Politisk kontroll over roboter, men ikke drapsroboter?

FOTO: Wikimedia

Det er mye diskusjon om konsekvensene av robotenes inntog i arbeidslivet, men hva med deres inntog på slagmarken? En drapsrobot vil neppe være i stand til å respektere folkeretten, skriver Fredrik Heldal, daglig leder i Norges Fredslag.

Fredrik Heldal
Om Fredrik Heldal (2 artikler)
Fredrik Heldal er daglig leder i Norges Fredslag. Tidligere har han arbeidet med menneskerettigheter og konflikthåndtering i Argentina, Nepal og Filippinene.

Hva kommer til å skje når roboter og kunstig intelligens i stadig større grad tar over oppgaver fra oss mennesker? Automatisering, robotisering og kunstig intelligens er tematikk som hos mange, ikke unaturlig, lokker fram bekymring og urolighet. Og økonomer og teknologieksperter tror dette er en tematikk som kommer til å bli mye mer relevant i årene framover.

Økende behov for regulering av teknologien
Mange bedrifter satser på storstilt automatisering og robotisering, og forskere tror en økende grad av arbeidsoppgaver i framtiden kan bli overtatt av roboter og kunstig intelligens. Det er for eksempel beregnet at automatisering kan føre til at 1 av 3 norske jobber forsvinner. Dette gjelder ikke bare manuelt arbeid eller industriarbeidsplasser, men også innen sektorer som regnskap og finans. En mulig respons som har blitt foreslått er å skattlegge bruken av roboter, kanskje kombinert med en form for borgerlønn.

Legitime bekymringer
I tillegg til redusert økonomisk trygghet for mange arbeidstakere kommer andre bekymringer, relatert til sikkerhet. Kan vi stole på selvkjørende biler? Er industriroboter trygge? Vil en framtidig superintelligens bety økt velstand og velferd, eller slutten på menneskeheten? Som en respons på denne typen bekymringer stemte Europa-parlamentet i februar for politisk regulering av og etiske standarder for utviklingen av stadig mer autonome roboter. Saken kom opp etter at parlamentets Legal Affairs Committee i en rapport skrevet av Mary Delvaux advarte om et økende behov for regulering av en teknologi som i stadig større grad gjør det mulig for roboter å operere autonomt og som i framtiden kan åpne for selvlærende systemer.

LES OGSÅ: Fred nok i Colombia for norsk næringsliv

Egen juridisk status for roboter
Europeiske politikere har i første omgang vært bekymret for at stadig mer intelligente roboter skal ta jobbene fra mennesker. På litt lengre sikt har flere forskere advart mot utviklingen av såkalt superintelligens vil kunne skade menneskeheten, dersom den ikke er programmert riktig. For å unngå dette vil altså EU-politikerne innføre reguleringer på utviklingen av industriroboter, selvkjørende biler og kommersielle droner. Delvaux ønsker også en egen juridisk status for roboter. EU-kommisjonen har blitt bedt om å foreslå et regelverk og å sikre like standarder i alle EU-land.

Mottiltak mot helautonome våpensystemer
Det er uten tvil behov for et fokus på disse saksfeltene, og det er positivt at det legges fram forslag om hvordan de bør håndteres. Men det er også en annen side ved dette sakskomplekset som ikke i like stor grad blir berørt i debatten, hvor det også er behov for internasjonal støtte om juridiske mottiltak: helautonome våpensystemer eller draps-roboter. Dersom menneskehetens ve og vel står i sentrum, bør oppmerksomheten også rettes mot utvikling og bruk av denne typen våpensystemer, som kan velge ut og angripe mål uten menneskelig innblanding.

LES OGSÅ: Aldrimer.no: Sponsede aktivister for militarisering

Ansvar for folkeretten
Det er lite trolig at en drapsrobot vil være i stand til å respektere folkeretten, og uklart hvem som vil holdes ansvarlig for et overgrep begått av et slikt våpensystem. Et autonomt våpen vil kunne operere så raskt at et menneske mister muligheten til å registrere hva som skjer, og en situasjon kan raskt eskalere og komme ut av kontroll, uten at noe menneske har vært involvert i beslutningen om en konflikteskalering. Autonome våpensystemer vil kunne reagere på, og interagere med, hverandre på måter vi ikke forstår, med et utfall vi ikke har kontroll over. Og komplekse systemer med evne til selvlæring vil oppføre seg på uforutsette måter, med de konsekvenser det måtte ha. På toppen av dette kommer spørsmålet om det er moralsk riktig å delegere beslutninger som berører liv og død til en maskin.

Norge og EU henger etter
Kunstig intelligens, autonom teknologi og robotisering har enormt mange positive bruksområder, men det er også viktig å regulere hvordan denne teknologien utvikles og brukes. Og utviklingen av helautonome våpensystemer bør uten tvil være blant trendene som vekker bekymring. I år starter formelle samtaler i FNs konvensjon for visse konvensjonelle våpen, hvor Norge er statspart, om drapsroboter. Mange land har allerede bedt om et internasjonalt forbud mot denne typen våpen, men Norge og EU-landene som er bekymret for utviklingen og bruken av roboter og kunstig intelligens er ikke blant disse.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.