Siden 1991 har Israel forsøkt å kaste ut palestinske familier fra hjemmene sine i nabolaget Sheikh Jarrah. Det juridiske grunnlaget for forfølgelsen kan spores til en lov fra 1970, kalt «Legal and Administrative Matters Law». Denne loven ga jøder muligheten til å saksøke palestinere for eiendommer de hevder å ha eid før etablering av Israel i 1948. Palestinere derimot har ikke eiendomsrettigheter når det gjelder å beholde familiehjemmet. De får heller ikke fremme lignende søksmål for eiendommene de har blitt drevet fra siden 1948. Slik ser israelsk apartheid i praksis ut. Som følge av loven fra 1970 har israelske domstoler sjenerøst gitt til Israelske borgere palestinske hjem, land og andre eiendeler.
I februar ga en israelsk domstol jødiske bosettere eiendomsrett over flere palestinske hjem i Sheikh Jarrah. Etter voldsomme protester ble beboere i Sheikh Jarrah tilbudt et «kompromiss». De palestinske familiene skulle farsi seg eierskap, men kunne fortsette å bo der som leietakere. I tillegg måtte de betale leie til de samme ulovlige israelske bosetterne. Dette ble selvsagt ikke akseptert. Sheikh Jarrah-saken er bare en liten smakebit av det helvete mange palestinere opplever hver dag.
Det som skjer i Sheikh Jarrah må sees ut fra et større imperialistisk prosjekt som den israelske staten har drevet med siden 1948. Kolonialisme i Israel var og er et statlig prosjekt som har bare ett formål: etnisk rensing av Palestina for å sikre et jødisk flertall. Hele systemet i Israel, inkludert rettsapparater og lovverk er konstruert nettopp for å sikre en eksklusiv jødisk stat. I hele området mellom Middelhavet og Jordanelven innfører det israelske regimet lover, praksis og statsvold konstruert for å forsterke overherredømmet til en gruppe – jøder – over en annen – palestinere.
Israel forsvarer retten til å være en apartheid stat
Det er ikke lenger omstridt at Israel er en apartheidstat. Senest i april 2021 fordømte Human Rights Watch (HRW) Israels politikk overfor palestinere i de okkuperte områdene og kalte det en bevisst dominans av den israelske jødiske befolkningen over palestinerne. I 2017 ga den FN-tilknyttede økonomiske og sosiale kommisjonen for Vest-Asia (ESCWA) ut sin egen rapport om Palestina. Den gang med tittelen “Israelsk praksis overfor det palestinske folket og spørsmålet om apartheid”. FN-rapporten ble skrevet av to ledende folkerettseksperter: professor i internasjonal lov Richard Falk og professor i etnisitetskonflikt Virginia Tilley. I denne rapporten stadfester forfatterne at Israel opprettholder et rasistisk regime av apartheid i sin utøvelse av kontroll over det palestinske folket.
Det er dette regimet som Israel, og deres allierte i vesten, forsvarer. Israel forsvarer retten til dominans overfor palestinere ikke bare i de okkuperte områdene fra 1967, men også i hele historisk Palestina.
Palestinere har også rett til selvforsvar
Palestinere har også rett til selvforsvar og motstand. Verdenssamfunnet må ikke forvente at palestinere skal bare skal overgi seg til Israel. Palestinere kan ikke godta hva Israel måtte finne på i Jerusalem, Nablus, Jafa, Gaza, BeiLaham eller i Ramallah. Det palestinske folket uansett hvor de befinner seg er et folk og de sender nå et tydelig, rungende budskap til Israel. Den etniske rensingen av Sheikh Jarrah, og resten av det okkuperte Øst-Jerusalem, beleiringen av Gaza, den pågående militære okkupasjonen, byggingen av enda mer ulovlige jødiske bosetninger, rasisme og apartheid vil ikke gå ubemerket. Palestinere, selv om de er slitne, fattige, beleirede og forlatte, vil fortsette å beskytte sine egne rettigheter. De vil beskytte sine hellige steder og ikke minst, selve helligheten til sitt eget folk.
Israel kommer aldri til å avslutte apartheid eller sin militære okkupasjon av Palestina frivillig. Bare palestinsk motstand og internasjonal solidaritet vil holde Israel ansvarlig for sine forbrytelser.
Teksten ble først publisert på Trønderrød
