Hvil i fred, Galina Sandeva

Sexarbeidere er utsatt for vold, ran og drap. Likevel er det et tema som i liten grad ser ut til å bekymre storsamfunnet. De er jo bare horer.

Astrid Renland
Om Astrid Renland (8 artikler)
Astrid Renland er kriminolog.

Under markeringen av den internasjonale dagen for å bekjempe vold mot sexarbeidere, torsdag 17. desember, kom den uhyggelige meldingen om at Galina Sandeva var funnet død. Senere kom det fram at hun var drept i sin egen bil, og det var et brutalt drap. Hun ble funnet av bekymrede venner som ikke fant Sandeva og derfor startet letingen etter henne. De oppdaget Sandeva ytterst på Bispekaia mellom anleggsmaskiner, heisekraner og parkering forbudt-skilt.

Sexarbeidere – et lett bytte
Siden 2003 har 17. desember vært en dag som markeres av sexarbeiderorganisasjoner verden over, og dagen ble etablert av Annie Sprinkle og Sex Work Outreach Project (SWOP), California, for å minnes ofrene for The Green Rover Killer, Gary Leon Ridgeway, som i 2003 ble dømt for å ha drept 49 kvinnelige sexarbeidere. Ridgeway fortalte under tilståelsen at han regnet sexarbeidere som et lett bytte, ingen ville savne dem eller bry seg med å lete etter dem. Han regnet ikke med å bli tatt. I tillegg kan man nevne grisebonden Robert William Pickton, som i 2002 ble arrestert mistenkt for å stå bak over 65 drap, morderen i Ipswich i 2006 og likene som stadig graves opp fra stranden på Long Island i New York. I Norge er vi kjent med at fem kvinner knyttet til sexarbeid har blitt drept i løpet av de siste tre tiårene; Trine Jensen i 1981, Gry Storvik i 1985, ukjent kvinne i 1994, Rebekka Rist i 2006, og det femte ofret, Galina Sandeva, antas å være drept 16. desember 2015. Felles for drapene er at ingen er dømt for dem.

Økt vold og redusert tillit til politiet
Sexarbeidere er en utsatt gruppe – for vold, ran og drap. Likevel er det et tema som i liten grad ser ut til å bekymre storsamfunnet. Det var ikke et tema i forkant av nykriminalisering med forbud mot sexkjøp som kom i 2009, og det har heller ikke vært det siden. Tvert i mot. I evalueringen, utført av Vista Analyse i 2014, vises det til at kvinner som solgte sex formidlet bekymringer både med hensyn til økt vold og redusert tillit til politi og rettsapparatet. Prostitusjonstiltak melder om det samme; økt vold og få som anmelder. Likevel omtaler lovgiverne forbudet mot sexkjøp som vellykket og mener at Norge er foregangsland når det gjelder bekjempelse av prostitusjon. Selv om man strengt tatt ikke har grunnlag for å hevde noe som helst når det gjelder lovforbudets holdnings- og avskrekkende effekt. Lovgiverne får følge av kvinnebevegelsen som ser kampen for forbudet så hellig at alt annet blir underordnet, også at mennesker utsettes for risikoen for vold, hivsmitte og drap. Kvinnebevegelsen, med Kvinnegruppen Ottar og Kvinnefronten, gikk hardt ut da Amnesty International publiserte vedtak om avkriminalisering av prostitusjon, og hevder at menneskerettighetsorganisasjonen løper halliker og kunder ærend. Det faktum at Amnestys vedtak var fattet på bakgrunn av en grundig gjennomgang av hvilke negative konsekvenser kriminalisering har for mennesker som selger sex, har ennå ikke vært nevnt.

Du er bare en hore!
Det er ganske ufattelig at et forbud som først og fremst har et symbolsk mål, nemlig å signalisere at storsamfunnet ikke liker prostitusjon, blir ansett som viktigere enn enkeltmenneskers liv og helse. De uintenderte følgene av kriminaliseringen – for man må anta at økning av og underrapportering av vold ikke var blant lovgivernes hensikt med forbudet – er at sexarbeidere er mer utsatt og løper større risiko for vold nå enn tidligere. Det gir seg utslag på flere måter: kriminalisering forsterker et allerede veletablert stigma og påvirker storsamfunnets holdninger til gruppen som helhet. Sexarbeidere oppleves, som Pro Sentrets dokumentasjon har avdekket, som fritt vilt som kan trakasseres, hånes eller gå løs på av tilfeldige forbipasserende. De ranes av kriminelle – ofte med følge av grov vold og voldtekt, gjerningspersonene oppgir selv at de så det som risikofritt fordi de antok at sexarbeidere ikke anmelder ugjerningene. Stigma og samfunnsmessig fordømmelse trigger også enkelte kunders negative adferd og aggresjon, og vil for noen kjærester og partnere gjøre voldsutøvelser legitime; du er bare en hore!

Ventet i det lengste med å gå til politiet
For sexarbeidere har kriminalisering konsekvenser i form av at det umuliggjør muligheten til å jobbe i trygge omgivelser. Det er deres ansvar å trygge kunden for politiet, hvilket betyr at etablerte sikkerhetsstrategier brukt overfor kunden for å se om personen er en man vil befinne seg alene med, nå har blitt erstattet med strategier for å unngå at kunden blir tatt av politiet. Sexarbeidere kan ikke etablere arbeidsfellesskap, da de i likhet med utleier risikerer å bli anmeldt for hallikvirksomhet. De kan ikke ta i mot kunder hjemme, fordi de risikerer å bli kastet ut av bopel – gjerne på dagen og uten å få tilbake forhåndsbetalt husleie og depositum. Og blir de utsatt for forbrytelser, unngår de å anmelde, enten fordi de ønsker å holde seg unna politiradaren, at de ikke har tillit til at de ikke kastes ut av leiligheten eller fordi de ikke har tillit til at de ikke vil kastes ut av landet. Ofte krysses disse faktorene. Manglende tillit til politi og rettsvesen er ikke, som Vista Analyse hevder, vandrehistorier i miljøene, men konkrete opplevde erfaringer. Det er ikke uten grunn som Monica Clef har pekt på at Sandevas venner først kontaktet politiet da de fant venninnen død.

Vil vi få flere drapsofre?
Galina Sandeva valgte (antar jeg) å benytte egen bil som arbeidsplass fordi det å møte kunden i egne omgivelser gir større trygghet og kontroll over arbeidssituasjon. Det er flere som har erstattet leilighet med egen bil og opplever det tryggere enn å opptre på kundens domene. Men det krever likevel at man finner øde og folketomme steder for å unngå at politiet slår til mot kunden. Bispekaia er et slikt sted, en byggeplass, ugjestmild og øde på kveld- og nattestid.

Sexarbeid er ikke iboende voldelig, og uavhengig av hva man mener om kjøp og salg av seksuelle tjenester, behøver ikke sexarbeidere å være mer risikoutsatt enn andre yrkesgrupper hvor man er alene med kunden. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med det, og våre folkevalgte kan ikke sitte passivt å se på at politiske valgte strategier fører til at en gruppe i samfunnet oppleves som rettsløs og derfor fritt vilt for voldspersoner, kriminelle og andre. Lukker man øynene er det en fare. Risikerer vi framover å se flere drapsofre, slik PIONs styremedlem, Monica Clef, advarer mot?

Jeg håper inderlig at Galina Sandeva gjerningsperson eller gjerningspersoner blitt tatt, både for Sandeva, hennes familie og venner. Men, også for sikkerheten til alle sexarbeidere i Norge, og vissheten om at det ikke går flere drapspersoner løs i samfunnet. Hvil i fred, Galina.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

2 kommentarer på Hvil i fred, Galina Sandeva

  1. AvatarAnne Johnsen // 2015-12-21 kl 12:50 //

    Takk Astrid Renland!

    Morallover må ALDRI gå på bekostning av menneskerettigheter! Det er helt ubegripelig og direkte ondskapsfullt at sexkjøpsloven ennå eksisterer! Det at noen har fått for seg at «å sende riktige signaler» er viktigere enn å ivareta sikkerhet, menneskerettigheter og helse til sexarbeidere er for meg helt uforståelig. Man må spørre seg om norske politikere og kvinnekampsforkjempere egentlig fatter hva som skjer. De uttaler seg på vegne av seg selv, og hva de synes er rett – og gir fullstendig blaffen i det som Amnesty International har fattet et prinsippvedtak om: «Vi [Amnesty International] så på det omfattende arbeidet gjort av organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, FNS spesialrapportør på retten til helse og andre FN-aktører. Vi har også sett på standpunktene til andre, som UN Women, Anti-Slavery International, the Global Alliance in Trafficking in Women. Vi utførte grundig etterforskning, intervjuet mer enn 200 sexarbeidere – og tidligere sexarbeidere, politiet, regjeringer og andre aktører i Argentina, Hong Kong, Norge og Papua New Guinea.
    Våre nasjonale kontorer rundt om i verden bidro også til prinsippvedtaket gjennom omfattende og åpne konsultasjoner med sexarbeider-grupper, grupper som representer dem som har kommet seg ut av og overlevd prostitusjon, organisasjoner som vil forby sexarbeid, feminister og andre representanter for kvinners rettigheter, LHBTI-aktivister, organisasjoner som jobber mot menneskehandel , HIV/AIDS-aktivister og mange flere.» http://www.amnesty.no/aktuelt/hva-betyr-vedtaket-om-avkriminalisering

    De som fortsatt er for denne moralloven bør se seg lenge i speilet og spørre seg om de virkelig vil sende signaler om at det er OK å ofre menneskeliv og helse, samt skape større stigma for sexarbeidere bare for å beholde en lov som de har tvunget gjennom.
    Hvis dere orker å bruke to sekunder på å veie moral mot menneskerettigheter håper jeg dere finner et svar. Forøvrig hadde det vært fint om dere kunne lese prinsippvedtaket gjort av Amnesty International grundig.

  2. AvatarLars Eriksen // 2016-05-26 kl 22:23 //

    Det er ikke ofte jeg er enig med progressive/sosialistiske feminister og venstresiden, men akkurat når det gjelder likhet for loven så deler jeg til fulle. Jeg er motstander av sexkjøpsloven, men selvfølgelig skal prostituerte ha samme behandling som andre. En prostituert som blir voldtatt eller drept er like ille som om hun ikke hadde vært det.

    Heldigvis ble saken med Sandeva trolig oppklart og antatt gjerningsmann tatt. Siden det er veldig uvanlig at saker som involverer prostiuerte blir så fort oppklart, gjør at man kan stille spørsmål om navn på kundelistene som har makt til å gi saken en «push». For et veldig nærliggende etterforskningsgrep ville naturligvis gå etter samt grave blant kundelister. Og da kan navn dukke opp

Kommentarfeltet er lukket.