Av Christian Boger og Joakim Møllersen
En gruppe på 300 jøder som overlevde Holocaust eller er direkte etterkommere av overlevere, er på sosiale medier blitt hånet og drapstruet etter at de rykket inn en annonse i New York Times hvor de kom med kritikk mot hva de kaller ‘den israelske massakren’ i Gaza. Over 2100 palestinere har blitt drept etter at de israelske angrepene startet mot Gaza denne sommeren hvor opptil 88 % er sivile ifølge FN-tall. 68 israelske innbyggere har også blitt drept, 64 av disse er soldater. Dette ifølge tall fra FN.
Signaturene på brevet kommer fra personer i USA, Canada, Israel, Tyskland og andre land. De fordømmer det de ser på som den «ekstreme og rasistiske dehumaniseringen av palestinere i det israelske samfunnet, som har nådd et feberhøyt nivå». Annonsen kom som en reaksjon fra en uka før hvor vinner av Nobels Fredspris, Elie Wiesel, beskylder Hamas for bruk av barn som menneskelig skjold.
972mag.com offentliggjør i en artikkel om saken kopi av en rekke støtende kommentarer som skal ha blitt framsatt mot medlemmer av gruppen på Facebook. I kommentarene på hebraisk blir kritikerne beskrevet som både nazister og venstreradikale svikere. I tillegg ønsker flere død over de overlevende og deres familier. «Synd Hitler ikke avsluttet jobben», «Ikke rart Hitler drepte seks millioner jøder på grunn av folk som dere dere er ikke en gang jøder dere er ekle folk en skam for menneskeheten og det er avkommet deres også dere er søppel», var noen av kommentarene.
Økende rasisme
Opptrinnet kommer samtidig som man kan se en stadig økende tendens til at israelsk ungdom innehar sterkere rasistiske holdninger enn tidligere.
– Etnisk hat har blitt en del av hverdagen til en stor del av den israelske ungdommen og fremmedhatet har også blitt en stor del av identiteten til dagens yngre israelere, sier sosiologen Idan Yaron til Haaretz.
Han har, sammen med kollega Yoram Harpaz, i tre år studert utviklingen av rasisme blant israelsk ungdom og boken fra prosjektet ‘Scenes from School Life’ vil snart bli publisert.
Boken følger utviklingen ved en israelsk ungdomsskole over en tre-års periode og viser hvordan det israelske skolesystemet gjør skremmende lite for å hindre spredningen av rasistiske holdninger blant elevene, Selv om det finnes enkeltpersoner innenfor systemet som forsøker å motarbeide strømningene er forfatternes konklusjon klar.
– Det israelske skolesystemet verken evner eller ønsker å gjøre noe for å forebygge rasistiske holdninger blant deres elever, slår forfatterne fast.
Blant sitatene forfatterne har samlet for å eksemplifisere den gryende rasisme blant israelsk ungdom er dette fra en jente i tiende klasse:
«For meg personlig er arabere noe jeg ikke kan se og ikke kan holde ut. Jeg er enormt rasistisk. Jeg kommer fra et rasistisk hjem. Hvis jeg får muligheten i militæret til å skyte en av dem vil jeg ikke tenke meg om. Jeg er klar for å drepe noen med bare nevene, og dét en araber. I oppdragelsen min lærte jeg … at deres oppdragelse er for å bli terrorister, og det er ikke noe håp for dem. Jeg bor i et område med arabere og hver dag ser jeg disse ismaelittene som går forbi stasjonen og plystrer. Jeg ønsker død over dem.»
