Målmannen – fascisme under høgnorsk dekke

Foto: Faksimile, Målmannen.

Etter noe beskrevet som et kupp gikk Målmannen fra å være et talsrør for høgnorskbevegelsen til et forsvar for fascismen.

Researchkollektivet INFO
Om Researchkollektivet INFO (9 artikler)
Researchkollektivet INFO er en venstreorientert researchgruppe som arbeider med å undersøke og avsløre fascistiske og rasistiske miljøer. Kontakt: [email protected]

 

Målmannen er et lite tidsskrift som originalt ble startet for språkpolitisk debatt. Det første nummeret ble sendt ut gratis til ett hundretalls personer og har på det meste hatt et opplag på omtrent 300 eksemplarer. I dag er magasinet betydelig mindre. De er marginaliserte i både det høgnorske og det nynorske miljøet og deres venner og støttespillere har forsvunnet etter flere konflikter. Hvorfor skal man da skrive om tidsskriftet, når det ikke har noen betydning? Det stemmer at de ikke har så mye å komme med når det gjelder det språkpolitiske miljøet, men det finnes et annet aspekt ved tidsskriftet. Målmannen og redaktøren Olav Torheim er flittige deltagere på diverse fascistiske arrangementer i Europa. Tidsskriftet har stadig skiftet fokus mer og mer over til det politiske og de er en av de få talerørene for identitarismen i Norge. Identitarismen er en fascistisk gren som hadde sitt opphav i Frankrike under andre halvdel av 1900-tallet med sterk fokus på metapolitik og kulturkamp, den var kanskje derfor ekstra tiltalende for Målmannen som siden starten fokuserte mye på nettopp kultur- og språkpolitikk samt tradisjonalisme. Olav Torheim benekter selv på det sterkeste at Målmannen er ett fascistisk tidsskrift og at han selv skal ha deltatt på fascistiske arrangementer. Derfor synes vi det er på sin plass å komme med en oppklaring.

Starten
Målmannen har sitt utspring fra det nå nedlagte tidskriftet Vestmannen, et blad som mellom 1985 og 2009 var et talerør for mållaget Vestmannalaget. I år 2000 tok Lars Bjarne Marøy over som redaktør for Vestmannen og startet en fornyelsesprosess. Inn i redaksjonen kom nå nye krefter og man mente selv at man skulle ta Vestmannen og gjøre det om til det ledende språkpolitiske tidsskriftet i Norge. I samme tidsperiode fikk mållaget et større innskudd av penger. Dette bidro til å styrke den fraksjoneringen som allerede var i mållaget. Den ene gruppen, med Lars Bjarne Marøy og Olav Torheim i spissen, ville legge fokus på Vestmannen mens den andre ville satse mer på kulturtilbud, museer og lignende. Den såkalte Marøyfraksjonen tapte kampen og Marøy tapte posisjonen som redaktør. Vestmannen reduserte utgivelsene fra ti til seks nummere i året og den tapende parten så seg om etter andre alternativer.

Omtrent samtidig var Olav Torheim innblandet i to andre bemerkelsesverdige kamper. Den ene handlet om at Harald Trefall, tidligere FRP-politiker og senere grunnlegger av det rasistiske partiet Fedrelandspartiet, i 2000 ble valgt inn som varamedlem av styret i Vestmannslaget og i løpet av de neste to årene satt som møteleder under flere kontroversielle møter. Dette ga ham oppmerksomhet fra Bergens Tidene og Norsk Målungdom reagerte med å vedta en resolusjon mot at Trefall fikk ta del i Vestmannslagets arbeide. Olav Torheim var sterkt mot resolusjonen. Den andre saken gjalt en nazist som ble medlem av Norsk Målungdom for så å bli utkastet på grunnlag av en rasismeparagraf i deres regelverk. Bruken av denne paragrafen var også noe som gjorde Torheim svært opprørt.

Etter at Marøyfraksjonen tapte striden om Vestmannslaget og Olav Torheim gjorde seg upopulær i store deler av ny- og høgnorskbevegelsen valgte fraksjonen å starte noe eget. Med Torheim som redaktør og med penger fra Halldor O. Opedals fond for målreising og måldyrkning startet de opp tidsskriftet Målmannen. Av nevneverdige navn i det første nummeret finner vi Lars Bjarne Marøy og Olav Torheim, som også var de to mest aktive skribentene, Klaus Johan Myrvoll som ble redaktør mellom 2003 og 2005 samt Anders Moe som senere kom til å hevde at Målmannen fra og med nummer 2/2005 ble utsatt for ett kupp.

Innholdet i de tre første numrene, utgitt i løpet av 2002, dreier seg først og fremst om lingvistikk og språkpolitiske spørsmål, om enn blandet med en del nationalromantiske innslag. Unntaket er to innlegg om Israel-Palestina-konflikten. Fra og med Målmannen 1/2003 tar Klaus Johan Myrvoll over som redaktør. Olav Torheim går over til å drive med administrasjon og layout, og skriver ingen flere artikler resten av året.

Olav Torheim
Før vi går videre med utviklingen i Målmannen passer det å gi en nærmere presentasjon av Olav Torheim, mannen som har vært med siden den spede starten og som har vært den drivende kraften i tidsskriftets politiske utvikling.

Olav Torheim har rukket å være med i flere vidt forskjellige politiske organisasjoner i løpet av sitt liv. Han har vært med i Rød Ungdom, Rød Valgallianse og han har kalt seg selv marxist-leninist. Etter hvert gikk han over til den hoxhaistiske organisasjonen ML-gruppa Revolusjon hvor han som en av få nordmenn tok seg tid til å oversette Enver Hoxhas ideologiske tekster. I løpet av sin tid på venstresiden drev han fram synspunktet at venstresiden måtte slutte å la seg lure av asylsøkere siden de egentlig bare er her for å leve av den norske velferden. Perioden som kommunist er ikke noe han snakker høyt om i dag.

Torheim var, selv mens han var marxist-leninist, alltid sterkt pro-Israel. Dette har han gitt utrykk for gjennom flere debattartikler i dagspressen, Målmannen og gjennom en periode som medlem av Med Israel For Fred.

Idag kan man koble han til minst to fascistiske organisasjoner med tilhørighet i den identitære grenen. I Frankrike finner vi organisasjonen Nouvelle Droite Populaire (NDP). I den perioden hvor Olav Torheim levde i Strasbourg passet han på å knytte kontakt med franske facister og ble medlem av NDP. Her i Norge har Torheim vært innblandet i Identitær Bergen og i løpet av sommeren 2013 tok han og en annen aktivist imot gjester fra søsterorganisasjonen Identitäre Lünburg. Identitær Bergens medlemmer finner man også igjen i Nordisk Ungdoms forsøk på å etablere seg i Norge.

Fokusbytte
Innholdsmessig ser Målmannen veldig lik ut i alle utgavene mellom 1/2002 og 1/2005, det er mest språkpolitikk med litt nasjonalrommantikk og politikk. Så skjer det som Anders Moe beskriver som ett kupp. Redaktør Klaus Johan Myrvoll forsvinner og igjen tar Olav Torheim over redaktørrollen. Konflikten som skal ha ledet til byttet er interessant og markerer skiftet i rollen Målmannen kommer til å ha framover. Myrvoll skal nemlig ha motsatt seg den økende politisering av tidsskriftet og ville heller fokusere på det språklige innholdet. Et eksempel på dette er at han ikke ønsket å publisere en artikkel av Erez Uriely. Uriely er tidligere leder av den kontroversielle organisasjonen Senter mot antisemittisme og ble vidt kjent i 2004 når han ble utestengt fra Det Mosaiske Trossamfunn. Grunnen til utkastelsen var at han skal ha samarbeidet med det rasistiske partiet Demokratene og med Forum mot Islamisering, nå kjent som Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).

Med Torheim som redaktør ble Urielys artikkel publisert. I teksten går han til angrep mot det han oppfatter som den politisk korrekte venstresiden. Hele artikkelen er en ganske pinlig stråmann der han starter med å kalle USAs angrepskrig mot Irak en avvæpning for så å bruke de resterende 8793 tegnene på feilinformasjon etter feilinformasjon. I samme nummer uttrykker også Lars Bjarne Marøy sin glede over den danske konservatismen og advarer om de problemene han mener multikulturalisme vil føre med seg.

Fra og med  nummer 2/2005 velger man å gi mye plass til en mann med navn Lars-Toralf Storstrand. Han har skrevet tre artikler i Målmannen før 2005 men deltar nå med mye høyere frekvens og produserer en mengde artikler. Storstrand er kjent som en kristen fundamentalist av amerikansk type. Hans meninger består av anti-sosialisme, anti-islam og sterk israelstøtte. Noen av hans mest bemerkelsesverdige meninger dreier seg om at massakrene av bosniske muslimer i Srebrenica ikke fant sted, i alle fall ikke i det omfanget og på den måten vi andre kjenner til det, noe han også har skrevet om for Målmannen. Senere kommer vi til nummer 3/2006 der Christer Krogvig gir en veldig positiv anmeldelse av boken While Europe slept- How radical Islam is destorying the West from within skrevet av forfatteren Bruce Bawer, en amerikaner som har bodd i Norge siden 1999. Boken handler om hvordan muslimer bygger opp parallelle samfunn, voldtar kvinner og om hvordan mennesker blir tvunget til å rømme fra det landet de kommer fra fordi muslimene gjør det umulig for dem å bli boende. Bawer forteller videre om hvor forferdet han er over at Europas politisk korrekte elite ikke erkjenner problemet og heller trakasserer ”de som våger si dem imot”. Christian Krogvig var når teksten ble skrevet en viktig person i partiet Demokratene og i dag har han gått videre til Stop Islamiseringen av Norge.

Videre fortsetter Målmannen med artikler som ”Nynorskdiskriminering – prisen for mislukka integrering?” og ”Islams imperialisme”

Målmannen – et fascistisk tidskrift
Med Olav Torheim som redaktør fortsetter tidsskriftet med å blande språkpolitikk, fremmedfiendtlighet og konspirasjonsteorier om blant annet Bilderberggruppen. Kort tid etter går Målmannen over fra å bare skrive til å faktisk delta i fascistisk virksomhet.

En ny type artikler begynner å dukke opp, av den typen som best kan beskrives som reiseskildringer. Det skrives to artikler fra besøk på Knuggnäsfestivalen, en festival som er populær blant nazister og der kjente hvit makt-musikere har opptrådd. Målmannen, og da først og fremst Olav Torheim, begynner å delta i og rapportere fra store nazimarsjer. Rapportene handler om deltagelse i den svenske Salemmarchen, de store nazistiske demonstrasjonene i Dresden og Magdeburg og den fascistiske selvstendighetsmarsjen i Warszawa.

Under sin tid i Nouvelle Droite Populaire deltok han aktivt i organisasjonens arbeide. Ved Journee nationale et identitaire (den nasjonale og identitære dagen), som Torheim har deltatt i ved minst to tilfeller, har han representert NDP. Der tok han blant annet imot internasjonale gjester som den svenske nazisten Robert Vesterlund fra Info-14 og Salemfonden. I Ungarn arrangeres den fascistiske festivalen og konferansen Festival Boreal og under arrangementet i 2012 deltok Olav Torheim i en paneldiskusjon som representant for Målmannen og Norge. Andre deltagere representerer et bredt utvalg av den identitære bevegelsen i Europa. En av diskusjonene som fant sted handlet om muligheten for å opprette ett alternativt EU-parlament, i praksis ett europeisk nettverk av fascistiske organisasjoner.

Torheim har tidligere blitt spurt om sine koblinger til fascisme av Næravisa, en praksisavis for journaliststudenter, der han blant annet nekter for at Festival Boreal er et fascistisk arrangement. Dette til tross for at åpningssermonien ble holdt av Laszlo Toroczkai, leder for fascistiske Hatvannegy Varmegye Ifjusagi Mozgalo, og at de artistene som opptrådte under festivalen er kjente hvit makt-musikere. Blant annet opptrådte Saga, den svenske hvit makt-musikeren som ble kjent i Norge etter at det kom fra at hun var en av Anders Behring Breiviks favoritartister.

I nummer 1-2/2013 kommer det flere artikler som bekrefter Målmannenens ideologiske tilhørighet. For eksempel er det enda en reisereportasje fra den fascistiske selvstendighetsmarsjen i Polen, hvor Torheim oppgir at Målmannen deltok etter å ha blitt oppfordret til det av den fascistiske ungdomsorganisasjonen Mlodzież Wszechpolska. Det er også to ideologiske tekster, en fra Olav Torheim hvor han hyller Ordre Nouveau og en artikel skrevet under signaturen Siv-Kari Hjelmas Johansen som forsøker å knytte ny- og høgnorsken til den identitære idestrømningen. Ordre Nouveau var en organisasjon som når den ble startet opp i 1969 samlet deler av den franske facistbevegelsen. Deres symbol var det keltiske korset, vidt anvendt i fascistiske kretser. Organisasjonen ble forbudt av den franske staten i 1973 etter et angrep på en kommunistisk organisasjon. Hjelmås Johansens artikel heter Identitar, kva er no det da? og forsøker, som nevnt over, å binde ny- og høgnorsken til identitarismen.

I Målmannen har man gradvis introdusert flere og flere rasistiske artikler og har begynt å flørte med fascismen. Dette har resultert i at de ble mer og mer isolert i høg- og nynorskbevegelsen, men i steden for å stoppe reflektere over hva det er man holder på har man isolert seg enda mer. De har tatt inn skribenter som egentlig ikke har noe med høgnorsken å gjøre men som isteden bruker seg av plattformen for å spre rasisme. De begynner å reise ut i verden og aktivt delta i fascistiske demonstrasjoner og man begynner å delta på fascistiske konferanser der Målmannen og Olav Torheim har fått representere den identitære bevegelsen i Norge. Internasjonalt har man ingen problemer med å se sin rolle i miljøet, men i Norge har de nølt med å åpent erkjenne hva de faktisk er. Det er det nå slutt på. Målmannen er ett fascistisk tidskrift.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.