Risbyen: Her skal byen gro

Alle foto: Portal InVest

Menneskevennlige bygater, bærekraftige kvalitetsboliger og gjenbruk av gamle villabygg. Det bør være ambisjonene for Oslos største utviklingsområde.

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
About Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (8 Articles)
Kay Asbjørn Schjørlien er uavhengig bydelspolitiker i Gamle Oslo og medstifter av partiet Alternativet.

Risbyen skal bli Oslos største utviklingsområde, med mulighet for 28 000 nye boliger og 3 millioner m2 næringsareal. Nærheten til Blindern, Rikshospitalet, Ullevål og Majorstuen gjør at Risbyen vil være en forlengelse av den tette byen.

Risbyen har et potensial i å binde sammen indre by, Blindern og Holmenkollen. Samtidig skal Risbyen være selvforsynt med butikker, serveringssteder og servicetilbud, og fungere godt som et byområde i seg selv. God kapasitet på Holmenkollbanen skal sikre en bærekraftig og klimavennlig bydel. I hjertet av vestkanten, mellom Marka og byen.

I den gamle byplanen for Oslo ble det planlagt byutvikling nesten utelukkende på østkanten. Det er derfor på tide at denne delen av Oslo kommer sterkere på vårt mentale bykart. Kapasiteten på eksisterende T-banelinjer østover er forlengst sprengt, mens linjene vestover har lite belegg og er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Byuvikling vestover vil derfor være både effektivt, smart og klimavennlig. Risbyen er hovedstadens uten sammenligning største utviklingsområde de neste 20 årene. Hvor stort? Som hele Oslo sentrum innenfor Ring 2. Her kan det ifølge fremtidsvisjonene fortettes med 28.000 nye boliger og 3 millioner m² næringsareal. I dag er området kjent for tung gjennomfartstrafikk (bl.a. Ring 3 og Slemdalsveien), store villabygg, sykehus og næringsareal, men også mange trivelige boligområder med særpreg, historie.

naa2.pdf

Sentrumsnært og -fjernt
Ris er like nær Oslo sentrum som Økern. Slemdal like langt unna som Bryn. En gåtur fra Nationaltheatret til Ris T-banestasjon er akkurat like langt som de fem kilometerne fra Nationaltheatret til Helsfyr T-banestasjon. Slik kunne vi fortsette med eksempler som viser hvor geografisk nær sentrum Risbyen er.

Likevel føles området lenger unna. Én grunn er trafikkbarrièrene. For en fotgjenger eller syklist er området en hinderløype både mellom indre by og Holmenkollen, men også på tvers mellom de ulike nabolagene. Du skal være mer enn normalt kreativ for å finne sykkelveier selv på korte avstander som kilometeren fra Smestad til Ris.

Den mentale avstandsfølelsen næres også av at Oslo er en delt by. De sosioøkonomiske forskjellene mellom vest og øst er godt kjent, og senest bekreftet i den nye boken Socio-Economic Segregation in European Capital Cities. Vi snakker sjeldnere om hvor tett forbundet dette er med historisk plassering av store byutviklingsprosjekter som drabantbyutbyggingen av Groruddalen og Søndre-Nordstrand.

Avstandsfølelsen til Risbyens nabolag forsterkes dessuten av at gatetrikken fra sentrum, stopper en kilometer unna på Rikshospitalet. Fra trikkebyer vet vi at det langs traseer og nær stoppesteder utvikles interessante strekninger med kafeer og butikker i førsteetasjene. Derfor ligger det inne i planene å forlenge trikken fra Rikshospitalet til Ris og Slemdal.Risbyen-som-gror1

Les også Anders Høilund om det tidligere byrådets forslag om å tillate aktivitetssoner i Marka, som han fryktet kunne føre til økt utbygging i Østmarka: Aktivitetssoner i Oslomarka, et forsøk på å fjerne markagrensen 

Holmenkollbanen i tunnel
Byplanleggerene har også en visjon for effektiv, arealfrigjørende og smart oppgradering av Holmenkollbanen. Mellom Vindern og Besserud ønsker man å legge banen i tunnel med nye underjordiske T-banestopp på Ris og Slemdal. Planleggerne vil også legge ned Frøen og Steinerud stasjon. Dermed blir det syv færre stopp på det som i dag er den minst effektive T-banelinjen i Oslo, til glede for ivrige akebrettkjørere i Korketrekkeren som nå vil få en kilometer ekstra akebakke og hele 20 minutter kortere tur med banen tilbake til byen.

Reisen fra Frognerseteren til Majorstuen reduseres med 15 minutter. Dette til jubel fra Holmenkollens innbyggere som synes banen tar for lang tid til sentrum og Oslos innbyggere som synes det tar for lang tid å komme seg til Marka.risbyen_fugleperspektiv

Gatenett
Da Plan- og bygningsetaten i høst arrangerte en hemmelig idékonkurranse for Risbyen, ble det kåret fire likestilte vinnere. Den beste illustrasjonen på hvor sentralt Risbyen er for byen som helhet, er laget av tre arkitekter og designerne som utgjør Oslo-kontoret Portal InVest. Med ett rykker Risbyen nærmere sentrum.

I det geografiske speilbildet av Risbyen i øst, bidrar gatenettet til at nabolag som Økern, Løren og Bryn oppleves som en sømløs fortsettelse av indre by. Ikke minst bindes disse nabolagene sammen på kryss og tvers av gatenettet med fortau og aktivitet i førsteetasjene i utvalgte gater. I Risbyen derimot, ligger i dag de innbyggervennlige områdene som isolerte øyer mellom store private villaområder uten sykkelvennlig gatenett imellom.

Portal InVests forslag til overordnet plan, «Rice/MeanValley», viser hvor avgjørende innbyggervennlige gater og offentlige rom er for å skape bykvalitet. Et nytt nett av trygge og kanskje til og med trivelige ferdselsårer for myke trafikanter, er det viktigste kommunen kan gjøre i Risbyen. Dette arbeidet kan starte raskt, for eksempel ved at grå, trange og uoversiktlige småveier utvikles til grønne gater med gang- og sykkelfelt på utvalgte strekninger.

risbyen_fra_a_til_a_perspektiv_01

Les også intervju med førstelektor ved AHO, Bryony Roberts, om det alternative forslaget til nytt regjeringskvartal: «Åpent kvartal».

Gjenbruk og transformasjon
Gode gatenett og byrom er første skritt. Men langt fra nok til å utvikle en klimavennlig og inkluderende fortsettelse av den private villabyen. Til det trengs destinasjoner og attraksjoner som genererer aktivitet. Risbyen har allerede landemerker og særpreg, blant annet i Emanuel Vigelands Museum, Ris kirke og Rikshospitalet. Risbyens gråstein kan bli gull, og historien trenger ikke å flytte ut selv om de store og private villaområdene transformeres til åpne og frie områder for byens innbyggere.

Å gjenbruke eldre og fasjonable villahus som holder like høy kvalitet hundre år etter de ble bygget, har etter hvert blitt nesten en selvfølge. Kvalitetene er åpenbare og byggene kan fungere som ungdomsklubb, barnehager, kafeer, motebutikker eller gode nabolagshus for de nye innbyggerne. Skjønt åpenbare – fremdeles finnes utbyggere som bare vil rive gamle bygg for å bygge standard, nytt og tett. En skam, både med tanke på byggenes kvaliteter, og at de nå fungerer som enebolig for kun noen få familier.

Selv om de fleste villabyggene ikke nødvendigvis er verneverdige i antikvarisk forstand, bør kommunen bruke sin makt der den kan til å sørge for at tomteeiere og kommende utbyggere planlegger gjenbruk. Utraderes områdenes historie, kan man se langt etter de unike bykvalitetene. Slike er vanskelige å bygge på kort tid, men enkle å ødelegge.

ricecity

Grønn bokvalitet
For hele byens skyld må vi også håpe Risbyen vil få ut av boksen-boligbygging. Kvalitet og bærekraft i praksis, ikke bare i glansede brosjyrer. Hva med noen «bosco verticale» a la Milano? Vertikale hager på fasader og balkonger, takterrasser og nye fellesfunksjoner i borettslag og nabolag. Skoler, barnehager, rekkehus, villabygg, sosialboliger, eldresenter og studentboliger i samme område. Legg til grønne gang- og sykkelveier mellom husene, og trivselen er sikret. Inspirasjon kan hentes blant annet fra USA–Lloyd Eco District i Portland, Denizen i Denver, Minneapolis’ Velo. Tre av mange eksempler på nyere boligområder som går nye veier for å dekke innbyggernes behov.

Fagekspertisen trenger man forresten ikke hentes utenlands. Hovedstaden har allerede forbildebygg, arkitekter og landskapsarkitekter som kan angi retning: Ett eksempel er «D36 Green House» i Dælenenggata 36. Boliggården har mottatt flere priser for god hverdagsarkitektur, senest forrige måned med Arkitekturprisen fra Norske arkitekters landsforbund. Fagfolkene bak dette bygget (Element Arkitekter, Gullik Gulliksen landskapsarkitekter og utbygger Infill) er bare noen av landets nyskapende fagmiljøer som bør få slippe ideene løs i Risbyen. Andre kan man for eksempel finne blant kandidatene til Oslo bys arkitekturpris.

Det viktigste planleggere og utbyggere kan gjøre i Risbyen, er å se langt fremover og bakover samtidig. Fortidens spor er på samme tid Risbyens største ulemper og fordeler. Den store utfordringen blir å få de private villaeierne til frivillig å selge sine eiendommer, slik at man slipper konflikt og tvungen ekspropriasjon.

Alle veier fører til Risbyen. Snart fører også trivelige bygater, trikkelinjer, ny T-banetunell og sykkelstier dit. I alle fall om kommunen og utbyggerne tar mottoet «åpen, inkluderende, smart, effektiv, kollektiv, klimavennlig» på alvor i byens største utviklingsområde.

Risbyen-work-life-business-district

Les også Audun Myhra Bergwitz fra Bytopia sin tekst om utviklingen på Tøyen: Gentrifisering nedenfra

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned