Habima er et israelsk nasjonalt teater, som mai 2012 deltok på Shakespeare Globe festivalen i London. Deltakelsen vakte protester, ikke minst fordi Habima hadde opptrådt i en ulovlig bosetting.
Her hjemme har kulturell boikott vært omstridt. Men kulturell boikott betyr ikke at man ikke skal snakke sammen. Vi skal bare ikke samarbeide med statlige israelske institusjoner. Samarbeid forutsetter som regel at man fortier uenigheter. Konfrontasjon er ofte en ærligere form for kommunikasjon.
Boikott virker.
Israels president Shimon Peres var en av de verste pådriverne til Gaza massakrene vinteren 2008-2009, da han erklærte at palestinerne skulle lære en lekse. I forbindelse med Habima uroen, før teateret fikk grønt lys fra Shakespeare Globe, uttalte han til israelsk presse: ”Israel har vært velsignet med mange talenter som lager utmerkede produkter. For å eksportere trenger man gode produkter, men også gode forbindelser. Så hvorfor slutte fred? Fordi hvis Israels image blir verre, vil det bli rammet av boikott. Det er allerede en kunstnerisk boikott mot oss. De vil ikke la Habima teateret komme til London – og tegn på spontane erklæringer av boikott begynner å vise seg.“ (gjengitt på TheSpec.com).
Her slapp israelerne med skrekken, men det hadde kanskje vært mer effektivt om Shakespeare Globe hadde løpt linen ut. Den tidligere fotballkanonen Eric Cantona, tungvektere som Noam Chomsky, Ken Loach og andre, har nå offisielt reist spørsmål om Israels dystre rulleblad bør diskvalifisere dem fra å huse UEFA-U 21 i 2013. Israels behandling av den sultestreikende palestinske fotballspilleren Mahmoud Sarsak har også fått FIFA, med blant andre leder Sepp Blatter, til å legge et vellykket press på landet.
I flere tiår har ørkesløse fredsforhandlinger kommet og gått, stort sett som røykteppe for å utvide de israelske bosettingene på palestinsk jord. Ingen vestlige politikere våger å presse Israel. Selv USA opplevde at statsminister Netanyahu pekte nese til supermaktens henstillinger om å fryse enkelte bosettinger.
I 2006 sammenliknet den norske pressemobben Kristin Halvorsens forslag om økonomisk boikott av Israel med nazistenes boikott av jødiske butikker. Kristin Halvorsen hadde bare snakket om å boikotte israelske varer, ikke jødiske. Denne evinnelige sammenslåingen av Israel og jøder er ikke egnet til å bekjempe antisemittisme og tilslører Israels menneskerettighetsbrudd. En Israelkritisk jødisk organisasjon kaller seg Not In My Name. Flere jøder distanserer seg fra Israels politikk og mener at boikott nå er eneste utvei. Men vestlige regjeringer tør ikke. De regjerende kommer sist. Grasrota må aksle oppgaven.
Trykt i Klassekampen 4. juli 2012
