Hvert år den 8.mars markerer vi kvinners rettigheter. For i dag er en spesiell dag med betydning, en dag som i historien brøt med allmenhetens oppfatning om kvinners rettigheter. For i dag fikk kvinner og menn nok og vi innså at verden måtte samles om denne enigheten og ta et oppgjør. Så ble 8. mars til vår dag.
I dag har kvinner i vesten det best når det kommer til rettigheter, trygghet og likestilling. Fordi kvinner i hele vesten har kjempet for disse verdiene, men i dag er også en dag hvor kvinner tvinges til sex for å få nødhjelp.
LES OGSÅ: Hvis kvinnene streiker stopper verden
Syriske kvinner og jenter er nemlig de kvinnene. En av de mest sårbare og traumatiserte gruppene av kvinner i verden. I en rapport fra Voice from Syria 2018 kommer det frem at syriske kvinner tvinges til sex for få nødhjelp. Andre hjelpeorganisasjoner velger å snu ryggen til disse kvinnene, og resten av verden er uvitende om situasjonen.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på sin side har blitt varslet om situasjonen, men har gjort lite for å gjøre en betydelig endring. Det samme gjelder FNs nødhjelpskoordinator (OCHA).
Jeg kan ikke feire denne dagen når jenter på min alder og yngre tvinges til sex for få nødhjelp. Derfor er jeg forvirret og lurer på om det noen som tar denne kampen for disse jentene? Eller handler kvinnekampen bare om »vestlige kvinners kamper»?
Slik jeg har forstått det er hele kjerneverdien av kvinnekampen å kjempe for alle kvinners rettigheter, men det virker som om den »internasjonale» kvinnekampen er begrenset og selektiv. Der hvor vi vestlige kvinner velger hvilke kamper som er verdt å kjempe, og ignorerer de fjerne kampene som ikke berører oss selv. Jeg kan ikke feire denne dagen for denne kampen er urettferdig.
