Hvis jeg skulle spekulere, ville jeg påstått at det Prince brydde seg desidert mest om var musikk og hvordan den skulle spres.
Men hvorfor skal jeg egentlig spekulere? Prince var en av de mest opake, mystiske, enigmatiske og private stjernene som noen gang har levd. Derfor gir det liten mening i å spekulere i hans personlige meninger, politiske ståsteder eller verdier. Prince var et ikon i ordets rette betydning. Et ikon er et enkel representasjon av noe, som mennesker finner mening i ved tolke dem på sin personlige måte.
Her er min.
Kunsten å gi faen
Jeg har selv vært så heldig å ha sett Prince spille to ganger, men jeg tilhører en generasjon som liker det lille geniet fordi foreldrene mine hørte på hans musikk. Jeg oppdaget Prince etter hans storhetstid, så for meg skjedde alle hans hits og bortgjemte perler og garderobevalg samtidig. Enten det var fra Controversy eller Symbol fremsto Prince sine mange inkarnasjoner derfor som et hav av mulige måter å presentere seg selv. Men det er et par ting en ung mann burde være klar over om de de ønsker å emulere den lilla legenden. Selv om Prince har vist deg at det finnes mange riktige måter å være mann på, vil du raskt møte mange trangsynte, livredde menn som viser hvordan man kan gjøre det feil så snart du begynner å bryte de maskuline kjønnsnormene. Jeg skal ikke påberope meg å forstå hvordan det er å være noe annet enn en heterofil cismann, men til heterofil cismann å være, har jeg ganske god kjennskap til homofobe skjellsord og fornærmelser. Det har ikke alltid vært like hyggelig, men det så aldri ut til at Prince ga noe som i hele tatt vagt kunne minne om faen, og jeg skal ikke være noe verre.
LES OGSÅ hvordan ting kan utarte når populærkulturen får være med på å diktere virkeligheten
Prince har dermed lykkes i, tross en del en motstand fra de mer trangsynte, å ha en stor befriende påvirkning på min maskulinitet.
Da jeg ble voksen oppdaget jeg at Prince var gaven som fortsetter å gi. Jeg kan nå sette større pris på den innovative musikken og lekne blandingen av sjangre, samt på tekstene om rase, spiritualitet og begjær.
Ydmykhetens manndom
Hvordan portretteres begjær i Prince sine låter? Prince sin musikk handler ofte om ønske om å hengi seg til den du begjærer. Låtene handler om menn som setter pris på autonome, seksuelt frigjorte kvinner. Begjæret kommer ikke fra et ønske om dominans, men fra gjensidig entusiasme, hengivenhet og respekt.
Det kanskje tydeligste eksemplet er Prince sitt mest berømte verk, nemlig filmen Purple Rain. I denne oppvekstfortellingen møter vi den deilige drittsekken The Kid, spilt av Prince. The Kid er omringet av machomenn. En slesk rival, en kynisk klubbeier og en voldelig, konebankende far. I begynnelsen av filmen manipulerer han kvinnen han er forelsket i, slut-shamer henne fra scenen og slår henne til og med når hun uttrykker selvstendighet. I tillegg ignorerer og latterliggjør han sine kvinnelige bandkamerater. Det er stort sett bare mora han ikke behandler dårlig. Gjennom The Kids reise fra gutt til mann er han nødt til holde sine løfter og ta innover seg at kvinnene i hans liv både har egne ønsker og ambisjoner og at de har noe å lære ham.
For meg har Ikonet Prince hatt betydning både i stil og substans. Stilmessig er et av mine hovedmål i livet å være halvparten så fabelaktig flott som ham, uavhengig av hva konservative høyrefolk eller trauste venstrefolk måtte mene om det. Og når det gjelder det relasjonelle, har Prince vært en som viser at kjærlighet kan handle om respekt fremfor dominans og at sex er noe man deler, ikke noe man tar eller manipulerer ut av folk.
Uavhengig av hvilke aspekter ved Prince som har appellert til oss, kan vi alle være enige i at vi er priviligerte som har vært i live i en tid der han lagde musikk.
Thank you for your extra time, Prince. Hvil i fred.
