Dette er Mahmoud Sarsak. Sarsak ble født i 1987 i byen Rafah, sør på Gazastripen. Han var en av palestinernes fremste fotballhåp, og begynte sin karriere i et lokalt fotballag i Rafah. Som 17-åring var han med på Norway Cup, der han scoret hele 16 mål under turneringen. Sarsaks talent ga ham oppmerksomhet blant ulike klubber, også internasjonalt, og han begynte etter hvert å spille for det palestinske landslaget. Som 22-åring ble Sarsak vervet til en av de beste fotballklubbene i Palestina, kalt Balata, som befinner seg på Vestbredden. For å komme hit måtte Sarsak søke til israelske myndigheter om reisetillatelse, og fikk dette innvilget.
Arrestert uten bevis
Den 23. Juli 2009 reiste Sarsak fra Gaza, men han kom aldri frem til Balata. Ved grenseovergangen Erez ble Sarsak arrestert av israelske soldater. Han ble satt i administrativ forvaring, en form for fengsling på ubestemt tid, uten dom eller lov. Israelske myndigheter hevdet at Sarsak hadde deltatt i ulovlig strid, anklager han selv aldri kjente seg igjen ved. På tross av gjentatte beskyldninger om Sarsak som stridende klarte aldri Shin Bet (israelsk etterretningstjeneste) å finne bevis som støttet deres anklage. Og på tross av at israelske myndigheter ikke hadde noen form for bevis, kun tomme beskyldninger mot Sarsak, ble han fengslet på ubestemt tid.
Tortur
Den lovende fotballspillerens møte med det israelske fengselet beskriver han som et møte med døden. Sarsak ble i likhet med andre menn, kvinner og barn, utsatt for omfattende og livstruende mishandling og tortur. En av torturmetodene de israelske fengselsbetjentene brukte var å ta en hette over hodet hans slik at han ikke kunne se noe. Deretter ble en av hendene hans festet til en lenke som ble heist mot taket. Sarsak måtte stå på tå for å holde seg på føttene, og mens han stod i denne stillingen ble han slått gjentatte ganger i hodet av israelske betjenter. Slik kunne Sarsak bli stående flere dager i strekk. Han forteller også om en nær venn i fengselet som ble blind etter den samme mishandlingen. Det må understrekes at dette bare er én av flere former for tortur han ble utsatt for. Sarsaks uutholdelige tilværelse fikk ham til å begynne en sultestreik som skulle vare i over 90 dager. Da situasjonen hans førte til internasjonal oppmerksomhet og omverden la press på israelske myndigheter, ble Sarsak endelig løslatt. Den dag i dag får Sarsak fremdeles behandling for de fysiske skadene torturen pådro ham. Skader som ødela et fotballtalent.
Seksuell trakassering av barn
Sarsaks historie er ikke unik. Også palestinske ungdommer og barn ned i 9-årsalderen utsettes for tortur under administrativ forvaring, og i perioden 2008-2012 samlet Defence for Children International (DCI) inn 311 vitnemål fra palestinske barn i israelske fengsler. Blant annet kunne barna fortelle om å ha vært utsatt for elektriske støt, slag, seksuell trakassering, avkledning til de var nakne, isolering og fastbinding til stol i timevis, med beina bundet til armene (slik at ryggen strekkes bakover). En av DCI sine medlemmer som har vært med å samle inn bevis for mishandling og tortur mot barn, advokat Gerard Horton, hevder også at det befinner seg en avhører ved den israelske bosetningen Gush Etzion som er ”spesialist på å true barn med voldtekt”, for å tvinge frem falske tilståelser.
Store kontraster
Disse beskrivelsene viser en stygg virkelighet. En virkelighet som står i sterk kontrast til livet i Israel. Israelske barns rettigheter blir, i motsetning til palestinske barns rettigheter, beskyttet av det israelske lovverket. Israelske barn kan ikke avhøres om natten. Palestinske barn hentes fra sengene sine av israelske soldater midt på natten og arresteres deretter tidlig på morgenen. Israelske barn kan ikke avhøres uten foreldrene tilstede. Palestinske barn får nesten aldri ha foreldrene sine tilstede under avhør. Israelske barn under 14 år kan etter loven ikke fengsles. Lavalderen for palestinske barn er 12 år. Det diskriminerende lovverket og den daglige rasismen er resultat av en okkupasjon som frarøver det palestinske folket sine grunnleggende menneskerettigheter. FN har siden 1967 krevd at Israel avslutter okkupasjonen av Palestina. I tillegg til dette har FN uttrykt dyp bekymring for palestinernes situasjon under Israelsk okkupasjon. Bekymringen er rettet mot ulike elementer i Israels politikk ovenfor palestinerne, blant annet en massiv utbygning av ulovlige bosetninger på palestinsk jord som driver palestinere ut av sitt eget land, nedrivning av palestinske hjem og behandlingen av palestinske fanger i israelske fengsler, samt forholdene palestinere på Gaza og Vestbredden lever under.
Norge deltar
Israel er arrangør for sommerens fotballmesterskap, U-21 EM, der Norge er blant de syv kvalifiserte deltakernasjonene. Sarsak understreker selv at slike mesterskap skal inkludere alle mennesker, og skape vennskapelige og fredelige bånd mellom både tilskuere og spillere. Nå forholder det seg slik at palestinske barn blir fratatt gleden av å se kampene som blir spilt i Israel fordi de er stengt inne bak en mur som er ulovlig bygget, og blir hindret i å krysse grensen til Israel ved militære checkpoints. Israelske myndigheter har også nektet palestinske barn å reise til Norge for å være med i Norway-Cup. I tillegg arresterer israelske myndigheter palestinske fotballspillere på ubestemt tid, utsetter dem for brutal tortur, på tross av at ingen bevis støtter deres anklager. Ved at norsk ungdom spiller fotball i mesterskapet i Israel, gir vi et inntrykk internasjonalt av å ha en passiv holdning til okkupasjonsmakter som klart bryter menneskerettigheter og barns rettigheter. Husk at en dag skal vi se tilbake på den norske historien, vår egen identitet. Vi hadde ikke ønsket i dag å være en av nasjonene som nektet å boikotte det Sør-Afrikanske apartheid-regimet. La oss være stolte av vår historie, la oss stå opp mot urett. Si din mening, si nei til okkupasjon, si nei til at de norske spillerne skal møte opp i Israel for å kjempe i et mesterskap, i et land der mennesker segregeres, diskrimineres og utsettes for trakassering, vold og mishandling.
—
(dersom du ønsker å støtte kravet å flytte U-21 EM til et annet land kan du skrive under på et opprop her. Saken har fått støtte fra internasjonale toppspillerne som Eden Hazard (Chelsea), Abou Diaby (Arsenal), Papiss Chisse (Newcastle), Cheick Tiote (Newcastle) og Sylvain Marveaux (Newcastle)).
