nettopp slike saker som dette, spres en virkelighetsforståelse som uavhengig av sannhetsgehalt, påvirker lesere og fremtidige velgere til å ta parti. Og som vi ser av opinionsundersøkelser om krisen i for eksempel Tyskland – også selv blir en del av problemet heller enn løsningen.
Nedenfor følger innlegget i sin helhet. Jeg underskrev som «ekspert» for å ironisere over hvordan E24s forsøk på å gi eksperttitler til meningsfeller og diskreditere meningsmotstandere med betydelig større hevd på tittelen – devaluerer hele ekspert-begrepet. Mange av poengene er resirkulerte fra tidligere tekster jeg har skrevet om emnet, og dermed også velkjente for de få som systematisk leser disse. Dessverre kan man aldri forvente at dette gjelder flertallet av leserne, hver tekst må skrives for å stå på egne ben, og dermed må også de viktigste poenger gjentas om de igjen er relevante. Jeg vil også påpeke at jeg leser mange av sakene på E24, og at mye av det de skriver etter mitt syn tross alt er ganske brukbart. Kritikken går mot en tendens i deres journalistikk, ikke mot all journalistikken eller journalistene som sådan (jeg har selv en søster som jobber der). Sist, selv E24 har beveget seg i løpet av krisen, de skriver betydelig mindre paternalistisk om late grekere nå enn tidligere, og det er jo, som jeg nylig skrev, tross alt en av Tsipras store seire – selv om de åpenbart ikke anerkjenner den som det.
LES OGSÅ: Fordummende Synsejournalistikk
Fra kritisk til aktivistisk presse,
Til Schibsted, VG, E24
Hei! Jeg er en ivrig leser av deres nettavis, e24, men når det kommer til dekningen av den greske krisen, må jeg si jeg lurer alvorlig på hvilke mekanismer som ligger bak at resultatet blir så virkelighetsfjernt som det blir.
Det konkrete utgangspunkt for å skrive dette, er hvordan dere i artikkelen om Paul Krugman 21. juli, innleder med å kalle ham en «venstreorientert» økonom. Skyldes dette et bevisst ønske fra redaksjonen om å diskreditere ham som mer ideologisk enn faglig i sine analyser av krisen? Skyldes det dårlig research? Ikke vet jeg, men om dere hadde brukt noen minutter på å lete opp hva han faktisk mener – som at han er en omtrent konsekvent forsvarer av frihandel, har sterkt kritisert europeiske arbeidslivsreguleringer, og har generelt argumentert for bruk av markedsmekanismer på en rekke felter som ville vært svært kontroversielt hos i hvert fall norsk venstreside – så ville dere fort forstått hvor lite dekkende en slik beskrivelse blir. Det er ikke uten grunn at han kaller seg en liberaler. At han likevel er motstander av EUs diktat, skyldes ganske enkelt at han – til forskjell fra de «ekspertene» dere vanligvis bruker – faktisk ser på dette fra en faglig innfallsvinkel og spør seg hva som må til for at Hellas igjen skal stå på egne ben. Alle forstår at det da ikke nytter å tappe landet for ressurser ytterligere, svekke kjøpekraften, øke arbeidsledigheten, redusere statens muligheter for inntjening og så videre. Om målet altså er å returnere til en vekst som også kan muliggjøre betalingen av (i hvert fall noe av) lånene – selv Schäuble har nå anerkjent dette.
At dere bruker «eksperter» som i sin enøyde dogmatisme fremdeles tror på den fullstendig mislykkede strategien det er å knuse en stat for å redde den – viser bare at dere har en lang vei å gå når det kommer til kildekritikk. Som professor – en tittel som vel må kunne kvalifisere til tittelen ekspert – Erik Reinert nylig har påpekt: Disse såkalte ekspertene dere bruker har alle i kraft av sitt yrke en sterk egeninteresse av et bestemt utfall av krisen. Nemlig at Hellas prioriterer å betale gjeld fremfor egen befolkning. Selvsagt ikke så rart, når de er ansatt i institusjoner som lever av troverdigheten til det finansielle systemet – ikke av at grekere har mat eller håp – men likevel en viktig påpekning som dere beleilig nok glemmer hver gang de benyttes.
Mitt poeng er dette: Krugman har synspunkter som harmonerer med norsk venstreside i dette spørsmålet. Det har han også i noen andre spørsmål som når det kommer til Palestina-spørsmålet og mer, men i de overordnede ideologiske spørsmål, er han som liberaler mer konvensjonelt høyreorientert. Det er altså ikke så enkelt å plassere han som enten «venstreorientert» eller «høyreorientert» – han uttaler seg i all hovedsak på bakgrunn av sin forståelse av økonomisk teori. Og dette, er det dere underkjenner når dere innleder en artikkel med å plassere han politisk. Slik bryter dere ned hans faglige troverdighet allerede før artikkelen er i gang og vi får mulighet til å se hva den handler om – samtidig som selve innholdet får det til å se ut som om han er sørgelig alene i sin forkastelse av avtalen – når virkeligheten er at han har stort sett alle som virkelig kan kalles eksperter med seg – bare ikke de «ekspertene» dere bruker. Eksperter som for øvrig aldri får sine artikler innledet med «den høyreorienterte sjeføkonomen» – selv om slike setninger både ville vært på sin plass og betydelig mer riktige.
Denne bevisste eller ubevisste diskrediteringen av meningsmotstandere og ukritiske bruken av eksperter, kommer i tillegg til kommentatorer som fritt får raljere med myter og moralisering i sine innbitte forsøk på å legge skylden på politiske motstandere i Syriza. Et spesielt stygt eksempel i så måte, var redaktør Per Valebrokks kommentar under tittelen «La dem gå» hvor han legger hele skylden for krisen på «politikere som Tsipras». Men Tsipras har som kjent styrt i fem måneder – og i virkeligheten er det Valebrokks meningsfeller i liberalkonservative Neo Democratica som er hovedansvarlig for den greske delen av skyld i krisen ved å først lure seg inn i euroen, ta opp en enorm statsgjeld, og så godta Troikaens kuttpolitikk som har redusert BNP med en firedel, fått arbeidsledigheten til om lag 30%, ungdomsledigheten mot om lag 60% – samtidig som det eneste kuttpolitikken faktisk skulle få under kontroll, gjelden, har eksplodert fra 125% til nærmere 180% av BNP. En totalt mislykket politikk på alle punkter altså. Fremmet av Troikaen og de moralistiske kommentatorers meningsfeller i Neo Democratica. Det Tsipras protesterte mot – og det vi dessverre får enda mer av nå. Støttet av deres «eksperter» og kommentatorer.
Alt dette gjør at man ikke kan konkludere på annet vis enn at E24, mer enn å være en avis om næringslivet, er en virkelighetsfornektende og aktivistisk avis for næringslivet. Eller nærmere bestemt deres elite. Det kler dere sikkert godt når det handler om å hente inn annonsekroner hos stort sett likt tenkende annonsører. Men så lenge pressen lever av sitt publikums tillit – så vil deres fortsatte insistering på et virkelighetsbilde som stadig flere forlater, i lengden bare bidra til å grave deres egen grav.
Isak Lekve, Ekspert
