Nå må byrådet vise at de mener alvor

Foto: Kjetil Bjørnsrud

Innkjøringsperioden er over. Nå må byrådet i Oslo vise at de kan levere det de har lovet i byrådserklæringen.

Christian Boger
Om Christian Boger (6 artikler)
Christian Øivindsønn Boger er barne- og ungdomsarbeider. I tillegg er han utdannet innen journalistikk og media og har journalistisk bakgrunn fra A-Pressen.

Forrige helg kunne byrådet feire sine første hundre dager ved makta. Helt siden byrådsskiftet i høst har forventningene vært store til hva det første politiske skiftet i Oslo på 18 år ville føre til. Tiltredelseserklæringen lovet satsing på både miljø, skole og kommunale velferdstjenester. I tillegg skulle man innføre eiendomsskatt for å kunne finansiere nye satsinger. Det var ikke små endringer de tre nye byrådspartiene hadde satt seg som mål å få innført.

Gratis aktivitetsskole
Høstens reviderte budsjett ga en viss pekepinn på det nye byrådets prioriteringer, blant annet gratis aktivitetsskole i fire bydeler, en uttalt vilje til rekommunalisering av sykehjem ved utløp av avtaleperioden samt løfter om å innføre eiendomsskatt. I tillegg gjorde byrådet det tidlig klart at de ikke ønsker dagens utbygging av E18, derimot et bilfritt sentrum innenfor ring 1. Dette var tiltak som var helt i tråd med partienes løfter under valgkampen og som var med å skape en helt ny profil i forhold til det gamle Høyre/Frp-byrådet.

E18-kontroversen
Når byrådet nå har tatt fatt på sitt første hele år i byrådskontorene, er det mange store utfordringer som gjenstår før man kan si at man har levert de varene man har lovet i byrådserklæringen. Den største av disse kan fort vise seg å bli debatten rundt nye E18. I et særs komplekst sakskompleks, hvor et av byrådspartiene til og med stiller en form for kabinettspørsmål, er det foreløpig lite som er avklart. Det eneste som virker sikkert er at det vil bli mange runder med forhandlinger og krangling mellom de involverte parter før det vil foreligge en løsning. Om dette er en løsning byrådet vil kunne leve med eller en som vil skape en krise mellom samarbeidspartiene, gjenstår å se. I løpet av våren er det mulig vi sitter med fasiten.

Deichmann og Munchmuseet
Nytt Deichmann og det nye Munchmuseet er store og fortsatt uløste oppgaver som kan vise seg å være snublesteiner for hovedstadens nye byråder. Byggingen av det nye hovedbiblioteket skapte allerede i høst hodebry, og hele utbyggingen sto i fare for å havarere. Store kostnadsoverskridelser og dårlig prosjektstyring har, i likhet med prosessen med det nye Munchmuseet, ført til at varsellamper har begynt å blinke. Byrådets intensjon om å ferdigstille begge prosjektene kan fort bli en het potet som vil kreve både politisk klokskap og kreativ nytenkning for å få gjennomført. Det viktigste her må være at kulturen og dens behov tas på alvor.

Osloskolen
Også skolen er erklært som en viktig satsning i årene framover. Rekruttering av nye lærere, nedbygging av testregimet og en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i aktivitetsskolen (SFO) i de fire bydelene hvor det allerede er innført, skal være med å styrke kvaliteten i Osloskolen. Her har det mye å si hvor mye penger byrådet blar opp.

Les også om hvor mange lærere som sluttet på Uranienborg skole: Skolen hvor nesten alle lærerne sluttet

Privatisering
Privatisering av kommunale tjenester har vært en sterkt økende trend de siste årene. Dette er noe dagens byråd har lovet å gjøre alt det kan for å reversere, og foreløpig har man levert som lovet. Kommunen har nå gått ut og lovet at man ved utløp av en avtaleperiode vil rekommunalisere dagens private velferdstilbud, som sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Til tross for sterk motstand både fra private aktører og NHO har byrådet vist en stanhaftighet når det gjelder å stå ved sine egne lovnader. Siste ord er heller ikke sagt, og det trues med både søksmål og EFTA-domstolen fra misfornøyde private aktører. Det synes dog som byrådet har sitt på det tørre her og vil kunne gjennomføre en slik rekommunalisering, noe som forhåpentlig vil føre til et betydelig bedre og billigere tilbud enn i dag.

Eiendomsskatten
Finansiering er alfa og omega i en slik endringsprosess, og det er på denne bakgrunnen at byrådet i løpet av inneværende år innfører en moderat eiendomsbeskatning av private eiendommer i hovedstaden. Eiendomsskatten har fra høyresiden både blitt kalt urettferdig og ulovlig, men både finansbyråd og kommuneadvokat er overbevist om at det ikke er noe som kan stoppe denne skatten fra å bli en realitet, og dermed ser det ut til at finansieringen av byrådets store satsinger er sikret for framtiden.

Innkjøringsperioden er over og det er nå på tide for byrådet å vise at de virkelig er i stand til å snu den politisk hverdagen i hovedstaden på hodet. De første tre månedene har vist lovende takter, men det er fortsatt en lang vei å få før man kan si «mission acomplished».

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.