— Spesielt de siste 10 årene har egentlig vært et eneste langt paradoks. Mens EU-motstanden har vokst seg stadig større, har EUs makt i Norge vokst seg tilsvarende sterkere og sterkere, påpeker leder i Nei til EU Heming Olaussen overfor Radikal Portal.
Han er klar på at EU-kampen i dag mer og mer blir en kamp om norsk utmeldelse av EØS, samtidig som en må være oppmerksom på forsøk fra ja-siden på å dra i gang en ny medlemskapsdebatt.
— Slik situasjonen er nå er det uaktuelt med en ny medlemskapsdebatt, men vi er fullstendig klar over at ja-siden ikke har gitt opp, Derfor er det viktig at nei-siden er i beredskap til å ta debatten hvis den igjen skulle dukke opp.
— Ta tilbake demokratiet
Olaussen understreker at Nei til EU, slik situasjonen nå er, har skiftet fokus fra kampen mot medlemskap til en kamp for å stoppe den norske tilpasningen til EØS-avtalen.
— Vi er klar over at det å diskutere EØS er veldig vanskelig. Derfor er det nå viktig at vi har fått på plass en strategi som gjør oss i stand til å kommunisere ut til folket hva EØS egentlig er, hva alternativet er, og at det er fullt mulig å si opp EØS-avtalen.
Han påpeker at noe av det viktigste i kampen mot den stadig økende EØS-tilpasningen er å ta tilbake det folkestyret man har mistet som følge av avtalen.
— Det er viktig å få fram at den EU-lovgivinga vi tar inn i norsk lov innen EØS er irreversibel. Dermed kan ikke en ny regjering gå inn å melde seg ut av direktiver den ikke liker. På denne måten tømmer vi mye av demokratiet for innhold, og styringen over nasjonens politikk er overlatt Brussel. Derfor blir et viktig perspektiv på kampen mot EØS-tilpasningen det å ta demokratiet tilbake, understreker han.
Økende EØS-skepsis
Olaussen sier at han i den senere tid har opplevd en stadig økende skepsis i fagbevegelsen i forhold til den hjemlige EØS-tilpasningen. Han mener dette ikke minst skyldes forhold man i dag ser innen bygge- og transportnæringen.
— Det synes som det stadig dukker opp flere og flere røster innenfor fagbevegelsen som er kritisk til den EØS-tilpasningen som foregår innenfor det norske lovverket. Det kan virke som om grunnfjellet i fagbevegelsen er i ferd med å få nok av disse, påpeker han, og viser bl.a. til Transportforbundet som på sin siste kongress vedtok å kreve at Norge skal si opp EØS.
Han håper nå det gryende engasjementet innen fagbevegelsen kan føre til et grasrotopprør som gjør at Arbeiderpartiet vil måtte endre sitt syn på EØS-avtalen.
— Hvis vi nå kan få et skikkelig opprør i fagbevegelsen mot den EØS-tilpasningen som finner sted vil Arbeiderpartiet måtte forholde seg til dette på en helt annen måte enn hva tilfellet er i dag. Arbeiderpartiet er på mange måter avhengige av fagbevegelsen og derfor er man også følsomme for fagbevegelsens syn på viktige spørsmål som dette.
Ny handelsavtale
Som en erstatning for EØS-avtalen ønsker Nei til EU i framtiden en vanlig bilateral handelsavtale slik som en rekke andre land har inngått med EU.
— Det vi ønsker oss i stedet for EØS-avtalen er en tosidig handelsavtale med et innhold som begge parter er enige om. Med en slik avtale, som EU har med en rekke land i dag, vil vi ha en mye større kontroll over hvilke føringer avtalen vil gi. Vi må ikke akseptere alt EU ønsker. Avtalen vil bygge på likeverd og respekt, ikke på underordning.
Han er i tillegg opptatt av at en slik handelsavtale vil føre til at vi kvitter oss med ESA- og EFTA-domstolen.
— Med en normal handelsavtale er vi sikret mot dagens prinsipp om at overnasjonale organer kan gå inn og bestemme endringer i norsk politikk.
Endringer kan skje fort
Til tross for dagens store nei-flertall er Olaussen ikke skråsikker på at debatten om medlemskap en dag ikke vil bli gjenopplivet her til lands.
— Politisk spådomskunst er et usedvanlig vanskelig felt og vi har ingen garanti for at medlemskapsdebatten i framtiden ikke vil dukke opp igjen. Nå tar vi en stortingsperiode om gangen og så får vi se hva som skjer framover i tid, understreker han. Ja-siden med Høyre, NHO og Støre i spissen har aldri kapitulert, bare lagt seg i en vente-posisjon, påpeker han.
Han tror dog det skal mye til før debatten igjen kommer opp i offentligheten.
— Får vi en krise av økonomisk eller sikkerhetspolitisk karakter vil vi kanskje kunne få en bevegelse i folket i forbindelse med EU-spørsmålet, sier Nei til EU-lederen.
Finanskrisen styrket motstanden
Dagens motstand mot norsk EU-medlemskap har aldri vært større enn i dag og mye av dette skyldes i følge Olaussen virkningene av «finanskrisen».
— Mye av årsaken til den rekordstore motstanden mot EU-medlemskap på hele 70 % skyldes helt klart finanskrisa og EUs håndtering av denne. Imidlertid var EU-motstanden på ca. 60 % også lenge før krisa i 2009. Så EU-skepsisen er ganske rotfesta i det norske folk, påpeker han.
Han mener at de harde kravene EU har stilt til sine medlemsland under «finanskrisa» har vært med på å forme folkeopinionen her hjemme.
— Når en ser at Hellas har gått fra å være et relativt godt land å bo i til å bli et sosialt katastrofeland med 60 % ungdomsarbeidsløshet og enorme forskjeller som resultat av EUs knallharde krav til kutt, privatisering og nedbygging av velferdsordninger, er det ikke rart at flere blir negative i forhold til hvordan EU er i ferd med å utvikle seg, avslutter han.
