Gambia – The smiling coast of Africa, er godt kjent av nordmenn. Siden 60-tallet har vi feriert der. Vakre strender, sol, varme, billig og alltid smilende vennlige gambiere. Noen av de lærte seg sogar norsk når de jobbet på hotellene. Mange gambiere har også jobbet på norske skip.
18. februar 1965 ble Gambia selvstendig med Dawda Jawara som president.
Landet hadde da vært britisk koloni siden 1894. Årene som fulgte var ikke problemfrie, og kritikken mot den sittende president Jawara økte med årene.
Særlig gjaldt dette korrupsjon. Bygging av veier, skoler, sykehus og som mange av oss nordmenn kjenner til – flyplassen var ikke akkurat topp moderne. Når du gikk av flyet ,så måtte du leite gjennom en haug av kofferter for å finne din. Vi kan jo le litt av det i dag, men at folket lurte på hvor pengene ble av er fullt forståelig.
LES OGSÅ om den gambiske bosslady, en kvinne med penger og makt
His Excellency Sheikh Professor Alhaji Dr. Yahya A.J.J. Jammeh Babili Mansa
Gambiere er et tålmodig og rolig folk. Og dette utnyttet nok Jawara og hans like, men hans etterkommer har nå strekt strikken for langt. I 1994 ble Jawara kastet ved et millitærkupp ledet av den tynne, hengslete soldaten Yahya Jammeh, som ironisk nok er født i 1965 frigjøringsåret for Gambia, i byen Kanilai. Yahya Jammeh tok makten, men lovet frie demokratiske valg samt få en slutt på korrupsjonen. For å gjøre en lang historie kort, så sitter fortsatt Jammeh med makten 22 år etter og heter nå intet mindre enn; His Excellency Sheikh Professor Alhaji Dr. Yahya A.J.J. Jammeh Babili Mansa. Du skjønner nå hvor dette bærer.
Det har vært 22 mørke år i Gambias historie. Vanskelige, om ikke umulige forhold for fagforeninger, kneblet opposisjon, mennesker som blir hentet ut av sine hjem om natten, av National Intelligence Agency (NIA) og som aldri kommer tilbake til sine kjære. Å bli arrestert i Gambia når det gjelder politiske forhold er ensbetydende med tortur. Mange ganger med døden til følge.
Forbudt å minnes de drepte
I studentopprøret 10.-11. april 2000 drepte sikkerhetsstyrkene 14 studenter, en journalist og det var mange hardt skadde. Den dag i dag er det ikke lov å arrangere noen form for samlet minnestund, eller å ha en minnedag for de døde. Dette har selvfølgelig gjort at i det lille landet med det store hjertet, så er det ingen demonstrasjoner, ingen som protesterer. For de vet alle så inderlig vel hva som venter i etterkant. Og det rammer ikke bare den som deltar. NIA kommer etter familien din også.
Torsdag 14. april ble Solo Sandeng, partisekretær i United Democratic Party (UDP), arrestert sammen med et 20-talls ungdommer, ved en fredelig demonstrasjon i Westfield, Serrekunda. Solo Sandeng kom aldri tilbake. Han døde under tortur av sikkerhetsstyrkene. Familien hans har måttet gå i skjul, for NIA leter etter dem også. Lørdag 16. april holdt opposisjonspartiet UDP en fredelig demonstrasjon og krevde at de arresterte ungdommene ble satt fri og at informasjon om hva som hadde skjedd med partisekretær Solo Sandeng ble offentliggjort. Sikkerhetsstyrkene brøt inn i demonstrasjonen, brukte tåregass for å spre demonstrantene og brukte vold mot dem som de fikk tak i. Partileder for UDP og menneskerettsadvokaten Ousainou Darboe ble arrestert sammen med flere ledende partimedlemmer.
Muslimsk stat, for å tekkes Saudi-Arabia
Men så skjer det plutselig uventede og utrolig fantastiske ting. Gambiere i diaspora begynner å prate i all offentlighet. På Facebook, på Youtube, på Twitter og de deler. Og de er mange og det kommer flere til. Plutselig snakkes det politikk. Vi vil ha frihet! Vi vil ha landet vårt tilbake! Hashtaggene popper opp #NewGambia2016 #GambiaRising #JammehMustGo.
LES OGSÅ hvorfor det er så lett å selge en krig mot afrikanske og muslimske land
Frykten for sine nære i hjemlandet er nok der, men sinne og frustrasjonen har tatt over. For som en sa; ”Vi har ingen ting å tape, for vi har mistet alt”.
Diktator Jammeh har stjålet penger fra næringsdrivende og banker, drept, drevet folk på flukt, kuttet bånd til EU og IMF. Knyttet bånd med blant andre Gadaffi i Libya. Og det siste stuntet var å erklære Gambia som muslimsk stat, som et forsøk i å tekkes Saudi Arabia og få pengestøtte derfra.
Det har den siste uken vært demonstrasjoner og støttemarkeringer mange steder. Blant annet Paris, London, Edinburgh, Dakar, Stockholm, Seattle, Berlin og denne listen vil bare vokse. Dette er og har vært veldig viktig for de som bor i Gambia, for der har det også skjedd store ting.
Sikerhetsstyrkene ser på protester
Mandag 25. april var det rettsmøte for Ousainou Darboe og de andre arresterte. Utenfor The Banjul High Court var det stort oppmøte. Ung og gammel, kvinne og mann som ropte FREEDOM! FREEDOM! DARBOE FOR PRESIDENT! Sikkerhetsstyrkene og politiet stod helt rolig å så på.
I dag har det vært nytt rettsmøte og ny demonstrasjon i Banjul. Det kom faktisk så mange at det var en endeløs bilkø for å komme inn til byen. Den Gambiske Advokatforeningen var også på vei for å vise sin støtte til Darboe. De parkerte likeså greit bilene sine i veikanten og gikk inn til byen for å komme frem i tide. Slikt har aldri skjedd i Gambia, så vi er vitne til historie nå. Nok en gang har internett vist seg å være en viktig medvirkende faktor til forandring.
Den unge gambier har per i dag ikke de store fremtidsutsiktene. Det finnes ikke arbeid og kvaliteten på utdanningen er veldig dårlig. Uten jobb, kan man ikke stifte familie og de unge blir bare sittende å vente. Dette må snu.
Utviklingen de siste to ukene gir håp for fremtiden, og måtte det gå fredelig for seg.
