Kan vi sammenligne vår tid med nazismens fremmarsj på 1930-tallet?

FOTO: Ramponert butikk etter krystallnatten 1938.

Også jødeforfølgelsen i mellomkrigstiden startet det små. Vi må ta til motmæle mot dagens grumsete ytringer.

Ulf-Terje Nyheim Eliassen
Om Ulf-Terje Nyheim Eliassen (7 artikler)
Ulf-Terje Nyheim Eliassen er nylig avgått ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han har tidligere vært plasstillitsvalgt, leder for LO Hammerfest og ungdomstillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund avd 9 Nord (Troms og Finnmark).
Boka «Nazismen», av Laurence Rees, går i dybden på hvorfor nazismen fikk så stor oppslutning, med påfølgende katastrofale følger.

Jeg tar derfor utgangspunkt i denne og spør om dette kan skje igjen.

Tyskland da, Europa nå
Tyskland opplevde og følte på et nederlag og en ydmykelse fra verdenssamfunnet etter 1.verdenskrig. Det var stor arbeidsledighet, og økonomien var svært dårlig. Det var få lyspunkter å se.

Når en sammenligner historie, må en se etter sammenlignbare konturer og elementer. Europa har opplevd store økonomiske nedgangstider på grunn av finanskrisa. I de landene som har merket dette ser vi også sterkest fremvekst i høyreekstreme partier og organisasjoner som får bred støtte i befolkningen.

En felles fiende
I 30-tallets Tyskland fant nazistene en felles fiende, og det ble konstruert en rekke konspirasjonsteorier rundt jødene. En trussel mot den ariske rase, mente de.

Vi ser mange likhetstrekk i debatten om innvandrere i dag. De blir ofte beskyldt for å true samfunnet i form av kriminalitet, økonomisk byrde og konspirasjoner om å infiltrere og endre vår kultur til det negative.

Om en bruker ordet jødifisering av det norske samfunn eller det vestlige, ville nok de fleste steilet. Men i dag er utrykket islamisering eller snikislamisering et legitimt utrykk blant mange. Et uttrykk som ofte er brukt av våre fremste politikere.

En tid preget av håp
Det virkelig skumle er hvordan tidsvitner beskriver tiden under nazismen. Det var ikke grusomme skildringer om hvor fælt den vanlige tysker hadde det. De aller fleste beskrev tiden under nazismen som bedre og preget av håp. Og selv om mange visste mye  om jødeforfølgelsen, ble dette veiet opp mot at Tyskland under ett tross alt opplevde bedre tider.

Skal vi lære av historien, må vi våge å sammenligne med 30- og 40-tallet. Det er naivt å tro at vi ikke kan sammenligne nazismens fremvekst med dagens samfunn.

Ekstreme ytringer
Det som kanskje drar frem flest erindringer er retorikken og hatet som mange ytrer. Og i vår tid foregår dette spesielt på nett. Det foregår vedmistenkeliggjøring, ved bruk av ord som snikislamisering og islamisering eller generelle negative generaliseringer og konspirasjoner.

Vi opplever en utbredt legitimering av ekstreme ytringer. «La de fryse ihjel på grensa», «la de drukne». Det foregår en generalisering og fiendtliggjøring av hele folkegrupper, og det lages en sannhet om at muslimer støtter terror, voldtar og ikke ønsker å integrere seg.

Med legitimering mener jeg ikke nødvendigvis at folk synes det er greit med ekstreme ytringer om de blir spurt direkte. Jeg tenker på den tause forsamlingen som ikke sier fra, de som deler ukritisk fra nazistiske/rasistiske nettsteder eller trykker «like» på ulike rasistiske og hatefulle kommentarer. De bidrar.

Også jødeforfølgelsen startet i det små
Det samme skjedde også under jødeforfølgelsen, selvfølgelig i en mye større og systematisert skala. Men det startet i det små. Ved å frastøte jødene fra samfunnet førte dette til segregering. Jødene selv ønsket å integrere seg og ta del i samfunnet, men dette ble selvfølgelig vanskeligere etter hvert som nazistene fikk mer makt. Retorikken vi ser mye av i dag fører ikke til integrering, men vanskeliggjør nettopp denne.

At vi har utfordringer innenfor enkelte kulturer, om det er blant innvandrere eller andre grupper som allerede er her, er ikke til å stikke under en stol. Men da må vi heller finne hensiktsmessige og effektive virkemidler for dette. Kunnskap og inkludering  et bedre virkemiddel enn å støte folk vekk ved å generalisere på hele grupper. De som bryter lov, skal selvfølgelig straffeforfølges, men da må vi ta hvert enkelt tilfelle.

Vi må ta til motmæle
Det er vondt å sammenligne en slik sår historie, men skal vi lære av den må vi våge å ta innover oss hvordan den faktisk var og se likhetstrekkene til i dag. Desto oftere slike hatefulle og rasistiske ytringer blir stående uimotsagt, desto mer blir de stille akseptert i samfunnet. Det fører i hvert fall ikke til bedre integrering.

Vi må si fra og ta til motmæle, slik at grumsete holdninger blir røsket opp med roten, først som sist.

Vi skal fortsatt kunne ta debatten om hvor mange innvandrere landet kan ta i mot, eller om hvilke verdier vi ønsker å ha. Men vi vil gå i feil retning om vi skaper et fiendebilde ved å generalisere eller konspirere. Vi vil komme så mye lengre om vi klarer å holde debatten på et saklig nivå og dempe den skarpe tonen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.