Sverigedemokraternas Ungdomsforbund og nazismen

I disse dager foregår det en heftig debatt i Sverige om Sverigedemokraternas ungdomsforbund SDU. Debatten har røtter i en større ekskluderingskampanje mot flere medlemmer med koblinger til det nyfascistiske miljøet.

Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

Radikal Portal har tidligere skrevet om Sverigedemokraterna i forbindelse med Jimmie Åkessons besøk i Oslo i fjor.

I den artikkelen ble det vist at flere av grunnleggerne hadde bakgrunn fra en rekke nazistiske organisasjoner. En av disse var partiets tidligere leder, Anders Klarström, som hadde ringt inn en drapstrussel til en svensk-jødisk TV-profil. I dag når spørsmålet om ungdomspartiets koblinger til det fascistiske miljøet har kommet opp, kan det være interessant å se på ungdomspartiets tidligere historie. Dette spesielt siden norske medier har fattet en viss interesse for Sverigedemokraterna den siste tiden. Dette har blant annet fått uttrykk i debatten etter intervjuet med partilederen i TV-programmet Skavlan, men også den store moralske støtten Sverigedemokraterna har fått fra fremtredende skikkelser i sitt norske søsterparti, Fremskrittspartiet. Det er nettopp på grunn av denne støtten fra Fremskrittspartiet at det er av allmenn interesse å gå litt nærmere inn på hva slags parti Sverigedemokraterna er og har vært.

Sverigedemokratisk Ungdom (SDU) ble dannet i 1993, samme år som den såkalte hvit makt-musikken, en rasistisk og nynazistisk musikkbevegelse, slo igjennom for alvor i Sverige. Ungdomspartiet bar tydelig preg av denne rasistiske musikkbevegelsen og mange med tilknytning dette nynazistiske miljøet var også tilstede i både SDU og medlemsavisen Ung Fronts redaksjon. Koblingene mellom Sverigedemokraternas Ungdomsforbund og nynazismen er om mulig enda mer påtagelig enn det vi så i moderpartiet. I denne artikkelen begynner vi med å se på hvordan ungdomspartiet ønsket å formidle sitt budskap til sine medlemmer. I stedet for å løfte frem enkelte nazistiske medlemmer, har vi valgt å fokusere på den ideologiske biten som formet ungdomspartiet i tidlige år. Vi skal dermed gå litt i detalj på musikkbevegelsen, siden den var svært viktig for utviklingen av ungdomspartiet.

LES OGSÅ: Sverigedemokraterna – historien om et rasistparti

Ung Front – et medlemsblad med nynazistiske undertoner
På nittitallet hadde ungdomsforbundet et medlemsblad ved navn Ung Front. Dette beveget seg i grenseområdet mellom ren nynazistisk propaganda og den fasaden Sverigedemokraterna forsøkte å tegne opp av seg selv. Flere av skribentene tilknyttet Ung Front var samtidig sentrale aktører i det nynazistiske miljøet og spilte viktige roller i utviklingen av den nynazistiske bevegelsen i Sverige. Antisosialisme, antimarxisme og antikommunisme preget bladet og i en av utgavene kan man lese:

«Nu när de kapitalistiska borgarna och de internationella marxisterna håller på att slå sista spiken i kistan är det dags för den svenska ungdomen att resa sig ur sina bojor och försvara som förslavar vårt folk»

I den ene artikkelen kunne en skribent innta «offerrollen», og jamre seg over det han kalte en urettferdig stigmatisering av nasjonalister som rasister og nynazister. Samtidig som artikkelen på neste side var hyllester til kjente nynazistiske band. I forrige artikkel om Sverigedemokraterna ble det påvist at partiet hadde spilt en stor rolle i utviklingen av det muslimfiendtlige miljøet. Dette fantes det en lang tradisjon for i partiet og den antimuslimske retorikken hadde en fremtredende plass i medlemsbladet. En innsender skriver blant annet:

«Vi Sverigedemokrater accepterar att människor har olika religioner. Men när de ska börja bygga främmande byggnader och islamska fundamentalister vill ha en «svensk» läroplan på sina villkor har det gått för långt!»

I samme innlegg advares det mot islamistiske fundamentalister og i det tredje nummeret av Ung Front, utgitt i 1994, omtales Islam som en syk og kvinnefiendtlig religion, som ikke har eksistensberettigelse i Norden. Det nye hatbildet fikk også konsekvenser, som også resulterte i voldshandlinger. I 1993 brente tre medlemmer av Sverigedemokraternas ungdomsforbund ned en moské i Trollhättan.

LES OGSÅ: Nazistenes flukt fra nazismen

Ung Front intervjuer partilederen Anders Klarström
Etter at Sverigedemokraterna ble stiftet ble Anders Klarström og Ola Sundberg, valgt inn som talspersoner for partiet. Som mange andre i partiet hadde Klarström bakgrunn fra Nordiska Rikspartiet, og var tidligere dømt for å ha drapstruet TV-profilen Hagge Geigert per telefon i 1984:

«Du ska passa dig jävligt noga. Du kommer inte att leva så många dagar till […] vi ska bränna dig, ditt jävla judesvin. Fy fan ditt äckliga judesvin. Passa dig Hagge! Vi vet att du heter Harry Johansson och var du bor också. Vi ska komma och döda dig»

I det siste nummeret av Ung Front blir Klarström intervjuet og spørsmålene er karakteristiske for den ekstreme høyresiden. For eksempel blir han spurt om hvem han vil utnevne som årets landsforræder, og hvordan han tror fremtidens samfunn vil bli hvis kommunistene og andre landsforrædere får fortsette å bestemme. Forræderretorikk og forestillingen om den indre fiende spilte en sentral rolle både i SDU og partiledelsen.

Intervjuet omhandler asylpolitikk, gjenoppretning av «sunn samfunnsmoral» og innføring av en «folkgemenskap» basert på nasjonalistisk solidaritet. Videre forteller Klarström at han begynte å interessere seg for nasjonalistisk politikk på åttitallet, og engasjerte seg i «ulike politiske organisasjoner». Imidlertid unnlot han å nevne at dette engasjementet utelukkende dreide seg om rasistiske og nazistiske organisasjoner, som et medlemsskap i Nordiska Rikspartiet.

Ung Front og Norge
Den svenske medlemsavisen var også bevisst sine høyreekstreme naboer bosatt i Norge. I en notis ble det for eksempel annonsert for en norsk avis med samme navn. SDU omtalte den norske versjonen av Ung Front som en ideologisk slektning. Det vil si at bladet innholdt mye av det samme materialet, som rapporter om den norske nasjonalistiske bevegelsen, og nasjonalistisk musikk. Det norske bladet ble gitt ut av en hemmelig redaksjon, og hadde som formål å være et samlende blad for alle innvandringsfiendtlige grupper i Norge.

I tillegg til det norske Ung Front, anbefalte SDU sine lesere til å kikke på nordmannens Michael Knudsens Norsk Blad. På et senere tidspunkt knyttet den nazistiske terrorgruppen Combat-18 Knudsen til Blood & Honour-nettverket i sitt eget magasin Strikeforce. Avslutningsvis skriver skribentene fra Sverigedemokraternas ungdomsforbund at de håpet på gode valgresultater for Stopp Innvandringen og Fedrelandspartiet i Norge.

Offerrolle og antisemittiske troper
Som nevnt så ungdomspartiet på seg selv som en oppvåkende bevegelse som skulle forsvare sitt folk mot en undertrykkende allianse av marxisme og kapitalisme. Slike forestillinger ble gjerne blandet sammen med offermentalitet og klassiske antisemittiske forestillinger med gjenklang i den tyske nazistiske propagandaen. I en artikkel blir den svenske filmen «Tala, det är så mörkt», av Suzanne Osten, anmeldt.

Filmen som handler om en svensk-jødisk psykolog og en ung svensk nynazistisk skinhead opprører den Sverigedemokratiske filmanmelderen voldsomt. Han klager spesielt over måten nynazisten blir fremstilt som sint og dum, mens jøden blir fremstilt som smart. Dette mener artikkelforfatteren er et uttrykk for filmskaperens skjulte agenda, hvor makten og eliten (representert ved en jøde) blir presentert som det menneskelige, mens den «nasjonalistiske motstanden» blir presentert som dum og umenneskelig. Avslutningsvis omtaler han filmen som en forbrytelse mot både demokrati og ytringsfrihet, da den skriver seg inn i en tradisjon av forfølgelser av den nasjonalistiske bevegelsen.

Ung Front om «nasjonalistisk» musikk
Inngangen til 1990-tallet var preget av høy inflasjon i Sverige. Arbeidsledigheten steg og mellom 1990 og 1994 hadde Sverige en bank-, finans- og boligkrise. Kampanjegrupper som BSS og partier som Sverigedemokraterna og Ny Demokrati knyttet den økonomiske krisen til innvandringen, noe som ga opphav til ultranasjonalistiske sentimenter.

Musikkbevegelsens fremgang blir ofte forklart ut fra dens polariserte samtid, som musikken bidro til å skjerpe ytterligere. Så viktig var musikken for partiet og ungdomspartiet at enkelte personer, som EXPOs Alex Bengtsson, har dratt paralleller mellom aktører i musikkbevegelsen og Sverigedemokraterna. Musikken kan betraktes som den sistnevntes læremester.[1] I 2012 annonserte et av de største bandene i bevegelsen at «kampen var över» og at de skulle holde sin siste turne med parolen «Det 30-åriga kriget». I et intervju med Dagens Nyheter forklarer vokalisten i bandet dette med: «… nu när de (Sverigedemokraterna) kommit in i riksdagen så lägger vi ner. För då har vi gjort vårt jobb.»[2]

I nummer 3/94 hadde redaksjonen forfattet en liste over band som de mente var passende musikk for Sverigedemokratisk ungdom. En kjapp gjennomgang av listen avslører imidlertid at musikken som ble anbefalt var svært grumsete. Med unntak av ett band, Agent Bulldogg, innholdt listen utelukkende nynazistiske artister. Midgårds Söner, Heroes In The Snow, Brigad Wotan, Vit Aggression, Division S, Pro Patria, og Bärsärkarna, ble løftet frem i tillegg til flere engelske og amerikanske band. I tillegg ble det reklamert for samlingsplatene Nordland og Nordland II som ble gitt ut av Blod och Ära.

Det er ingen grunn til å tro at artikler som dette var ble publisert grunnet naivitet. Tvert i mot spilte de en helt sentral rolle i medlemsbladets profil. De to samleplatene Nordland og Nordland II ble begge to gitt ut av nynazistiske plateselskaper, det tyske White Power Records (tidligere Rock-O-Rama Records) og Svea Musikk, og hadde band som Dirlewanger og Swastika i tillegg til flere av de som blir nevnt i artikkelen på Ung Front. Dette var altså anbefalinger av band med eksplisitt rasistiske, antisemittiske, nynazistiske tekster og en svært voldsromantisk lyrikk. Under følger noen utdrag fra tekster og en liten gjennomgang av de band som ungdomspartiet anbefalte for sine medlemmer:

«Står på ett slagfält, dina händer fulla med blod. Blodet är från bolsjeviken, som av din kniv just dog. Torkar av kniven, tänker efter litegrann. Känner en stolthet, en god gärning för ditt land»

Utdraget stammer fra sangen Hell seger! med bandet Swastika. I refrenget til samme sang synges det: «Hell! För den nya tiden. Hell! För den nya given. Hell! För den slutliga striden. Hell! Morgondagen tillhör oss». Teksten har et eksplisitt fiendebilde, omtalt som «bolsjeviken». I dette tilfellet er «bolsjeviken» å forstå som den politiske venstresida i Sverige. Ved å drepe «bolsjeviken» gjenopprettes det etnisk homogene samfunnet. I lys av et slikt eksplisitt budskap blir lederartikler fra Ung Front med budskap som dette ganske ubehagelige: «Nu när de kapitalistiska borgarna och de internationella marxisterna håller på att slå sista spiken i kistan är det dags för den svenska ungdomen att resa sig ur sina bojor och försvara som förslavar vårt folk». Mye av musikken som ble anbefalt av Ung Fronts redaksjon hadde dessuten en eksplisitt antisemittisk karakter. Et band som blir anbefalt har tekster som:

«Ja det är massmedias lille sionist. Som sitter ner vid sitt bord. Och planerar sina ord. Hans penna den är vass och han skriver i extas. Ja, ja han är ett litet judeas. Han vrider sig som en orm och slingrar sig i ord. När han sitter ner och skriver lögner vid sitt bord. Han skriver lögner om tyska krigsaktioner. Ett par judeliv blir genast miljoner»

Tekstavsnittet over innholder så mange antisemittiske bilder og stereotypier at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. For eksempel er karikaturen av jøden som en giftslange et vanlig antisemittisk motiv, som er å gjenfinne i alt fra den nazistiske propagandaen i Der Stürmer, til tradisjonelle antisemittiske fremstillinger som omslagsbildet til den engelske utgaven av Sions vises protokoller fra 1978, eller Victor Lenepveus karikaturer av Dreyfus i Musée des Horreurs No. 6 «le Traitre» fra 1900. Lignende motiver om jøden som en forrædersk giftslange gjenfinnes også i Martin Luthers «Von den Jüden und iren Lügen» (Om jødene og deres løgner). Et annet antisemittisk motiv i tekstavsnittet henspeiler på forestillingen om at jøder lyver om Holocaust for å høste sympati og på slik måte kunne skaffe seg fordeler. Et tredje motiv er den såkalte «media-jøden».

Vlodsoppfordringer mot venstresida
Voldsoppfordringer mot venstre og antisemittiske forestillinger var to tilbakekommende budskap. Et annet var eksplisitt rasistisk, med voldtektsscenariet som typisk motiv:

«Den förädiska fienden smög. I sin hand hade en dolk. Deras fanor plötsligt flög. Bland ett tryggt och fredligt folk. På våra skördar kommo de att ströva. Våra fäders ben att trampa på. Våra kvinnors dygd att röva. Våra söners kraft att slå.»

Tekstutdraget over stammer fra et band med flere sverigdemokratiske medlemmer. Mikael Swahn som var trommis i bandet var på denne tiden aktiv politiker i Sverigedemokraterna, og var leder for partiet i kommunen. I SDU-bulletinen fikk hans band en svært god anmeldese, med kommentarer som «samtliga texter är nationella». Flere av bandmedlemmene var dømt for mishandling av innvandrere. Sangene var ofte rene voldsoppfordringer mot innvandrere:

«Vi ska dränka er i bensin, jävla blattesvin, i en pyramid, jävla blattesvin. Vad gör ni här era blattesvin? Försöker förinta vår ariska ras, jävla blattesvin. Och rasblandar med våra blondiner, jävla blondiner. Men ni ska nog få smaka på känga, jävla blattesvin»

Koblinger til Vitt Arisk Motstånd
Andre band som ble foreslått av SDU hadde sentrale medlemmer fra den nynazistiske bevegelsen, deriblant folk fra det beryktede terroristiske VAM-nettverket. Den 4. april 1991 startet noen ungdommer opp nettverket Unga Nationalsocialister (UNS) og som slagord hadde de valgt «Vitt Ariskt Motstånd!» (V.A.M.). Slagordet ble også til det navn de kom til å få i mediene. Nettverket ønsket å fremstille seg som en svensk utgave av den amerikanske terrorgruppen The Order.

De lokale VAM-gruppene besto av medlemmer fra band som Vit Aggression, Dirlewanger og Division S. Nettverket hadde en løs struktur og beslutninger ble fattet i fellesskap av gruppens medlemmer. VAM antok en voldelig karakter og før gruppen opphørte å eksistere i 1993 hadde flere av medlemmene gjort seg skyldig i et angrep på en politistasjon, våpentyveri, bankran, et forsøk på våpentyveri samt inspirert til angrep på asylmottak og en rekke bombeattentater i Stockholmsområdet. I artikkelen på Ung Front blir et av Sveriges første hvit makt-band anbefalt. Dette bandet var helt sentralt i VAM-nettverket og hadde tekster preget av ZOG-forestillinger, forræderretorikk og herrefolksmentalitet.

«Med en segerhälsning och en känga. Är vi tillbaks för att hänga. Regeringen som förrått vårt folk. Kommer sion smaka på vår dolk. Vi är den nya aveln […] Med stormtrupper på disciplinerade led. Och alla trogna svenskar marscherar med. För den ondskefulle sions fall. Hör och lyd fosterlandets kall.»

Dette var altså et lite utvalg med tekster fra den musikken som ungdomspartiet anbefalte så varmt. Men kulturinteressen i Sverigedemokraternas ungdomsforbund strakk seg selvfølgelig mye lengre enn kun til film og musikk. De anbefalte også bøker.

Robert Vesterlund
I en av artiklene forfattet av Robert Vesterlund på Ung Front, anbefales tredjeposisjonisten Derek Hollands bok Den politiska soldaten. Boken kunne bestilles av Sverigedemokraterna. Vesterlund var på denne tiden både leder for SDU (1993-1994) og medlem av Sverigedemokraternas arbeidsutvalg (til og med 1996 da han forlot Sverigedemokraterna). Samtidig som han var en aktiv del av Sverigedemokraterna, var også engasjert i en rekke nynazistiske prosjekter. Første mai 1993 ble Vesterlund, sammen med to andre nynazister, arrestert av politiet. Grunnen for dette var at de tre hadde møtt opp under Vänsterpartiets Gudrun Schymans første mai-tale, bevæpnet med en skarpladet håndgranat. Niklas Irberger, som også hadde sittet i Sverigedemokraternas styre ble dømt til ett års fengsel for attentatet.

Motkraft, en webportal tilhørende den svenske utomparlamentariske venstresiden, beskrev i sin tid Robert Vesterlund som edderkoppen i den svenske nynazismens nett. Beskrivelsen er treffende da Vesterlund har spilt en sentral rolle i både organisering og aktivisme i den nynazistiske bevegelsen. Samtidig som han var engasjert i Sveridemokraterna og leder for ungdomspartiet var han også aktiv i Stockholms Unga Nationalsocialister (SUNS), en gruppe med tette forbindelser til VAM. Han har også stått bak prosjekter som Nationella Alliansen og Blood & Honour Stockholm. I 1995 var Vesterlund med på å starte opp tidsskriftet Info-14, hvis navn spiller på «Lanes 14 ord», hvor han også ble redaktør. Gjennom Info-14 ble han en sentral skikkelse i organiseringen av den nynazistiske Salemsmarschen, en årlig minnesmanifestasjon for den myrdete snauskallen Daniel Wretström. I tillegg sto han bak opprettelsen av et legat ved navn Gula Korset, som hadde til hensikt å utbetale økonomisk støtte til fengslede nynazister.

Den 16. september 2000 kunne den svenske avisen Arbetaren avsløre at nazisten Robert Vesterlund satt i styret til den lokale fagforeningen, noe som førte til at Vesterlund ble ekskludert. Tipset hadde avisen fått fra syndikalisten Björn Söderberg, en tidligere arbeidskollega av Vesterlund. Den 12. oktober samme år ble Söderberg oppsøkt og henrettet av tre nynazister. Vesterlund var lenge mistenkt for å ha bestilt drapet, uten at dette kunne bevises.

[1]    Bengtsson, Alexander «Ultima Thule är dagens sverigedemokraters främsta läromästare»

[2]    Nordström, «Kampen är över för Ultima Thule»

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.