Israel spiller seg selv ut på sidelinjen

Foto: Daniel Edwins

Hvem skulle tro at det å gå til et internasjonalt uavhengig organ som ICC for å søke sannhet og rettferdighet kan bli sett på som en krigserklæring?

Anna Lund Bjørnsen
About Anna Lund Bjørnsen (4 Articles)
Anna Lund Bjørnsen har studert samfunnsøkonomi ved UiO og er idag leder i Fellesutvalget for Palestina. Hun er tidligere redaktør for medlemsbladet til Sosialistisk Ungdom.

Israels reaksjon på palestinernes søknad til den internasjonale straffedomstolen ICC tegner bildet av et politisk spill der den ene parten alltid har, og vil fortsette å ha overtaket om ikke vi definerer nye spilleregler for konflikten.

Observatørstatus muliggjorde ICC-medlemskap
President Abbas søkte om medlemskap i ICC og ved at de taes opp som medlem den 1.april, vil det nå være mulig å få Israel dømt for krigsforbrytelser begått før 13.juni 2014.

Om dette noen gang vil skje er et åpent spørsmål. Flere forskere mener at det kan bli vanskelig for palestinerne å få Israel dømt på grunn av manglende beviser. Noen uttaler at de tror Israels overgrep mot palestinerne er for politiske til at ICC kommer til å mene noe om de. Andre er ikke sikker på at Israel har noe å bli dømt for. I en artikkel etter Gazakrigen i sommer tar for eksempel Cecilie Hellestveit til orde for at lite tyder på krigsforbrytelser.

Palestina har tidligere ikke kunnet underskrive Roma-traktene da de ikke offisielt var anerkjent som en stat. Etter at FN i 2012 tok opp Palestina som observatørstat i FN fikk de denne muligheten. Abbas har likevel ventet helt til 2015 med å levere søknaden, til tross for den pågående okkupasjonen og to kriger mot Gaza bare i løpet av de siste årene. Presset på Abbas har vært stort. Palestinerne mener at Abbas for lengst burde søkt om medlemskap i ICC, og at fredsforhandlingene ikke fører noe positivt med seg. Likevel har presset fra Israel og USA vært større, og trusselen deres om at et medlemskap vil skade de potensielle fredsforhandlingene, har holdt søknaden tilbake helt til nå.

LES OGSÅ: Hvorfor boikotter vi staten Israel?

Israel kritiserer gransking av ICC
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter at søknaden om medlemskap var et faktum. Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte at “dette steget vil uheldigvis gjøre straffedomstolen til en del av problemet istedenfor løsningen. Det er skandaløst at ICC åpner en etterforskning mot en jødisk stat som kun beskytter seg mot terroristorganisasjonen Hamas og deres partnere i PA kun noen dager etter at terrorister har slaktet jøder i Paris.”

Som er svar på palestinernes steg til ICC, holder Israel tilbake nesten 1 milliard kroner i skattepenger som landet har krevd inn på vegne av palestinerne. Israel har også gått hardt ut for å stanse finansieringen av ICC, med lobbyarbeid ovenfor Tyskland, Canada, Australia og Japan.

“Denne institusjonen representerer ingen. Det er kun en politisk institusjon”, hevder utenriksminister Avigdor Lieberman.

Den samme Liebermann uttaler også at “det er umulig å sammenligne Israeli Defense Forces (IDF), som gjør alt de kan for å spare uskyldige, med terroristorganisasjoner som sender bomber fra områder befolket av sivile palestinere mot sivile israelere.

Han har rett i at Hamas også står i fare for å kunne bli etterforsket for krigsforbrytelser. Men at IDF gjør alt de kan for å spare sivile liv, er feil.

Mulighetene innenfor ICC
At Palestina har søkt medlemskap blir kanskje den største utfordringen for ICC så langt, og medlemskapet kommer til å teste deres relevans for internasjonal rettferdighet når den lengst varende okkupasjonen i verdens historie står for tur.

Siden ICC ble opprettet i 2002 har den åpnet 21 etterforskninger i 8 land. Til nå er kun to personer dømt, Thomas Lubanga Dylio og Germain Katanga (Kongo). Retten har utstedt 35 tiltaler, men tre av de tiltalte døde før de kunne bli pågrepet, mens mange andre er på frifot. Retten blir også kritisert for å ikke ha noen tilgjengelig ressurser for å sikre og samle beviser og arrestere mistenkte og har også hatt problemer med å sette mistenkte i varetekt.

Palestinernes sak er nå inne på prøve i en foreløpig undersøkelse. En foreløpig undersøkelse er ikke en etterforskning; det er en undersøkelse av hvorvidt retten har et rimelig grunnlag for å gå videre med en full etterforskning. Den vurderer blant annet domsmyndighet og relevans. ICC har åpnet ni “forundersøkelser” (blant annet Ukraina, Afghanistan, Colomia og Nigeria) og har ni aktive undersøkelser. Tidligere har fire forundersøkelser ikke gått over til å bli aktive undersøkelser, mens andre saker har blitt satt på vent i årevis.

Palestinsk, symbolsk håp
Advokaten Raju Sourani fra Gaza mener at Palestinas medlemskap i ICC kommer til å bety mye: ”Hvis Palestinas medlemskap i ICC ikke hadde betydd noen ting og Israel ikke er bekymret i det hele tatt, hvorfor dette hysteriet og truslene mot den palestinske ledelsen?”, spør Sourani, en Gaza-basert advokat og direktør for the Palestinian Centre for Human Rights. Ifølge Sourani er både bosettingene, muren, blokaden og bombingen av Gaza krigsforbrytelser og kollektiv avstraffelse, som Israel risikerer å bli dømt for.

Amira Hass skriver godt i den israelske avisa Haaretz: Hvorfor stoppe 13. juni 2014? Hvorfor ikke gå tilbake til 18. april 2011, da Bruce Lee Eid ble beskutt skutt av israelske ulovlige bosettere. Og poenget hennes er godt. Historien om opprettelsen av Israel og okkupasjonen av Palestina er et eneste langt eksempel på brudd på internasjonal lov. Det er nok av forbrytelser å ta av.

Til kamp mot palestinernes strategi
Netanyahu har uttalt at han ønsker å bekjempe palestinernes diplomatiske kamp mot Israel i FN-institusjoner. Israels fremstøt overfor palestinernes strategi om å søke medlemskap i internasjonale institusjoner tyder på desperasjon og en frykt for å bli stadig mer isolert og marginalisert av det internasjonale samfunnet. Israels angrep på den internasjonale straffedomstolen understreker bare rettens viktighet, og viser at retten er en relevant internasjonal institusjon som ikke bare er ute etter å løpe Vestens ærend. Taktikken om å delegitimere ICC er heller ingen god strategi, da det kun forsterker folks inntrykk av at Israel har noe å skjule.

LES OGSÅ: Israel challenge to the International Criminal Court

Så gjenstår det å se hva retten ender opp med å gjøre. Men en ting er positivt med denne prosessen: uavhengig av om straffedomstolen ender opp med å avgi en dom eller ikke, har Israel spilt seg selv ut på sidelinjen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. En felles kamp mot rasisme og urettferdighet | Infofada

Leave a comment

Your email address will not be published.


*