Prinsippløse liberalere sparker nedover

Foto: Michael Garrigues

Det er et sykdomstegn i vårt samfunn å forfekte et forbud mot praksiser man ikke liker og som symptomatisk er utført av «de andre».

Tony Burner
Om Tony Burner (5 artikler)
Tony Burner er lærerutdanner og aktiv i Drammen Arbeiderparti. Han har skrevet en rekke innlegg og kronikker i landets avisspalter om saker som omhandler utdannings-, innvandrings- og sosialpolitikk. Han har også vært spaltist i Drammens Tidende.
Det største paradokset er at personer som til vanlig kaller seg «liberale», oftest godt plantet i sentrums- eller høyrepartienes politikk, er de fremste forkjemperne for å forby «de andres» rett til å utøve sin religion, ta utdanning, ytre seg eller bevege seg fritt i samfunnet. Når jeg skriver «de andre», mener jeg de som ikke tilhører majoritetssamfunnet. I denne sammenhengen er det ofte snakk om at «de andre» tilhører en religiøs og/eller etnisk minoritet. La oss først se nærmere på hva liberale frihetsverdier er og deres begrensninger, før vi ser eksempler på saker hvor tilsynelatende liberale nordmenn tar til orde for å innskrenke «de andres» frihet.

Liberale frihetsverdier gir folk rettigheter
Ulike former for frihet har gradvis blitt tilkjempa gjennom historien. De ulike typer frihet henger sammen og kan med en samlebetegnelse kalles «liberale frihetsverdier». Disse frihetsverdiene er vi heldigvis spesielt glade i her i Norge, og vi får skryt av andre land for å ha kommet langt i å verne om dem. Ytringsfrihet, religionsfrihet, bevegelsesfrihet og retten til utdanning er noen av disse frihetene. Hva er poenget med disse frihetene? Jo, de er viktige elementer i det liberale demokratiet og de sørger for ukrenkelige individuelle rettigheter innenfor et kollektiv (staten). Derfor er de også nedfelt i de universelle menneskerettighetene (FNs Verdenserklæring om Menneskerettighetene av 1948).

Så lenge utøvelsen av min rettighet ikke bryter med Norske lover, så skal den være ukrenkelig. For eksempel er ikke ytringsfriheten absolutt i Norge selv om den også er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100. Vi har paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen, som setter begrensninger for ytringsfriheten. Videre blir religionsfrihet beskytta av Grunnlovens paragraf 2 (først i 1964 vel å merke). Utøvelse av religion handler som kjent om tolkninger, men ikke alle tolkninger blir godtatt selv om de måtte være ukontroversielle i andre land eller kulturer. For eksempel er det religiøse personer som rettferdiggjør dødsstraff med utgangspunkt i religiøse tekster. Dette strider mot Grunnlovens paragraf 93 som sier at «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden». Et annet eksempel er bevegelsesfrihet, som blant annet innebærer at alle har rett til å bevege seg fritt innenfor statens grenser, og til å forlate landet og vende tilbake. Men igjen kan ikke jeg bevege meg fritt hvor som helst. Denne retten gjelder utmark, så jeg bryter eiendomsretten når jeg uten tillatelse beveger meg inn på andres eiendom.

LES OGSÅ: Er du liberal din jævel

Minoriteter opplever diskriminering
Ikke overraskende har minoriteter blitt sikra disse rettighetene en god del senere enn majoritetsbefolkninga, eller de opplever å ikke kunne utøve dem på samme vilkår som majoritetsbefolkninga. Minoriteter har ikke hatt en tydelig stemme, har blitt uglesett eller har rett og slett blitt diskriminert, som følge av at de har tilhørt «de andre». En ny studie viser at etniske minoriteter i sterkere grad enn majoriteten opplever kommentarer fra andre på deres ytringer knyttes til deres iboende egenskaper, som etnisitet og hudfarge, enn til selve argumentasjonen. Jøder har på bakgrunn av deres religion blitt nekta adgang til Norge, altså blitt nekta religions- og bevegelsesfrihet helt fram til 1851. Jesuitter venta man med å tilkjenne religions- og bevegelsesfrihet helt til 1956.

Sentrale folkevalgte har tatt til orde for å «sette grenser for islam». Man skulle tro det gjaldt kontroversielle religiøse praksiser som er i konflikt med Norske lover, men faktum er at det her gjelder helt vanlige harmløse religiøse praksiser som hijab og bønnerop. Dette viser bare hvor stuereint det er blitt å tale mot «de andres» religionsfrihet, især når det gjelder islam etter 9/11 og især fra fremtredende personer som vanligvis snakker varmt om «våre frihetsverdier». Forskere har påpekt at islamhatet vi er vitne til minner om tidligere tiders jødehat. Hvis du erstatter ordet muslim med jøde i en tekst som denne, selv om den er hårreisende nok fra før, vil du fort se hvor hatefulle og ekstreme såkalte liberalister kan være når de omtaler «de andres» religionsfrihet.

Det er irrelevant om du misliker hijab eller bønnerop. For eksempel misliker jeg ropene som kommer fra Marienlyst stadion like ved der jeg bor, men jeg vil aldri foreslå å forby det, nettopp fordi det er en harmløs og vanlig tradisjon i forbindelse med fotballkamper.

Det hyklerske tiggeforbudet
Et nasjonalt forbud mot tigging kan være rundt hjørnet. Samtidig har regjeringa åpna opp for at kommunene kan forby tigging før et nasjonalt forbud. Denne muligheten har Arendal kommune allerede benytta seg av. Til tross for de argumentene jeg har framført i en tidligere kronikk på Radikal Portal, og til tross for saklige innspill mot regjeringas høringsforslag om tiggeforbud, fortsetter regjeringa å bruke argumentet om kriminalitet – og paradoksalt nok argumentet om bevegelsesfrihet – til å forsvare sitt standpunkt.

Ytringsfrihet innbefatter ikke bare verbale ytringer. Kunstnerisk innslag og kommersielle aktiviteter går også under begrepet ytring. Man kan også ha stilltiende ytringer, for eksempel en tigger som sitter ute med en kopp foran seg. Dersom man begår ordensforstyrrelser, har politiet hjemmel til å gripe inn. Det er primært romfolk som har endra majoritetens syn på avskaffelsen av tiggeforbudet i 2006. Dersom noen av dem begår kriminalitet, på lik linje med alle andre, vil det kunne rammes av straffeloven. Dersom noen av dem oppholder seg ulovlig i landet, for eksempel ut over maksimalperioden på tre måneder på turistvisum, kan de med loven i hånden utvises av Norge. Ergo er det betimelig å stille spørsmålet om hvorfor majoriteten tillater seg å ville gjeninnføre et tiggeforbud når et slikt forbud faktisk vil ramme menneskers ytrings- og bevegelsesfrihet.

LES OGSÅ: Tiggeforbud i velstående Norge?

Urovekkende og følelsesbasert niqabforbud
Det er merkverdig å være vitne til at flere fylker og høyskoler kaster seg på forbudsbølgen mot niqab, et heldekkende plagg for kvinner hvor kun øynene synes. Det har blitt hevda, blant annet av førsteamanuensis Lars Gule, at niqab er prinsipielt og praktisk umulig i undervisningssituasjoner i høyere utdanning da den visstnok er til hinder for kommunikasjon. Som andre kritikere av plagget, henvises det ikke til noen undersøkelser eller noe forskning som viser at niqab faktisk er problematisk i kommunikasjonssammenheng. Oftest har kritikerne heller ikke selv vært i den situasjonen at de har kommunisert med niqab-kledde kvinner. Det er rett og slett føleribasert og noe man antar vil være problematisk, ikke noe som faktisk er problematisk. Det ser ut som om det er fort gjort for enkelte å hive prinsippet om «lik rett til utdanning» på bålet når det her er snakk om «de andre» – rettere sagt 50 til 100 stykker niqab-kledde kvinner som bruker et fremmed plagg. Det er urovekkende få som vurderer saken fra et større perspektiv. Et unntak er studentleder ved UiO, Marianne Andenæs, som nevner studenters rett til utdanning.

Grunnskolen er obligatorisk for alle i Norge. Videre har alle mellom 16 og 19 år lovfesta rett til videregående opplæring. Retten til utdanning er også stadfesta i Menneskerettighetserklæringen som Norge har ratifisert. I Artikkel 26 står det at «Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Grunnleggende undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.» Altså er det kvalifikasjonene som skal avgjøre om du har rett til å studere ved en høyere utdanningsinstitusjon eller ikke. I regelverket på høyskoler står det gjerne at studenten må delta aktivt i undervisninga. Så lenge en student gjør det, er det irrelevant hvordan vedkommende går kledd.

Det er revnende likegyldig om jeg ikke liker niqab, eller om jeg tror den vil være til hinder for kommunikasjon. Eller om jeg liker niqab og tror den ikke vil være til hinder for kommunikasjon. Poenget er at retten til utdanning må være overordna og styre hvordan vi debatterer saker som denne. Vi må klare å se forbi fremmedelementet, «de andre». Vi må kunne basere argumentet «hinder for kommunikasjon» på dokumenterte eksempler. Og om niqab skulle være til hinder for kommunikasjon i visse tilfeller, må det være disse tilfellene man tar tak i, og ikke innføre generelle forbud på hele skoler eller i hele fylker.

LES OGSÅ: De reisende og lovens lange arm

 

De liberales prinsippløshet
Eksemplene ovenfor viser at de liberale verdiene som sikrer oss grunnleggende individuelle rettigheter utfordres av de som sitter med definisjonsmakten. Prinsippet om individuell frihet settes raskt til side når liberale personer forfekter innskrenking av minoriteters rettigheter. Denne prinsippløsheten preger i stor grad forbudsdebattene, for det er så vidt meg bekjent ingen som taler for å forby majoritetsbefolkningas grunnleggende individuelle rettigheter. Paradokset er likevel at når man går til det stykket å forby enkeltes grunnleggende rettighet, eksempelvis en harmløs tiggers rettighet til å sitte og tigge, med bakgrunn i at en utskjelt minoritet (romfolk) har prega tiggerbildet i byene de siste årene, så vil forbudet ramme alle tiggere. Med andre ord gjør de prinsippløse liberale seg selv en bjørnetjeneste.

Prinsippet om religionsfrihet må selvsagt gjelde alle religioner og alle religiøse praksiser som ikke bryter med Norske lover eller menneskerettighetene.

Prinsippet om ytrings- og bevegelsesfrihet må selvsagt gjelde alle, inkludert tiggere.

Prinsippet om retten til utdanning må selvsagt gjelde alle, inkludert niqab-kledde kvinner.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • gotisk_himmel

    At liberalere prater bare tull har vært kjent lenge.
    Hele rettighetsmølet de kommer med passer egentlig ikke utenfor Oslo Vest diskussen. Fine fraser for barnløse akademikere, fulle av teori og omgitt av likesinnede.

    At du derimot går rundt og innbiller deg at du kan tilpasse et rettighetsbasert velferdssamfunn med multikulturalisme er derimot like virkelighetsfjernt. Jeg gjør den antagelsen (si fra hvis den ikke stemmer) at du argumenterer fra et sosialistisk standpunkt. Enhver sosialist med mer enn standpunktkarakter i matematikk må da skjønne at Norge kan bli mye mer sosialistisk uten islam enn med islam.

    Islam (eller hvilken som helst annen vesensforskjellig religion) fungerer bare som et middel for samfunnsoppløsning som kapitalister kan utnytte for leke splitt og hersk med norske arbeidstakere.

    • Tony Burner

      Jeg skriver fra et rettighetsperspektiv. Like rettigheter for alle, uavhengig av majoritet/minoritet. Rettigheter som er stadfesta i Grunnloven og i Menneskerettighetene.

  • paltorsken

    Skal det være liberalt så skal det være liberalt.
    La oss nå kjøre den linja 100%.
    Nicab, klu klux hetter, jødekalott, naziuniform, turban, Hells Angels jakke, eller ranshette med palestinasjerf ,…på skolen.
    Dette er jo bare forskjellige klesplagg som i noen øyne symboliserer noe hyggelig, eller i andres øyne noe ikke så hyggelig.
    Noen forbinder feks nicab med hyggelige somaliske mødre på Grønland, mens andre forbinder nicab med steining av unge mennesker i fjerne land som har forelsket seg i feil person.
    Noen forbinder feks Hells angels jakke med trivelige sjeggete menn som kjører motorsykkel, mens andre forbinder jakka med kneskålknusere som inndriver narkogjeld.
    Nicaben er et religiøst symbol, og hells angels jakka er et ideologisk symbol.
    Men det er jo irrelevant for frihet er frihet, og klær er jo bare klær.
    Eller er det det?
    Er det bare klær?
    Nei, det er ikke det, det er tunge symboler for kulturer, religioner, eller ideologier.
    Ønsker vi et samfunn hvor man fronter sine religiøse, eller ideologiske overbevisninger så sterkt som feks. på skolen?
    Jeg gjør ikke, fordi jeg mener at på skolen skal vi være mest mulig nøytrale.
    Hver enkelt har jo full frihet til å ta av seg plaggene, akkurat som dem har full frihet til å ta dem på seg.
    Derfor bør dem ta av seg disse plaggene på skolen og så kan dem ta dem på seg igjen på fritiden.
    Selv om vi skal ha mye frihet i vårt samfunn, så er jo liberalistene såpass fornuftige at dem innser at vi må vi må ha visse kjøreregler på visse plasser i samfunnet, for at det skal bli sånn noenlunde greit mellom oss mennesker.

    Hva skal vi tolerere av bønnerop, skråling fra fotballkamper, kirkeklokker, eller bare koselig bråk fra vannscootere….?
    Vi må bare innse at vi ikke lever i et 100% fritt samfunn.
    Det er tradisjonene og den til enhver tids noenlunde flertallets oppfatning som bestemmer.
    Og slik vil det alltid være, i hvilket som helst samfunn på denne jordkloden.
    Og det tror jeg er like greit.

    • Tony Burner

      Rasistiske symboler rammes av §135a.

      • 1pling

        Og da er det helt greit i klasserom med hettegensere med ansiktet godt gjemt inne i hetta, med topplua trukket nedover ørene og beina oppå pulten?
        Ungdomskultur, vettu! Må respekteres!

        Enten er det mangel på forståelse eller så er det mangel på folkeskikk. Ikke alt samkvem mellom mennesker trenger å være nedfelt i lover og forskrifter. Likevel går det en grense et eller annet sted. Min går i allefall ved bruk av heldekkende ansiktsbekledning i undervisningssituasjon.

        • Tony Burner

          Greit er det ikke, men forby det?

  • Barfotes

    1. Tiggere kan bevege seg hvor de vil. Det er ikke bevegelsesforbud for noen her i landet. Fullstendig liberalt.

    2. Det er svært få som argumenterer for forbud mot hijab. Men mange argumenterer for barns frihet fra å bli pådyttet et plagg som tildekker et bestemt kjønn. Hvorfor skal jentebarn tildekkes for ikke å opphisse menn? Hvorfor skal jentebarn måtte oppleve at de er anderledes fra gutter selv i svært ung alder?

    3. Hvorfor skal ikke barn få lov til å gå på gata uten å oppleve at voksne rundt de dekker til ansiktene på en for barn skremmende måte uansett om det er nicab eller finlandshette? De færreste ønsker å bo i et samfunn hvor det er vanlig å dekke til ansiktet i offentligheten. Hva slags kvinnesyn får barn som opplever at mødrene deres må tildekke seg for å kunne bevege seg i offentligheten?

    4. Argumentene om at ikke nicab forhindrer kommunikasjon mellom mennesker fordrer at du har en ekstremt lav tiltro til folks sunne fornuft når du trenger å lese forskningsrapporter for noe som er så innlysende.

    • Tony Burner

      Har du kommunisert selv med ei med niqab? Det har nemlig jeg. Og det fikk meg nettopp på andre tanker. Det var null problem å kommunisere.

      • Barfotes

        Der jeg bor omgås jeg daglig folk med nicab og jeg har opplevd at barn blir skremt av denne maskeringen av ansiktet. Med ansiktet forteller vi omverdenen hvem vi er, og jeg anser det som et grunnleggende ansvar å identifisere seg når man beveger seg i offentligheten.

        At du som lærer ikke har lært at mye av kommunikasjonen mellom mennesker består i mimikk og kroppsspråk framstår for meg som forbløffende. Hvis ikke de subtile språklige nyansene og menneskeligheten man kommuniserer med mimikk og kroppsspråk ikke betyr noe, hvorfor trenger man egentlig en undervisningssituasjon da?

        • Lars Gule

          En innvending mot påstanden om at barn blir redde når de ser noen i niqab, vil være at det går over fordi det er noe man kan venne seg til.

          Det er korrekt, men bør man venne seg til at andre går maskerte omkring? Det er ellers mye man kan venne seg til, uten at det blir riktig eller akseptabelt av den grunn. Ikke minst er det mange kvinner som har vennet seg til diskriminering, overgrep og vold. Det skal de selvsagt ikke gjøre. Og vi verken behøver eller skla venne oss til niqab.

          Lars Gule

  • Lars Gule

    En liberalitet som ikke setter grenser, er pseudo-liberalitet. Spørsmålet er med andre ord hvor grensene skal gå.

    De skal gå der hvor noen vil bruke sine rettigheter – for eksempel religionsfriheten – til å innskrenke andres rettigheter. Det skjer når man velger å omskjære jenter eller gutter. Det bør ikke aksepteres fordi dette er å frata disse jentene og guttene deres valgfrihet. (Men velger de i voksen alder å la seg omskjære, har de rett til det – etter moden overveielse).

    Niqab hindrere kommunikasjon. At en lærerutdanner ikke har fått med seg dette, er bekymringsfullt. Det skal ikke mer til enn å tenke over behovet for å se elevers munn – og selvsagt lærerens munn – i forbindelse med språkundervisning for å skjønne hvor galt dette med maskering blir.

    Eller hvorfor tror Burner det er et handicap å være blind? Spiller det ingen rolle om man ser eller ikke ser andre menneskers ansikt? Og her handler det altså om at medmennesker skal kunne se ens ansikt – fordi dette gir utrolig mange informasjoner. Informasjoner den blide går glipp av. Det er ikke bare fordi man ikke kan se TV som blind, at det er et handicap. Da hadde det vel først blitt et handicap etter at film og fejernsyn ble oppfunnet.

    Dessuten: Vi forsøker å tilrettelegge for en del helt reelle funksjonshemmede. Med andre ord hjelpe de som har et fysisk behov for hjelp. Det gjelder ikke minst hørselshemmede. De lærer tengspråk – og å lese på munnen. Dette gjelder elever og studenter, det gjelder pasienter og klienter. Og vi andre oppfordres til å se på den hørselshemmede og snakke tydelig – slik at de kan lese på munnen hva vi sier. Da blir det ganske absurd at vi legger til rette for å redusere konsekvensene av visse former for funksjonshemninger, for at noen så skal komme å påføre oss alle disse hemningene, hvilket altså vil ramme – i dette tilfellet – hørselshemmede ekstra hardt.

    Hvem skal vi være liberale overfor, Burner? De virkelig hemmede eller de som påfører oss andre begrensinger i vår omgang med dem?

    Kravet om å få bruke niqab i alle sammenhenger innebærer derfor at niqab-brukeren velter konsekvensene av egne religiøse-ideologiske valg over på andre. Omtrent som når avholdspersonen sier at «jeg vil ikke drikke, ingen andre skal heller gjøre det». Det har man ikke adgang til.

    Hva da med retten til utdanning? Den er viktig. Men for all høyere utdanning gjelder ikke denne retten. Den er allerede avhengig av at man er kvalifisert. Dvs. har gode nok karakterer. Dessuten finnes det en rekke utdanninger som krever skikkethet, enten før opptak eller underveis. Dette er opplagte begrensinger i retten til utdanning – og slik må det være.

    Noen diskvalifiserer seg fra utdanning. Som de unge jentene som begynte på hjelpepleierutdanningen på Sogn videregående for noen år siden, for så å slå fast at å vaske menn nedentil var i strid med deres religion/kultur. Javel, og dermed har de diskvalifisert seg fra yrket. Så enkelt var det.

    Og hvorfor stoppe med niqab? Hvis kvinnelige studenter (som ikke er traumatisert etter en voldtekt og har legeerklæring om det) skulle kreve kvinnelig veileder, av religiøse eller kulturelle grunner? Er det et krav som skal innfris? Nei, fordi det ville bære helt galt av sted – blant annet fordi studentene ikke kunne få den beste veilederen til deres oppgave og/eller fordi en slik situasjon ville gjøre det umulig for en utdanningsinstitusjon å gjøre rasjonelle disponeringer av tilgjengelig veiledningskompetanse.

    Siden Burner er opptatt av prinsipiell liberalitet, må det vel også være ok å komme naken på restaurant, forelesninger, i butikken eller på NAV-kontoret, dersom man vil eller er naturist. Hvis dette ikke er akseptabelt, hvorfor ikke? Hvorfor går grensene ved nakenhet og ikke ved maskering av ansiktet?

    Jo, vi skal leve med mye. Det er det toleranse handler om. Men toleransen har grenser. De er ikke alltid like lette å trekke, men det er faktisk ikke vanskelig å se at niqab faller på den siden av grensen hvor man/vi ikke behøver å tolerere i de fleste institusjonelle sammenhenger. Men hva folk går med på gata, det kan vel være deres egen sak. Skjønt, det åpne og demokratiske samfunn – og dets sikkerhet – taler også for at det ikke bør aksepteres der heller. Likelve ser jeg ikke grunn til å gå inn for noe generelt forbud på det nåværende tidspunkt.

    Lars Gule

    • Tony Burner

      Takk for kommentar, Gule. La meg først understreke at jeg heller ikke synes disse praksisene er ok, men jeg mener det er feil å forby dem. Det er hele poenget.

      Språk er makt. Vi velger våre ord. Du velger å kalle niqab for «maskering».

      Er det ikke et litt for snevert syn på kommunikasjon hvis du tror at munnen må sees for å kunne kommunisere? Ja, det er en fordel, men ingen betingelse. Som jeg skriver, må man vurdere det enkelte tilfellet. Hvis jeg har en student med niqab og ting forløper uproblematisk, skal jeg få lov til det. Hvis det blir et problem, f.eks. i profesjonssammenheng, må vedkommende få beskjed om det. Det er jo allerede slik i dag med lue, skjerf… tyggis, mobil osv. Når det gjelder niqab, har det tatt helt av når skoler som aldri har hatt niqab-kledde damer, begynner å diskutere «hva hvis» og vurderer forbud. Legg også merke til menneskeretten: «… og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner». På grunnlag av kvalifikasjoner, ja, slik du skriver. Men ikke på grunnlag av bekledning.

      Den norske juristen Eirik Bjørge sier til VG, juli 2014: «Menneskeretter skal ikke minst verne dem som storsamfunnet oppfatter som annerledes, eksentriske, uvelkomne og provoserende». Vi har en tendens til å se slike saker fra majoritetens synsvinkel. Det er derfor det blir mye sparking nedover. Jeg er helt enig i at det skal gå noen grenser, og de har jeg gitt eksempler på også. I niqab-saken har det tatt fullstendig av når høyskoler og videregående skoler som _aldri_ har hatt noen niqab-kledde begynner å diskutere «hva hvis». Som jeg skriver, bør man se på de enkelte eksemplene. Skulle det vise seg at det er problematisk i visse tilfeller, noe som kan tenkes i ulike profesjoner, så må man ta tak i de tilfellene, og ikke innføre generelle forbud på skoler og/eller i fylker. Hvis jeg får ei niqab-kledd dame i klasserommet mitt og jeg ikke har noe problemer med det fordi kommunikasjonen forløper uproblematisk, så skal jeg få lov til det. Hvis jeg mener det er problematisk, skal jeg få lov til å be henne ta den av. Sånn er det allerede i dag med andre typer plass, som lue, skjerf osv… eller tyggis, mobil osv.

      Du spør om det å være naken offentlig. Ja, hvorfor ikke. Nå er det ikke slik at det ville være en kø av nakne folk i det offentlige, men prinsipielt er det underlig å forby det. I Sveits f.eks. har de ikke noe lov mot det, men de har en lov mot uanstendighet. Det er jo en grei grense. Det enkelte tilfellet må vurderes opp mot uanstendighet.

      • Lars Gule

        Jeg kaller niqab for maskering fordi det er det det er. Intet annet. Niqab-en er ment å gjøre bæreren anonym, endog usynlig. Det er det masker gjør. Masker og maskering er således de overordnede begrepene. Niqab er en variant av maske og maskering.

        Nei, det er ikke et for snevert syn på kommunikasjon at vi må se munnen. Det er heller ikke det jeg sier. Vi kan kommunisere via telefon. Det gjør vi jo hele tiden. Og blinde kan kommunisere – med oss og hverandre, verbalt. Verbal kommunikasjon er viktig. Men mellommenneskelig kommunikasjon er noe mer enn informasjonsformidling ved hjelp av lyder. Kommunikasjon hander også om kontekst. De samme ordene kan ha helt ulik betydning, avhengig av om avsenderen smiler eller gråter, osv. Derfor innebærer det å bli KJENT med et menneske at vi ser «hele» mennesket. Fordi kroppsspråk er enormt viktig. Og i denne sammenheng står ansiktet i en særstilling. (Jf. også det vi vet om barns læring, speilnevroner mm.).

        Niqab er ikke et stort problem i dag, i omfang. Derimot er det prinsipielt og symbolsk viktig. Og det er et problem som vokser fordi det ser ut til at flere muslimske jenter vil eksperimentere med denne bekledningen. Dette tilsier at det gjøres en grundig utredning og lages felles regler for universiteter og høyskoler.

        For dette er nettopp ikke noe som bør avgjøres fra tilfelle til tilfelle. Ganske enkelt fordi de pedagogiske fagprinsippene tilsier at dette ikke er akseptabelt. Verken for lærerens del eller studentenes. SÅ kommer den praktiske profesjonsutøvelsen i tillegg. Det er fullstendig uakseptabelt at man i Norge i dag skal bli saksbehandlet, pleiet, undervist osv., av anonyme (maskerte) personer. Krever dette ytterligere begrunnelse? Neppe. Her er det den som vil argumentere for den innskrekingen av brukers, pasienters, elevers osv., rett til å kjenne sine pleiere, lærere mfl., som må levere begrunnelsen.

        I en slik begrunnelse holder det ikke å vise til religionsfriheten. Den trumfer ikke andres rettigheter. Og så er det altså ingen menneskerett å få en hvilken som helst jobb. Man må være kvalifisert i videste forstand (altså inkludert skikket). Dermed peker også dette i retning av hvordan vi skal forstå den like retten til høyere utdanning ut fra nettopp kvalifikasjoner.

        Det finnes yrkesfag man må ha en viss kroppshøyde for å være kvalifisert til, en viss fysisk styrke, osv. Dette er klart diskriminerende, men likevel nødvendig for yrkesutøvelsen. Dermed er den like retten til utdanning allerede der innskrenket.

        Hvordan vi skal forstå lik rett til utdanning kan vi nok diskutere, men dersom man ikke kan oppføre seg på et lærested, kan man utvises. Da er man ikke skikket til å motta undervisning og får ikke tatt eksamen osv. Altså innskrekes retten til utdanning. Eller mener Burner at man kan jukse seg til en utdanning?

        Burner mener også at han kan be en niqab-kledd person om å fjerne niqaben, på samme måte som han kan be folk om å fjerne tyggegummi, caps osv. Ja, men da har jo ikke niqaben noen mening for vedkommende. Som altså må fjerne seg fra undervisningsrommet. Og mister forelesninger, praksis osv. Og dermed retten til utdanning – fordi hun selv har diskvalifisert seg.

        Jeg argumenterer for at dette er opplagt – nettopp fordi vi ved våre høyskoler har så mange praksisprofesjoner og knapt noe annet, at det er oppagt at man ikke kan gjennomføre studiene maskert. Da bør man selvsagt reglementsfeste dette. Av hensyn til studentene. Fordi det blir forutsigbart hva man kan og ikke kan gjøre.

        Burner henviser til Sveits og anstendighet. Det er en ufattelig dårlig henvisning. For hva er anstendig? Er det uanstendig å gå naken? Ikke etter mine begreper, men altså i Sveits – uten noe eksplisitt nakenforbud. Når jeg vil bortvise nakne (eller toppløse studenter – gutter som jenter), er det ikke fordi det er uanstendig, men fordi det vil forstyrre undervisningen. Ganske forutsigbart. I tillegg er det uhygienisk. Derfor er det også opplagt at vi ikke slipper inn på restauranter nakne.

        Rasjonelle og reglementsfestede grunner er noe ganske annet enn generelle henvisninger til hva som er anstendig. For da vil det heller ikke være det minste problem å reise en opinion som tilsa at det er uanstendig å skjule ansiktet.

        Uansett, Burner har også grenser for hvordan andre kan være kledd – i hans nærhet og i det offentlige rom. Da er det bedre å diskutere grensene og etablere rasjonelle regler enn å overlate dette til tilfeldig synsing og merkelige opplevelser av anstendighet.

        Lars Gule

  • Ronjar__

    «…. Sålenge en student gjør det, er det irrelevant hvordan vedkommende går kledd» Javel? Uansett? Absolutte prinsipper kan føre til mange rare konklusjoner. Morsomt som akademisk tankeøvelse kanskje, men ubrukelig som praktisk politikk. Å sammenligne ropene fra Marienlyst stadion med bønnerop fra minareter er bare billig relativisering. Det er fint å kunne tenke, men det betyr ikke det samme som at man skal påtvinge alle det man har tenkt seg fram til. Vi har et demokrati, og det enkleste er vel å spørre folket? Jeg tror ikke du finner så mye støtte der.

    • Tony Burner

      Vi har ikke direkte demokrati i Norge, nei (slik som f.eks. Sveits, der man har folkeavstemninger om de merkeligste ting).

      «Billig relativisering»?

      «Det er fint å kunne tenke, men det betyr ikke det samme som at man skal påtvinge alle det man har tenkt seg fram til»? Jeg skjønner ikke dette.

  • Liberalist1

    Tony Burner: Hele premisset for artikkelen din blir helt feil. Liberale personer som vil innskrenke andre mennesker sine rettigheter er slettes ikke liberale, de er noe helt annet. Jeg som liberalist ser ihvertfall med skrekk og gru på hvordan dagens politiske system, parlamentarismen (også kallt flertallstyranniet), gjør det mulig for flertallet å overkjøre mindretallet; selv om ‘mindretallet’ kan være 40% av befolkningen. Dagens polititiske system, som både den såkallte høyre- og venstresiden i det politiske Norge er tilhenger av, er den virkelige trusselen mot individuell frihet.

  • eirik

    «Det har blitt hevda, blant annet av førsteamanuensis Lars Gule, at niqab er prinsipielt og praktisk umulig i undervisningssituasjoner i høyere utdanning da den visstnok er til hinder for kommunikasjon. Som andre kritikere av plagget, henvises det ikke til noen undersøkelser eller noe forskning som viser at niqab faktisk er problematisk i kommunikasjonssammenheng. Oftest har kritikerne heller ikke selv vært i den situasjonen at de har kommunisert med niqab-kledde kvinner. Det er rett og slett føleribasert og noe man antar vil være problematisk, ikke noe som faktisk er problematisk.»

    Ehm, du mener at et heldekkende plagg hvor man knapt ser øynene til personen *ikke* er problematisk i en undervisningssituasjon? Det blir som å kreve fagfellevurdert forskning for å vise at fallskjermhopping uten fallskjerm er helseskadelig.

    • Tony Burner

      Jeg mener ikke det. For det første ser man øynene. For det andre _kan_ det hende at det er problematisk i enkelte sammenhenger, slik jeg skriver. De tilfellene må man ta tak i når de dukker opp. Det jeg er kritisk til er generelle forbud mot ting man antar vil være problematisk/ting man ikke liker.

      • eirik

        Ingen har argumentert med at man ikke liker det. Stråmann? Å forby det i en undervisningssituasjon utenom forelesninger, som f.eks ved veiledninger er dessuten ikke utpreget generelt.

        • Tony Burner

          Det har kommet flere generelle forbud, jf. eksempler i teksten. Det gjelder et par høyskoler og et par fylkeskommuner.