Aurora: Militærøvelsen som viser alt som er galt med norsk sikkerhetspolitikk

Over en halv milliard skal brukes på en øvelse som militariserer nordområdene og knytter enda tettere band til aggresjonsmakten USA. Vi bør konsentrere oss om forsvar av egne grenser, stanse jagerflykjøpet og melde oss ut av NATO.

Samme dagen som vi i Norge stemmer frem en ny regjering, går startskuddet for den største militære øvelsene på svensk jord på 20 år. I løpet av tre uker skal Sverige forvandles til en treningsleir for krig i regi av NATO. Over 20.000 soldater fra Sverige, Finland, Norge, USA og andre NATO-land skal delta. Dette er en militarisering av nordområdene vi på ingen måte vil være tjent med og ikke bør ta del i.

LES OGSÅ: Vil du ha slutt på angrepskrig og USA-lojalitet må du droppe storpartiene

Gode NATO-allierte
Øvelsen har kommet på plass etter at den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i fjor signerte en vertslands-avtale med NATO. Etter at Sverigedemokratene også stemte for var Vänsterpartiet eneste motstander i Riksdagen. Avtalen knytter dem nærmere enn tidligere og innebærer at svensk territorium kan brukes til militærøvelser og at Sverige lettere skal kunne ta imot og støtte NATO i en krisesituasjon eller i krig.

Aurora, som andre NATO-øvelser, bidrar hverken til fredsbygging eller avspenning. Øvelsen inngår i en tydelig opptrapping av militær aktivitet i nordområdene, og trekker land som tidligere var nøytrale inn i en stadig sterkere polarisering mellom NATO og Russland. Med økt opprusting nær hverandres grenser, senkes også varslingstiden i tilfelle krig. Det betyr at faren for eskalering mellom de to atomvåpenmaktene øker. Det bør være en prioritert oppgave å snu en slik utvikling.

LES OGSÅ: Den lille krigsnasjonen Norge i det store geopolitiske spillet

Politikk på autopilot
Ifølge den sittende regjeringen er det en selvfølge at norske soldater skal delta i øvelsen. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide er faktisk ikke drøyere enn at hun i en kronikk i DN i februar begrunner avgjørelsen med viktigheten av sikkerhetspolitisk dialog og samarbeid med våre naboer, og kaller det en styrking av det svensk-norske forsvarssamarbeidet. Som en del av dette ”styrkede samarbeidet” skal Sverige også delta i NATOs Trident Juncture-øvelsen som skal finne sted i Norge i 2018.
Et styrket svensk-norsk, og nordisk, forsvarssamarbeid er viktig dersom vi ønsker å jobbe for mer stabilitet og en fredelig utvikling uten konfrontasjon og konflikt. Disse målene vil aldri kunne nås så lenge samarbeidet skjer gjennom NATO. Tvert om knytter det oss til aggresjonsmakten USA. Dette både svekker Norges troverdighet som fredsmekler og forverrer forholdet vårt til land som opplever NATO som en trussel.

Opprustning er i seg sjøl konfliktdrivende fordi det presser motstanderne til å ruste opp, det er en av våpenkappløpets jernlover. På tross av at det finnes nok atomvåpen i verden til å utslette hele verdens befolkning går de fleste norske partier til valg på ytterligere opprustning. Dermed øker faren for at Norge – og Norden – kan bli brukt som slagmark i en potensiell stormaktskrig mellom USA og Russland. Men det er ikke for sent å snu.

LES OGSÅ: Forsvarsministeren mener selvforsvar gjør at Norge kan gå inn i Syria

Vår hovedoppgave må være å jobbe for avspenning og nedrustning. Verden bruker svimlende 1686 milliarder dollar på militærutgifter hvert år. Prislappen er på Aurora alene er 583 millioner kroner. Til sammenligning har FN bedt om 4,4 milliarder dollar for å håndtere sultkatastrofen i sørøst-Nigeria, Somalia, Yemen og Sør-Sudan. De enorme ressursene som brukes å planlegge og gjennomføre krig viser utholdenheten i kapitalismen og imperialismen. Ikke minst viser det behovet for å endre denne sikkerhetsdoktrinen. Stegene vi bør og må ta mot dette målet er åpenbare:

Mer åpenhet
Avtalen mellom Sverige og NATO ble signert uten politisk debatt, på tross av at det er en avtale som raserer de få restene som var igjen av nøytralitetspolitikken de så lenge har hevet høyt. I Norge er også den manglende åpenheten årsaken til at politikere fra alle sider kan tviholde på at hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk skal ligge fast. Det stortingsoppnevnte Afghanistan-utvalget var tydelig i sin konklusjon om at Norske regjeringer må være mer åpne om deltakelse i framtidige kriger. En slik åpenhet bør ikke bare gjelde norsk deltakelse i utenlands operasjoner, men også den øvrige militære opprustningen med dette formål.

LES OGSÅ: Ny rapport med nådeløs kritikk av norsk Aghanistan-bidrag — en gave til fredsbevegelsen

Ta tilbake basepolitikken
Det er ikke bare soldater fra USA som skal delta i øvelsen, det skal også stridsvognene de har lagret i fjellhallene i Stjørdal siden 2014. Disse er allerede på vei til Gotland. Bruk av det lagrede militær-materiellet under Aurora-øvelsen viser at USA i dag har en operativ base i Norge som er klar til bruk når det skulle være.

Selv om lagring av militært materiell på norsk jord er ikke nytt, men noe som henger igjen etter den kalde krigen, får dette nå fornyet aktualitet og kan ikke sees uavhengig av de 330 soldatene USA har stasjonert på Værnes i Nord-Trøndelag siden januar i år. I teorien skal de kun skal være der i 12 måneder før de skal byttes ut med nye soldater gjennom en slags rullerende, permanent tilstedeværelse. Sannheten er at det er en nytolkning av den norske basepolitikken med sitt klare forbud mot utenlandske baser i Norge i fredstid. Ingen ved sine fulle fem ville våget å foreslå dette under den kalde krigen, selv med et Russland som den gang var betraktelig sterkere militært enn i dag.

LES OGSÅ: Norge inn i Syria for fredens skyld — sammen med Trump og Saudi-Arabia

Nei til flere angrepskriger
Siden 1999 har Norge deltatt i en rekke angrepskriger mot andre land som aldri har trua Norge: Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, og den illegale militære støtten til USA-koalisjonens syriske opprørere siden 2016.

De fleste av disse USA- og NATO-ledede krigene har vært i strid med internasjonal lov. I tillegg til omfattende sivile tap har de hatt en rekke katastrofale konsekvenser: De har undergravd respekten for internasjonal lov; forverret forholdet mellom NATO og Kina/Russland; ført til ukontrollert spredning av våpen; oppblomstring av ekstremistiske terrorgrupper, voldsomme flyktningestrømmer og statskollaps i de angrepne landene.

I flertallet av disse krigene har påståtte humanitære hensyn fungert som skalkeskjul for å rettferdiggjøre inngripenen, og har som regel vært basert på løgn eller overdrivelser. Den nevnte Afghanistan-rapporten slo fast at hovedgrunnen for å lede Norge inn i disse krigene har vært å bevare et nært forhold til USA. Dette er et umoralsk utgangspunkt for å gå inn i kriger mot andre land, og det er en rasering av en internasjonal rettsorden basert på folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter.

LES OGSÅ: En hyllest til bombene: Kissinger, UiO og Nobelinstituttet

Stans jagerflykjøpet
I tillegg til å si et tydelig nei til krigsdeltakelse må vi stanse den krigsorienterte opprustning av vårt eget militære, blant annet ved å stanse kjøpet av de 52 amerikanske F-35 Joint Strike-Fighter-flyene. De estimerte kjøps- og driftskostnadene er på over 260 milliarder norske kroner. Dette er penger som vil gå på bekostning av andre investeringer, også i Forsvaret.

Det vil også bidra til et forsvar som er ytterligere integrert i NATOs kommandostrukturer og strategier. I klartekst betyr dette flere angrepskriger i stil med Libya i 2011 eller Syria-krigen nå.

På tross av at det er et tverrpolitisk flertall for dette kjøpet på stortinget er det fortsatt mulig å snu. Stortinget har bare gitt fullmakt til å kjøpe 28 fly og det er kun skrevet kontrakt på fire, hvorav to av dem allerede er kjøpt og betalt.

Nei til rakettskjold
I mai i år ble det avslørt at Luftforsvaret anbefalte Norge å delta i det planlagte rakettskjoldet mot Russland. Selv om ordet høres fornuftig nok ut er det i virkeligheten missilbatterier, altså fjernstyrte våpen som skytes opp i stor høyde før de styres mot målet. Dette medfører enorme og direkte livsfarlige konsekvenser som på ingen måte bidrar til et tryggere Europa.

Det såkalte rakettskjoldet vil selvsagt aldri kunne motstå et russisk førsteangrep med atomvåpen. Selv den teoretisk muligheten for at et angrep vil kunne avskjæres vil få enorme konsekvenser for maktbalansen, og innebære et voldsomt pressmiddel. Dersom man får større insentiver til å true med atomvåpen, vil man også bli mer tilbøyelig til å bruke dem.

Vanlige folk har ingenting å tjene på et nytt atomvåpenkappløp mellom stormaktene og Norge har ingen interesse av å dras inn i et slikt spill.

Slutte opp om det internasjonale forbudet mot atomvåpen
I sommer vedtok et overveldende flertall av verdens stater et internasjonalt forbud mot all besittelse og bruk av kjernefysiske våpen. Norge valgte i allianse med NATO å boikotte forhandlingene i forkant.
Å true med å avfyre et våpen, er også bruk av våpenet. Så lenge flere stater er i besittelse av slike våpen, vil enhver trussel også bære i seg kimen til eskalering. Det er derfor viktig at Norge slutter seg til dette forbudet. Det vil både være en klar beskjed om at vi solidariserer oss med flertallet av verdens folk og et tydelig signal om at regjeringen tar folkeflertallet på alvor i viktige utenrikspolitiske spørsmål.

LES OGSÅ: Stopp Norges bidrag til et nytt atomvåpenkappløp

Sist, men absolutt ikke minst, vi må melde Norge ut av NATO
Den norske NATO-deltakelsen er basert på en utdatert sikkerhetspolitisk doktrine om at nærhet til USA skal avskrekke en potensiell angriper. Vi i Rødt kaller dette utdatert av flere grunner. Både – som nevnt – fordi det knytter Norge til en aggressiv krigsmakt som øker faren for at vi også blir trukket inn i fremtidige kriger og det begrenser vår mulighet til å opptre som en sjølstendig stat.

Fremfor å tviholde på de hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk så bør og må Norges hovedrolle internasjonalt være å bidra til et forpliktende samarbeid for nedrustning, avspenning og fred – ikke krig.