Krisepolitikk uten krise: De blåblå gir Norge politikken som har ført Hellas ut i uføre

Foto: European People's Party

Høyresiden ønsker å vise verden at det ikke er noen alternativer, at deres løsninger er eneste "bærekraftige" mulighet. Syriza beviser ikke det bare det motsatte - de beviser både posisjoner og innsats i det kampen egentlig kjempes mellom.

Isak Lekve
Om Isak Lekve (26 artikler)
Aktivist, skribent, sosiolog - og sosialist.

For noen uker siden ble jeg som far til en nydelig fireåring intervjuet av to spanske sosiologer som var kommet hit for å studere hvorvidt det som for dem fremstår som et fantastisk likestilt norsk velferdssamfunn, også har innflytelse på menns holdninger til foreldrerollen.

Overraskelsen var imidlertid stor da jeg fortalte dem at vår borgerlige regjering, nylig hadde valgt å reversere en del av foreldrepermisjonen som var forbeholdt far. Jeg forklarte at bakgrunnen var et regnestykke fra finansdepartementet at om man gjorde flere uker «valgfrie» så ville de i all hovedsak tas ut av kvinner – og kvinner tjener som kjent dårligere enn menn. Slik fikk man både levert «valgfrihet» og spart penger. Litt useriøst la jeg til at «vår regjering kjører krisepolitikk selv uten krise».

Hellas presset til høyrepolitikk
Det er imidlertid noe i dette om man sammenligninger den type politikk troikaen har presset på Hellas og andre kriseland – og den vår regjering også søker, og her er vi ved kjernen i noe ganske interessant. Hvordan solidariteten med det greske folk ser ut til å være forbeholdt venstresiden – mens solidariteten med «nødvendigheten av kutt» ser ut til å være hovedsaklig forbeholdt høyresiden.

Det troikaen har krevd av Hellas og andre land som har mottatt krisepakker er nemlig privatiseringer, avreguleringer, lavere offentlig forbruk og svekkede arbeidstakerrettigheter – i tillegg til noen «målrettede skatteletter» til de aller rikeste. Hørte jeg «vekstfremmende skatteletter»? -Til forveksling likt det vår egen regjering kjører frem som sine store prosjekter for reform av velferdsstaten. Her argumenteres det om nødvendigheten av reformene med at man vil «redde velferdsstaten», i Hellas er det bare staten overhodet som må reddes.

LES OGSÅ: Redningsaksjon for velfersstaten? – høyreretorikk i et historisk perspektiv

De blåblå kjører gresk krisepolitikk
Likheten er selvsagt slående. Dette er samme politikk med ulik begrunnelse. Nettopp derfor er det så viktig for høyresiden å si, til tross for den stadig mer åpenbare fiaskoen kuttpolitikken har vist seg å bli, at land som Hellas må fortsette i samme spor – noe annet ville nemlig også være å innrømme utilstrekkeligheten i sammenhengen mellom egne mål og virkemidler. Derfor ser vi i dag finansminister Siv Jensen gå ut og si at «en ikke bare løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg», mens kommentatorene i VG og Schibsteds samarbeidsnettsted E24 i all sin enøyde markedsdogmatisme kjører samme linje. Og et stadig mer radikalt Senterparti sammen med Sosialistisk Venstreparti og Rødt i dag ønsker at Norge skal stille seg på grekernes side mot overmakten.

Men nettopp fordi både venstresiden og høyresiden har så sterke interesser i dette spillet – er det ekstra interessant å analysere hvordan media har forholdt seg til krisen. Som jeg kommenterte i går  har det såkalte «venstrevridde» norske medielandskapet – selvsagt med unntak av en avis som Klassekampen som ligger under 20 000 i opplag (omtrent halvparten av velgerne til Rødt) i all hovedsak stått fjellstøtt på troikaens side i kravet om at grekerne må «vise ansvar» o.s.v., og mytene har florert i media. Nå er det imidlertid bevegelse. Krisen er rett og slett for katastrofal. Dagbladet snudde i går på lederplass, og i dag har de gitt plass til to kommentarer og et debattinnlegg som alle stiller spørsmålstegn ved myter de selv inntill nylig forsvarte.

Syriza beviser at det finnes alternativer
Den ene av de stiller til og med spørsmålet om økonomi er gresk for grekerne og skriver:

«Men økonomi er åpenbart også gresk for kreditorene, som så langt har sluppet unna sitt ansvar, og for EU, som ikke tok ansvaret med kontroll på alvor.»

Og så er økonomi selvsagt gresk, det betyr noe slikt som læren om huset eller husholdningen. På gresk. Og er ikke lengre bare noe grekere mangler forståelse av. Selv høyresidens høyborg her på vestlandet viser bevegelse i sin leder i dag! Kan vi snart også forvente oss noen grundige analyser av hvor «hjelpen» til Hellas egentlig endte opp?

En slik vending må imidlertid også begynne å stille seriøse spørsmålstegn med hvorfor vår egen folkevalgte regjering kjører sin egen variant av en åpenbart totalt mislykket krisepolitikk – og det selv uten krise!

Inntil videre, får vi nøye oss med dette, som viser hva konflikten dypest sett handler om, og hvorfor den er så politisert. Som jeg allerede har skrevet: Høyresiden ønsker å vise verden og spesielt velgere at de ikke har noen alternativer, at også i Norge er dette den eneste «bærekraftige» muligheten slik Margaret Thatcher så fint formulerte det for 30 år siden. Men Syriza beviser ikke det bare det motsatte – de beviser både posisjoner og innsats i det kampen egentlig kjempes mellom:

This referendum is a fight between the Greeks and Europe’s cruel capitalism

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.