Ifølge NTB er det nazistiske diskusjonsforumet Stormfront et «høyreorientert nettsted». Flere medier gjenga ukritisk saken og denne type språkbruk skriver inn seg i et mønster hvor medier ofte uvitende hvitvasker rasisme og nazisme med ord som «innvandringskritisk», «høyreorientert», «islamkritisk» og det mer moderne «Alt-Right» hvor ord som rasisme, høyreekstrem og nazisme er langt mer presise begreper.
Denne språkbruken har sitt grunnlag i flere ting, men først og fremst kunnskapsløshet og feighet. Men også i forskningen og ekstremismejournalistikken har man bedrevet en begrepsforvirring som har gjort det vanskeligere å motarbeide høyreekstremismen. I denne teksten skal vi se litt på hva slags nettsted Stormfront faktisk er og noen av de personene som står bak og har bidratt der.
LES OGSÅ: Nazistenes flukt fra nazismen
Internet og høyreekstremismen
Internett og sosiale medier spiller en stadig større rolle i spredning av høyreekstrem propaganda og mye av virksomheten er dermed forflyttet til denne sfæren. Internettforumet Stormfront er et av de første og største rasistiske forumet i verden. I velkomstteksten til Stormfront står det i dag:
«We are a community of racial realists and idealists. We are White Nationalists who supports true diversity and a homeland for all peoples. Thousands of organisations promote the interests, values and heritage of non-White minorities. We promote ours. We are the voice of the new, embattled White minority.»
Stormfront ble startet opp som bulletin board system (BBS) på tidlig 90-tall av amerikaneren Don Black. En BBS var en slags elektronisk oppslagstavle, som ga flere brukere mulighet til å kommunisere elektronisk over avstand ved å koble opp seg via en telefonlinje og et modem. I prinsippet besto en BBS av flere datamaskiner som var koblet til modemer. Fra sin egen datamaskin kunne man ringe opp andre datamaskiner tilkoblet modemene og delta på diskusjonsforum. Man kan dermed si at BBS på mange måter var den populære forløperen til World Wide Web.
Don Black, David Duke og Stormfront
Stormfront ble startet opp av amerikaneren Stephen Don Black, som hadde bakgrunn fra en rekke rasistiske og nynazistiske grupper, deriblant Ku Klux Klan (KKK). Black ble medlem av KKK i 1975, hvor han ble kjent med nynazisten David Ernest Duke som hadde tatt over organisasjonen et år tidligere. Duke har ved flere tilfeller blitt omtalt som en av Amerikas farligste ekstremister, på grunn av sin evne til å modernisere hatefulle budskap. Den 23. april 1975, samme år som Black ble medlem i KKK, ga Duke et intervju til The Sun hvor han blant annet uttalte at hvite ikke trengte lovgivninger vedrørende voldtektsforbrytelser, da dette primært var et problem som gjaldt «niggere», som han i samme intervju omtalte som «primitive dyr».
Til tross for et grovt språk i dette intervjuet var Duke tidlig ute med å utvikle en retorikk med hensikt å gjøre rasistiske ytringer mer akseptable. På mange måter moderniserte han organisasjonen med en rekke kosmetiske forandringer. Det rasistiske vokabularet ble tonet ned, den karakteristiske korsbrenningen ble omtalt som «illuminasjoner», og den gamle tittelen «Grand Wizard» ble byttet ut med «National Director». Etter en intern strid i 1980 forlot Duke KKK, og Black tok over som leder. Samarbeidet mellom de to fortsatte og i 1991 startet Black opp Stormfront, som skulle støtte opp om en politisk kampanje for å gi Duke en plass i senatet. Kampanjer som denne er et eksempel på Dukes evne til å tilpasse et tradisjonelt hat til moderne former. Til tross for at prosjektet var en fiasko, viste kampanjen verdien av datateknologi som redskap for å spre propaganda. I 1995 ble BBSen reorganisert og internettforumet stormfront.org ble opprettet. I en artikkel fra 1998 uttrykker Duke begeistring for det nye mediets rolle for bevegelsen i fremtiden:
«Up until now, unless someone met me personally, or read my material, the only way they could judge me is by what the liberal-niased media says. Now, that situation has changed. Millions of people are going online in America. Now, if they want to find out of me and my ideas and issues all they have to do is go into one of the search engines and search for «David Duke». Hundreds of sources will show up.»
Det samme poenget gjentok Duke i et intervju med Info-14 i Sverige, hvor han løftet frem internett, ved siden av misnøyen med masseinnvandringen, som den viktigste grunnen for økt oppslutning til nasjonalistiske grupper internasjonalt. Stormfront har også et eget radioprogram, hvor Duke ofte opptrer som gjest, og til gjengjeld deltar Black ofte på Dukes konferanser. Til tross for at Duke driver sitt eget nettsted, er han en aktiv bidragsyter på Stormfront, hvor han har vært medlem siden 2004. Dukes retorikk har blitt alt mer inspirert av etnopluralismen, og det går en rød tråd fra Dukes tidligere engasjement i KKK, hvor nye fremstillinger av det rasistiske budskapet ble vektlagt, til formuleringen slik man gjenfinner det i velkomstteksten til Stormfront. I en radiosendning fra 2008 uttrykte Duke for eksempel:
«I respect ALL peoples of the world and I can always repeat that because I’m often called, so often called in the media – it’s like part of my name – a White supremacist or whatever. I’m not one. I don’t want White people to be supreme. […] But I do think we have a right to preserve our own culture, our own heritage, and our OWN country.»
Under debattkategorien Ideology and Philosophy har brukeren «European Crusader» laget en tråd med tittelen «Can we really deny that whites are superior?» Brukeren hevder her at det er åpenbart at hvite er overlegen andre raser, noe han begrunner med at hvite både har gitt opphav til oppfinnelser og sivilisasjoner. Innholdet på forumet gjenspeiler dermed ikke den fremstillingen som blir gitt i velkomstteksten. Selvfølgelig er det ikke uvanlig at meningene som uttrykkes i et debattforum avviker fra forumets ideologiske plattform, men her er det nærliggende å tro at deltagerne er mer representative for hva forumet egentlig er enn det velkomstteksten fremstiller. Det er ingen grunn til å tro at innlegg som dette skulle avvike nevneverdig fra meningene til personene bak forumet.
Både Duke og Black har en lang historikk av uttalelser som står i sterk kontrast til den etnopluralistiske språkdrakten de benytter seg av i dag. Bare ti år tidligere skrev Duke i sin autobiografi My Awakening at afro-amerikanere har fått flere rettigheter enn naturen ville tillatt. Uttalelsen illustrerer en holdning som den svenske nobelprisvinneren Gunnar Myrdal , faren til den i en tidligere tekst omtalte Jan Myrdal, poengterte i sin bok An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy, fra 1944. Gunnar Myrdals sentrale tese var at hvite amerikanere brukte de svartes dårlige kår som et argument for å rettferdiggjøre rasebasert undertrykkelse. Måten svarte ble behandlet på sto i direkte motsetning til amerikanske prinsipper om frihet, likeverd, rettferdighet og lik behandling. Dette er begreper han knytter til «the american creed», påvirket av både opplysningstid og kristendom. Den eneste måten det amerikanske demokratiet kunne løse «the negro problem» på, var enten å ta et oppgjør med de hvites fordommer eller å innvilge rettigheter til de svarte og bedre deres levekår slik at de kunne motbevise fordommene.
LES OGSÅ: Nordiska Motståndsrörelsens røtter
My Awakening er nærmest et perfekt eksempel på Myrdals tese. Duke beskriver blant annet ghettoen som den naturlige tilstand for svarte, løsrevet fra hvit innflytelse og kultur, og på grunn av dette har de returnert til sine opprinnelige genotyper. Da svarte menns genotyper er preget av seksuell aggresjon, har dette ført til en naturlig oppløsning av kjernefamilien, og en tilbakevending til afrikanske samfunnsformer. Passasjen inneholder det samme som ble sagt til The Sun, men retorikken er tonet ned og i stedet for «nigger» brukes ord og uttrykk med en mindre politisk ukorrekt ladning. Noen år tidligere uttalte Duke i et annet intervju at:
«What we really want to do is to be left alone. We don’t want Negroes around. We don’t need Negroes around. We’re not asking you to know, we don’t want to have them, you know, for our culture. We simply want our own culture and our own society. That’s in no way explotive at all. We want our own society, our own nation…»
Innholdet i dette er det samme som sies i velkomstteksten på Stormfront og i radiosendingen fra 2008, med unntak av bruken av ordet «negro» eller «nigger», som i The Sun. Mens retorikken har endret seg i retning av etnopluralisme, har Duke forsøkt å fremstille sin antisemittiske verdensoppfatning som en akademisk «jødekritikk». I 2002 ga han ut boken Jewish Supremacism: My Awakening to the Jewish Question, en bok han omtaler som et akademisk bevis på jødisk herrefolksmentalitet. I en egen omtale av sin bok, på eget nettsted, oppfordrer han leseren til å granske boken kildekritisk. Kevin B. MacDonald, den antisemittiske professoren i sosialpsykologi, blir sitert og referert til opp til flere ganger og flere av hans teser blir resirkulert. William L. Pierce blir både sitert og referert til flere ganger, dessuten er en stor del av hans essay Who runs the media? inkludert i boken. Holocaustfornekteren David Irving siteres 15 ganger og omtales som en høyaktet og hyllet historiker.
Et sted forteller Duke om sitt første møte med ZOG-teorien, en teori han først oppfattet som noe ekstrem, men etter: «… much reading and thought, I realized it is a rather apt description of the sad state of affairs in Washington D.C». Siden september 2005 har Duke begynt å kalle seg dr. Duke og signere sine tekster med philosophiae doctor. Tittelen PhD i historie mottok han for avhandlingen Zionism as a Form of Ethnic Supremacism, avlagt i Kiev ved Ukrainian Interregional Academy of Personnel Management (MAUP).
LES OGSÅ: Pegida og kampen for en ny jødeparagraf
Breivik på Stormfront
Anders Behring Breivik hadde en konto på Stormfront med signaturen year2183, en signatur han også brukte på det antimuslimske nettstedet Gates of Vienna. Riktignok var Breivik ikke så aktiv på Stormfront og la kun igjen fire innlegg, men til gjengjeld var postene lange. I The roots of Breiviks ideology skriver Mattias Gardell at det går fire distinkte strømninger gjennom Breiviks manifest, nemlig samtidige islamofobe ideologier, kulturelt konservative/nykonføderative tradisjoner, elementer av hvit makt-ideologier og antifeminisme. Dette manifesteres i Breiviks forumposter. Samtidig finnes det en tilstedeværelse av ZOG-mentalitet i Breiviks forestillingsverden. Etter at det ble kjent at kontoen tilhørte Breivik, ble den slettet av Stormfronts administrator Sieg med begrunnelsen: «He was a marxist, a zionist and most importantly, a lunatic». I Manifestet skriver Breivik at han ble kastet ut fra Stormfront, noe han trekker tilbake i et brev sendt fra fengselet med påstanden at det var gjort «in order to protect them», gjennom å trekke myndighetenes interesse vekk fra nettsteder som Nordisk, Nordfront og Pierces nettsted Vanguard News Network.
På forumet presenterer han seg som en 29 år gammel svensk mann, som skriver på en bok om islamiseringen av Europa. Han innleder med å skrive at med mindre det kommer en motreaksjon til innvandringen vil muslimene være en majoritet i flere europeiske land mellom 2090 og 2130. I samme innlegg hevder han at multikulturalisme og innvandringen er en amerikanskstøttet politikk, implementert av den rådende politiske elite. I Manifestet konkretiserer han dette ved å henvise til Gramsci og Lukacs, freudiansk marxisme og 68-bevegelsen. Ifølge Breivik kan samtidens «totalitære» politiske korrekthet og kulturmarxisme knyttes direkte til tradisjonen etter disse. Universiteter er gjennomsyret av politisk korrekthet, litteratur og historie tolkes inn i et politisk korrekt mønster og språket redefineres og tilpasses. Kultur og underholdningsbransjen er overtatt av kulturmarxister og til og med konservative partier er påvirket. Disse ideene deler Breivik med store deler av den ekstreme høyrefløy. Mange av postene er nærmest et ekko av teser fra den identitære bevegelsen, men lignende varianter av forestillingen er også å gjenfinne i Thomsons Welcome to ZOG-World, om enn i en mer banal språkdrakt. Den norske professoren Øystein Sørensen var innledningsvis uenig med å karakterisere Breivik som en form for nynazist. I stedet har han hevdet at Breivik identifiserte seg med nazismens fiender. Den svenske forskeren Mattias Gardell går enda lengre, og skriver at til tross for enkelte likheter med den nazistiske hvit makt-kulturen så er det viktige forskjeller: «På en punkt är brytningen dock total. Breivik har inget till övers för nazisternas judehat, som han finner helt irrelevant», skriver Gardell.
Det er for så vidt korrekt at Breivik skriver at han ønsker å alliere seg med jøder, i hvert fall de jøder som motsetter seg multikulturalisme. Han kritiserer også nazistene for folkemordet på jødene og omtaler Hitler som den store satan i Manifestet, men kritikken er i hovedsak rettet mot midlene og ikke målet. Enn om han kritiserer Hitler for Holocaust omtales folkemordet også som en Catch-22. Kritikken er ikke med tanke på ofrene men virkningene, fordi folkemordet (ifølge Breivik) resulterte i økt innvandring til Europa og svertekampanjer mot nasjonalistene. I brevene utdyper han dette med å skrive at svertekampanjene mot nasjonalistene har resultert i brutal undertrykkelse, latterliggjøring og patologisering.
Men han knytter ikke dette til Hitler og nazistene, så mye som til «anti-ekstremistene», som han hevder misbruker historien for å gjennomføre etnisk rensning og et folkemord på den europeiske urbefolkningen. De virkelige ofrene, ifølge Breivik, er ikke jødene, men den nasjonalistiske bevegelsen. Terrorangrepet omtaler han som en forholdsmessig liten «hevnaksjon» for den systematiske sadismen alle nasjonalister var blitt utsatt for. I det samme brevet omtaler han sosialdemokrater som en «eksistensiell trussel», da de er en allianse av minoriteter som «ønsker å utslette oss (fascister)».
Dermed er det problematisk å hevde, slik Sørensen og i større grad Gardell hevder, at Breivik identifiserer seg med nazistenes fiender. tvert imot identifiserer han hovedsakelig sin fiende som fascistenes tradisjonelle fiender, nemlig sosialister og at identifikasjonen med jødene må betraktes som både ad hoc og antisemittisk begrunnet. I innlegget på Stormfront oppfordret han dessuten alle nasjonalister til å bygge allianser, skape en felles konsensus og bidra til å skape bevissthet rundt den pågående og mest prekære trusselen, som ifølge ham vil resultere i et demografisk selvmord. I Manifestet skriver Breivik at politisk korrekte, kulturmarxistene, definerer alle minoriteter som ofre, mens «ethnic Christian European men» blir definert som onde. Breivik har i senere brev bekreftet antisemittismen, men den gjorde seg gjeldende langt tidligere og ikke bare i Manifestet. Den 13. september 2008, klokken 02.22, postet han en oversikt over europeiske partier som motsetter seg multikulturalismen. I den samme posten skriver han: «keep in mind that American nationalism is different from european», hvorpå han sammenligner Europas to millioner jøder med USA 6 millioner, mens Europa i tillegg har 60 millioner muslimer. Han anerkjenner «jødeproblemet» i USA, men mener ikke at «problemet» er prekært i Europa.
Det er en antisemittisk nerve i begge hans innlegg, spesielt sett i sammenheng med Manifestet og brevene. I kommentaren på Stormfront betrakter han feminismen, korrupte og forræderske politikere, korrupt akademia og «pro-immigration jewry», som hullet i demningen, mens muslimene er vannet som strømmer gjennom. Det antisemittiske motivet «pro-immigration jewry» er stadig tilbakevendende i den høyreekstreme retorikken. I brevene skriver Breivik blant annet: «… at eksisterende forestillinger om jøders illojalitet er korrekte». Riktignok skriver han i Manifestet om mulige allianser med Israel, men også disse hviler på en antisemittisk forestilling, hvor Israel betraktes som en bastion mot islam. Den samme forestillingen deler han med for eksempel Ahmed Rami, om enn perspektivet er motsatt. Samtidig som Breivik sier seg å ville alliere seg med Israel, skriver han i Manifestet at omtrent 75 % av alle europeiske og 50 % av alle israelske jøder støtter multikulturalisme og dermed må betraktes som illojale.
