–Prioritering av teoretiske «basisfag» kan føre til demotiverte elever

Foto: Miloslav Ofukany

Byrådet i Oslo vil gi mulighet til mer tid til fag som norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Farlig teoretisering av skolen, mener skoleforskere.

Nyhet
About Nyhet (720 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Boger og Ingrid Kvamme Fredriksen

Bystyret i Oslo vedtok onsdag at endringen som ny forskrift til opplæringsloven gir, ikke skal gjelde norsk, matematikk, engelsk, naturfag og 2. fremmedspråk. Endringen gir mulighet til omdisponering av inntil fem prosent av timene i fagene i grunnskolen. SV, Rødt og MDG fryktet i likhet med Utdanningsforbundet at dette ville gjøre skolen mer teoritung, men motforslaget til SV om å gi lokal frihet til omdisponering uten å skjerme de teoretiske fagene ble nedstemt. Byrådets uttalte formål med endringen var å «gi rom for lokale tilpasninger, og styrke de grunnleggende ferdighetene og basisfagene på 1-10. årstrinn.»

— Grunnleggende ferdigheter og basisfag har vært og er et satsningsområde både politisk og faglig i Oslo. Denne satsningen har vært viktig for den gode resultatutviklingen i Osloskolen og byrådet ønsker derfor å skjerme disse fagene gjennom denne forskriften, sier byråd Anniken Hauglie (H) til Radikal Portal.

LES OGSÅ: Høyre sulteforer og forskjellsbehandler Oslo-skoler

— Skolens mandat innsnevres
Prioriteringen av basisfagene møter motstand fra fagmiljøet. Professor i pedagogisk psykologi og forskningsmetode ved Pedagogisk institutt, NTNU, Einar M. Skaalvik, mener at denne saken er et uttrykk for en innsnevring av skolens formål og mandat.

–Hvis du ser på formålet for skolen, slik det er beskrevet i lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, innebærer dette en innsnevring.

I loven står det aller først: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» Skaalvik mener denne typen mål er truet av det stadig økende fokuset på teoretiske, målbare fag i skolen. Ønsket om å tillate omdisponering av tid fra praktiske fag til «basisfag» er et uttrykk for en det, mener han.

— Det er en veldig farlig allmenn tendens til å gjøre skolen mer teoretisk, med større vekt på målbar kunnskap og ferdigheter. Dette er et lite skritt, blant mange skritt i denne retningen. Det blir mer og mer tid til målbare ferdigheter og tester. Tid til andre mål innskrenkes eller reduseres. Elevene oppfatter også at det viktigste er de ferdighetene som kommer frem i tester.

— Kan skape skoletapere
Professor i pedagogikk ved Høyskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, mener styrking av basisfagene kan virke mot sin hensikt, og skape skoletapere, ikke bedre skoleresultater.

— En sterkere satsning på teoretiske fag, som basisfagene i bunn og grunn er, betyr gjerne mer at elevene må bruke mer tid på fag som oppleves som vanskelige. Dette kan gi en nederlagsfølelse hos de som sliter med fagene, og dermed føre til at de lettere kan bli skoletapere.

LES OGSÅ: Osloskolen i test

Han mener det er tvilsomt om mange elever vil tjene på en styrking av basisfagene, og er kritisk til om en økning i læremengden i det enkelte fag er en måte å løse nivåproblemer på.

— Det er på ingen måte bevist at det er riktig å pøse på med undervisning for å heve nivået i et fag. Dette ser vi i spesialundervisningen og slik er det også i vanlig undervisning.

Nordahl viser blant annet en undersøkelse gjort i Danmark på 1990-tallet. I denne undersøkelsen, hvor noen danske kommuner hadde dobbelt så mange mattetimer som andre kommuner, viste det seg at kunnskapsnivået til elevene ikke hadde noe med antallet timer de hadde i faget.

— Ser en på den forskningen som er gjort, er det tydelig at det viktigste for læringsutbytte er ens egne og hjemmets forutsetninger, mener Nordahl.

Gir ikke valgfrihet
Byråd Hauglie mener at en satsning på basisfagene vil føre til mer motiverte elever og lærere.
–Jeg mener det vil være motiverende både for ansatte og elever at skolene nå får en større mulighet til å tilrettelegge tilbudet ved hver enkelt skole. Dette kan gi en bedre og mer variert tilrettelegging av undervisningstilbudet, og dermed også gi elevene et bedre grunnlag for videre skolegang.

Skaalvik mener dette er en helt grunnløs påstand og stiller spørsmålstegn ved hvor reell valgfrihet skolene har, og mener dette vil gi mindre valgfrihet for elevene. Sammen med kollegaen Sidsel Skaalvik ga han ut boka Motivasjon for læring. Teori og praksis i år. Boka gir en innføring i hva motivasjon for læring innebærer og hvordan læreren kan arbeide for å få mer motiverte elever.

LES OGSÅ: Forfatter angriper politikere for å la Oslo bli en stadig mer delt by

En vanlig kritikk mot Oslo-skolen er et ensidig fokus på testresultater. Skaalvik skriver de blant annet om den prestasjonsorienterte skolen, som legger størst vekt på resultatene. Elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler. Som konsekvens ender man med en læringskultur hvor elevene «memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor».

–Vi er opptatt av prosessen, og av at elevene skal bli opptatt av prosessen, ikke bare produktet. De skal lære selvregulering, da trenger elevene en viss valgfrihet i undervisningen. Spørsmålet er om det blir en innskrenkning av dette når man favoriserer de teoretiske fagene.

I likhet med Nordahl mener han at dette kan gi negative utslag for noen elever.

–Alle elever må få oppleve noe de mestrer. Jo mer du ensretter skolen, jo færre er det som opplever det. For noen kan det gi en negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner. Ikke for alle. Men det gir en skole som som færre elever opplever at de trives i.

Utdanningsforbundet reagerer på teoretisering
Utdanningsforbundet gikk sterkt imot forslaget om omdisponering av fagene i grunnskolen. Avtroppende leder av forbundets lokallag i Oslo, Terje Vilno, frykter økt fokus på teoretisering i skolen:

— Vi frykter nå at det generelle utdanningspolitiske fokuset på nasjonale prøver, tester og grunnleggende ferdigheter svekker praktiske og estetiske fag. Et økt fokus på basisfagene vil også kunne motarbeide målsettingen i ungdomstrinnsmeldinga om å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk, og kan føre til et mer teoretisk barnetrinn.

Han viser forøvrig til at Norge ligger helt på bunn i internasjonale sammenligninger når det gjelder kreative aktiviteter i skolehverdagen.

Ønsker et helhetlig skoletilbud
Med vedtaket i bystyret frykter Utdanningsforbundet at det kan bli vanskeligere å nå kompetansemålene i praktiske fag.

— Nasjonal fag- og timefordeling sikrer et mest mulig likeverdig skoletilbud til elevene, og det sikrer et best mulig samsvar mellom timetallet i fagene og det arbeidsomfanget fagene er gitt i læreplanene for det enkelte fag. En flytting av timer vil gjøre det vanskeligere å nå kompetansemålene i de læreplanene som rammes av redusert timetall, sier Vilno.

Byråd Hauglie er derimot overbevist om at endringen vil føre til at hver enkelt skole vil legge til rette for en bedre skolehverdag med et bedre faglig utbytte for alle elever.

— Forslaget til forskrift gir skolene noe økt lokalt handlingsrom, men læreplanenes krav og mål gjelder for alle fag uansett om skolene velger å ta i bruk denne bestemmelsen eller ikke.

LES OGSÅ: Byrådets endringer har gjort voksenopplæringen dårligere

Krever lokal styring
Utdanningsforbundet mener at om ordningen gjennomføres, må rektoren ved hver enkelt skole, etter konsultasjon med det pedagogiske personalet, har vetorett når det gjelder hvilke fag som skal omdisponeres og på hvilken måte dette skal gjennomføres. Byråden mener at den enkelte skole vil ha en stor fleksibilitet i forhold til å bruke de nye reglene til beste for deres elever.

— Formålet med forskriften er å gi skolene noe større mulighet til å kunne gjøre lokale tilpasninger ut fra lokale behov. Det synes jeg er positivt, og jeg har full tillit til at skolene bruker denne muligheten til beste for elevene. F.eks. ved å styrke timetallet i matematikk en periode for en klasse/gruppe hvor det har fremkommet behov for dette, eller ved å omdisponere timer til kroppsøvingsfaget i en prosjektperiode, sier Hauglie.

Skaalvik mener at det er uheldig at hver enkelt skole får bestemme hvilke fag man ønsker å prioritere.

–Dette vil sannsynligvis føre til større og større forskjeller mellom skolene. Noen vil bruke mer tid på enkelte fag enn andre. Jeg ser ikke hvorfor skoleleder skal bestemme innholdet i skolen, det er en nasjonalt anliggende, sier Skaalvik.

Han mener skolene heller burde se på innholdet i hva de trenger å lære, og mener at det er nok tid til basisfagene i dag, med effektiv, god pedagogikk.

Utdanningsforbundet er også sterkt kritiske til tanken om lokale tilpasninger.

— Vi er tilhengere av en fellesskole som gir alle elever et likeverdig skoletilbud og vi mener dette best sikres gjennom en nasjonal styring med skolens innhold gjennom nasjonale læreplaner og fag- og timefordeling. Vi er derfor sterke motstandere av Oslos ønske om lokalt «selvstyre» i denne saken, sier Vilno.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*