Dokumentaren «500 years- life in resistance» er den siste filmen i trilogien om Guatemala av regisøren Pamela Yates (“When the Mountains Tremble”, 1983 og «Granito: how to nail a dictator»).
Dokumentaren er en følelsesrik fortelling i tre deler. Den starter med folkemordsrettsaken mot tidligere diktator Efraín Ríos Montt i 2013. Derfra beveger den seg mot urfolks motstand mot gruvedrift og viser såde massive folkemobiliseringer mot korrupsjon i 2015 som resulterte i avgangen og arrestasjonen av tidligere president Otto Pérez Molina
LES OGSÅ av Mariel Aguilar Støen om folkemordsrettsaken: Guatemala: Aldri igjen
Dommen fra folkemordsrettsaken ble opphevet senere samme år som filmen bare så vidt går inn i og i 2015, noen uker etter de massive protestene, valgte guatemalanere en ny president, Jimmy Morales. Han har sterke bånd til både borgerkrigsmilitære og de mest korrupte politikere og næringslivet. Presidenten Otto Pérez Molina har ikke blitt dømt ennå og kriminalisering av sosialprotest har bare blitt verre i Guatemala. Presidenten Jimmy Morales ble etter valget mer opptatt av å knuse kampen mot korrupsjon og beskytte sine korrupte allierte enn å innfri sine valgløfter og har styrt landet til en dyp krise. Det guatemalanske daggry filmen annonserer lar fremdeles vente på seg.
Dokumentaren tar opp mange problemstillinger — urfolksrettigheter og urfolks historiske kamp, rasisme, krigen og landets rettssystem — men går ikke i dybden i noen av dem. Selv om filmen trekker noen av de relevante aktører frem, gir ikke den et balansert innsyn om Guatemalas komplekse politiske forhold, med aktører fra næringslivet, kriminelle nettverk til USAs ambassade i tillegg til urfolksaktivister, for eksempel.
LES OGSÅ: USA og Latin-Amerika: Det gode eksempelets trussel
Presidenten Pérez Molinas avgang kan ikke forklares kun som et resultat av folkelige protester, det var også andre sterke krefter bak som bidro. I og med at filmen ikke presenterer en tilstrekkende innføring i Guatemalas nyere historiens kompleksitet og at den tar for seg alt for mange temaer, bidrar den lite til å øke kunnskap blant de som ikke kjenner landet fra før. Derfor risikerer 500 Years å fremstå mer som en aktivistfortelling enn noe annet. Etter a ha sett filmen kan man lure på hva dreide den seg egentlig om, annet enn feiringen av noe historien har vist å være en kortvarig seier.
Likevel, regissørens lidenskap for landet er ekte og ærlig og energien i filmen er smittsom. Den er en film som er verdt å se.
500 Years vises på Human internasjonale filmfestival. Festivalen pågår til og med tirsdag 13. mars.
