Partido Popular (PP), som sitter med makta i det kriseherjede landet ønsker å innføre Europas mest restriktive abortlov, og bli møtt med store protester både fra liberale krefter i partiet, EU-politikere, og venstreopposisjonen i landet.
Det høyrepopulistiske partiet Partido Popular, som har rent flertall i regjeringa, står ovenfor et dilemma. Den liberale fløyen ønsker ikke abortforbud, mens den konservative fløyen, som har sterke bånd til den katolske kirken, presser hardt på for den nye loven. Paradokset er noe mange europeiske høyreparti må forholde seg til.
Partido Popular ble grunnlagt av Francisco Francos tidligere turismeminister. Det er ikke lenge siden landet var et fascistisk diktatur, og landet er fortsatt svært konservativt. Den katolske kirken har en stor rolle i samfunnet, og i politikken også. PP lovet å lede landet trygt gjennom den økonomiske krisa, men forskjellene blir ikke mindre, og det kuttes stadig mer i velferden.
Spania har ikke hatt selvbestemt abort i mer enn 3 år. I 2010 fikk sosialistpartiet, som da satt i regjering, gjennom selvbestemt abort til og med 14. uke. Før dette hadde landet en meget restriktiv lov fra 1985, der man kunne få godkjent abort i tilfeller der kvinnen hadde blitt voldtatt, ved misdannelser i fosteret, eller ved fare for kvinnens liv eller psykiske helsetilstand. Med det nye lovforslaget vil ikke misdannelser i fosteret være gyldig grunnlag for abort. Dermed er den nye loven mer restriktiv den den fra 1985, og vil bli en av de mest restriktive abortlovene i Europa.
Dette har skapt sterke reaksjoner i Europaparlamentet, som domineres av liberale krefter. PP svarer med at de ikke vil bøye seg for EU, men gjennomføre det som er best for Spania. Også fremtredende politikere i den mer liberale fløyen av partiet har uttalt at de nekter å bøye seg for partipisken.
I forkant av lovendringen i 2010 protesterte titusenvis av spanjoler mot selvbestemt abort, mange av dem unge folk. En meningsmåling gjort i fjor viser at 81 prosent av befolkninger er mot en slik type endring i abortloven. Samtidig er 70 prosent av den spanske befolkningen katolikker. Katolisismen gir hverken kvinner rett til abort eller skilsmisse.
Blir denne loven vedtatt, vil det ramme de fattige hardest. Med en ungdomsledighet på 50 prosent, og kutt i velferdstjenester og trygdeordninger, vil mange spanske kvinner hverken ha råd til å reise utenlands for å gjennomføre abort, eller gi barna sine en oppvekst på et nivå over fattigdomsgrensa. I spørsmålet om det er rett eller galt å abortere bort et barn med fysiske eller psykiske utviklingshemninger, er det store uenigheter, også her i Norge. Her handler diskusjonen om hvorvidt alle leger må gi henvisninger til abort. Et lite mindretall av befolkningen er abortmotstandere. Vi har heller ikke statskirke lenger, og færre og færre er praktiserende kristne.
Allikevel må man se det i en sammenheng. Situasjonen i Norge og Spania er så forskjellige, og situasjonen i Spania gjør det vanskelig nok for mange kvinner bare å forsørge seg selv.
Abortdebatten har dukket opp her hjemme også. Holdninger som vi trodde hørte fortida til har vist seg hos mange, også unge folk. Spania er et konservativt land der religion har en mye større plass i samfunnet enn den har her hjemme, men allikevel kan man trekke paralleller til diskusjonen om reservasjonsrett. Politikken er i endring, og det blir interessant å se hva som skjer framover.
